– Det bare fortsetter og fortsetter, sier Lars Mytting til VG.
I 2011 kom boken som snudde opp ned på livet hans. Han trodde bare han ga ut en bok for spesielt interesserte: En bok om ved, hugging, stabling og tørking.
Nå har han for lengst slutte å telle antallet solgte bøker – og på spørsmål om hvor mye han har tjent på «Hel ved», sier han:
– Nei, det aner jeg ikke.
– Men en ting er sikkert: Den har betydd mye. Da boken kom ut var jeg blakk, min roman nummer to solgte dårlig, jeg hadde ikke stipend – og kunne ikke skrive på heltid. Suksessen med «Hel ved» gjorde at jeg kunne bli forfatter på heltid. Den gjorde at jeg kunne bruke god tid på «Svøm med dem som drukner», forteller Mytting.
Forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim i Kagge beskriver det slik:
– «Hel ved er fortsatt et av de største – om ikke det største – bokfenomenet i nyere norsk historie. Boka ble også helt overraskende en bestselger i både Sverige, England, Nederland, Tyskland, USA og New Zealand, sier hun og legger til:
– Boka traff ikke bare tidsånden, men en nerve i den norske ursjelen. Den representerer lengselen etter det nære, enkle og opprinnelige, og det er mer aktuelt enn noensinne.
Og i september, 14 år etter, kommer altså «Hel ved II».
Egentlig skulle Mytting bare piffe opp den første utgaven litt, men så ballet det på seg så mye at de nå kaller det «Hel ved II».
– Ja, den ble dobbelt så stor som originalen på 160 sider – men du får også den gamle boken på kjøpet. Jeg skulle egentlig bare oppdatere boken med tall og modellbetegnelser og slike ting, men så skjer det noe når jeg begynner å skrive. Det er så artig!
– Jeg har jo stillfaren hugget min egen ved hver vinter siden originalen kom ut. Hver gang har jeg spurt meg selv: Er dette med i boken? Og jeg har opp gjennom fått mange hundre brev og mailer fra folk som forteller hvordan de gjør det. Nå har jeg prøvd ut alt sammen, det er vel bare et par ting i den nye boken jeg selv ikke har testet av praktiske årsaker, sier Mytting.
Har du lest «Hel ved»?aJabNeiI den nye boken går han også inn i rentbrennende vedfyring, samisk ildkultur, friluftsbålet og ikke minst den økende beredskapsproblematikken.
– Jeg tror suksessen til «Hel ved» bunner i én enkel ting: Ild og varme – og det å holde seg varm er noe så urgammelt, det sitter som en refleks i alle mennesker.
– Og i utrygge tider, der vi må tenke på selvforsyning og være rustet mot små eller store kollapser, så er jo nettopp det å kunne ha et vedlager noe av det sikreste og mest betryggende du kan ha. Det funker uansett.
Les også: Fått med deg? «Søsterklokkene» blir TV-serie: – Storslagent og dyrt!
Mytting sier dette er noe av grunnen til at han skriver sakprosa – i tillegg til skjønnlitteratur:
– Det handler om å spore opp de bitene av kunnskap som gjør en ganske stor forskjell. Nå som vi ikke har nedarvet kunnskap og arbeid fra generasjonene før oss, må vi ty til bøkene. En god sakprosabok skal få deg til å få lyst til å gå ut og mestre og få til noe.
– Gå ut og hugge ved?
– Ja! Med skikkelig god sakprosa skjer det noe mellom leser og tekst – en trang til å iverksette ting i praksis.
Mytting forteller at sist han og agentur telte, hadde han solgt 650.000 eksemplarer av «Hel ved», nå anslår han minst 800.000.
– Vi har ikke telt på en stund, ler Mytting.
Boken ble sist oversatt til japansk og koreansk – og da Mytting nylig var på bokturné på New Zealand for å lansere siste bind i «Søsterklokkene»-trilogien, troppet det også opp mange «Hel ved-fans.
– Du vet, det var en lang periode jeg var veldig lei av hele boken, sier han og forklarer:
– Jeg hadde sikkert gjort over 200 internasjonale intervjuer om den. Boka sluttet å være en bok, den ble et fenomen, og jeg ble bokens maskot.
– Jeg ville unngå å bare være en vedfyringsfigur. Så det var en lang periode jeg ikke orket å ta i det.
Men nå har han funnet tilbake til gleden – og han er entusiastisk rundt både ny bok og det som har skjedd med «Hel ved» på teaterscenen. I starten av august spilles «Heil ved» utendørs på Myttings hjemsted Ringebu – i regi av Peer Gynt-festivalen – og stykket har gått sin seiersgang på Det Norske Teatret med musikk av Stein Torleif Bjella.
– Jeg skal ikke undervurdere hvor stor betydning denne boken har hatt for meg – og for skjønnlitteraturen min. I utlandet har den banet vei for romanene mine.