Sør-Norge blir flest på Sametinget: – En utfordring for valgsystemet

Tidligere har valgkretsen Ávjovárri, som blant annet dekker Kautokeino og Karasjok vært størst på Sametinget

Men slik blir det ikke under høstens valg.

Sør-Norge valgkrets er den største i areal, og nå skal de ha flest representanter på Sametinget. Kretsen dekker nesten hele Norge sør for Trøndelag.

Under en lytring-debatt ble det diskutert «skal søringene bestemme over Sápmi?».

– Utfordring for valgsystemet

Aina Borch er partisekretær for Nordkalottfolket og sier til NRK at det er fint at folk har tatt sin samiske identitet på alvor og har meldt seg inn i manntallet, men:

– Samtidig tenker jeg at det er en utfordring for valgsystemet vårt at det store Sør-Norge-området, som har veldig mange potensielle manntallsførte går forbi og nå tar mandater fra Ávjovárri.

På grunn av Sør-Norges økning vil Ávjovárri faktisk miste en representant, eller et såkalt mandat til dem.

Det betyr at av totalt 39 representanter på Sametinget vil Sør-Norge få syv, mens Ávjovárri får seks.

– Det som er utfordrende nå er at Sametinget har en så stor innflytelse på spesielt arealpolitikken i nord, og da også samfunnsutviklingen, sier Borch og fortsetter:

– Hvis det er sånn at de som bor i byene og i Sør-Norge skal få flertall og kunne bestemme over om det skal bygges veier eller kraftlinjer, eller andre typer installasjoner som gjør at vi kan bygge gode samfunn i nord, så kan jo det fort bli ei utfordring.

– Ganske like holdninger

Jonas Stein mener det både er en interessant problemstilling, men også viktig at Sametinget er klar over at det kan finnes en potensiell konflikt der.

I fremtiden kan man kanskje se for seg at samene i sør og nord vil kunne få ulike politiske ønsker. Det kan skape en utfordrende situasjon, forklarer Stein. Men slik er det ikke akkurat nå.

– Forskningen vår viser at bysamene ofte har ganske like holdninger til de fleste spørsmål som innbyggerne i Kautokeino, Karasjok eller i Tysfjorden har.

Stein deltok på debatten «skal søringene bestemme over Sápmi?» og på spørsmål fra NRK om han tror det vil skje er svaret:

– Nei da, jeg tror ikke det blir å skje med det første. Men manntallet har vokst veldig, veldig mye de siste ti årene.

– Men hvilke områder er det «bysamer» og samer i for eksempel Kautokeino er mest uenige om?

– Det spørsmålet de er mest uenig i er om Indre Finnmark har for mye makt i samepolitikken. Der er det ikke overraskende at innbyggere i Kautokeino og Karasjok ikke er så enig i den påstanden, men der er faktisk bysamen uenig.

– Reindrifta det handler om

Skuespiller Karoline Garvang bor nå i Oslo og meldte seg først inn i manntallet i voksen alder.

Da Garvang skulle stemme for første gang var vanskelig for henne finne et parti, sier hun.

– Jeg følte jo kanskje at det var litt få partier som jobber for saker for sånne som meg, som ikke alltid har identifisert seg som samisk, og som ikke har vokst opp med det samiske hjemme.

Garvang fortsetter:

– Det var jo viktig for meg når jeg skulle stemme. Så da ble det veldig vanskelig. Jeg følte veldig at her er det mest reindrifta det handler om.

Foreslår nå endring

Tilbake hos Aina Borch i Nordkalottfolket sier hun at de allerede i desember 2022 foreslo en endring for valgsystemet for Sametinget, forklarer Borch.

De mente Sør-Norge burde få «et tak», altså en maksgrense på hvor mange representanter de kan ha på Sametinget. Og at Ávjovárri får «et gulv», altså en minimumsgrense på antall representanter.

Aina Madelen Aslaksen er 1.-kandidat for Norske Samers Riksforbund i Sør-Norge og sier til NRK at partiet ikke har noe vedtak som handler om fordelinger av representanter per nå.

Hun sier hun ikke har noen sterke meninger om Borchs forslag, men mener det er avgjørende at stemmene som avgis ved valget teller like mye i Sør-Norge som i nord.

– Sør-Norge kan ikke begrenses for mye bare fordi det er utenfor Sápmi, vi har utrolig mange viktige samiske stemmer her som også må bli hørt, forteller Aslaksen.

– Nordkalottfolket står støtt

Nordkalottfolket har selv bistått «medsamer» å melde seg inn i manntallet. På spørsmål til Borch om partiet nå angrer seg for at de har gått i bresjen for å få flere til å melde seg inn er svaret tydelig:

– Jeg tenker at Nordkalottfolket står støtt i at vi oppfordrer de som har samisk slekt og føler seg, eller oppfatter seg som samisk, tar sin identitet og engasjerer seg i det samiske demokratiet, sier Borch.

– Det er ingen grunn for oss til å angre på at det har blitt sånn. Men vi må diskutere hvordan vi organiserer det samiske demokratiet fremover.