– Skulle være trygt

6 hours ago 2

Som den første av arbeiderne forteller han nå om hvordan de ble bedt om å ignorere gassalarmene en natt i april.

– Det er blitt mindre og mindre fokus på sikkerhet de siste årene, sier Gerhard Nelson (61).

VG kan nå fortelle hva som skjedde da han og kollegaene på Equinor-anlegget på Melkøya ble utsatt for en mystisk gass i april i år.

Nelson bryter tausheten fordi han mener episoden er et eksempel på den negative utviklingen i bransjen.

Tyskamerikaneren har en variert bakgrunn. Tidlig i livet var han fallskjermjeger for det tyske forsvaret i Somalia, Albania og Kosovo, og ble belønnet med æresmedalje for sin innsats.

Etter det har han blant annet jobbet som livvakt for politikere og vært maler.

De siste syv årene har han jobbet med sikkerhet i oljeindustrien og på verft. Og han er bekymret for det han har sett i løpet av den perioden.

Reglene i bransjen er gode, men det er praksisen som betyr noe – og den varierer veldig, mener Nelson.

– Det startet med at den ene kollegaen min fikk utslag på gassmåleren sin, på et nivå der vi skal trekke oss ut av området og vente på avklaring før vi jobber videre, forteller Nelson.

Han snakker om kvelden 9. april på Equinor-anlegget på Melkøya. Han og tre kollegaer gikk gassvakt den natten, som innebar at de vekslet på å patruljere en del av øya, mens de bar med seg én gassmåler på deling.

Både han og kollegene er innleid gjennom et bemanningsbyrå.

Det Nelson forteller i denne artikkelen, er basert på en skriftlig rapport og en kollega lagde kort tid etter hendelsen.

Nelsons fortelling stemmer også overens med en intern Equinor-rapport VG har fått tilgang på.

Hva gjør en BES-vakt

BES står for brann, entring og sikring. Det er vakter i industrien som skal sørge for ekstra sikkerhet.
I olje- og gassbransjen gjør BES-vakter ting som å:
* Ta gassmålinger for å oppdage farlige gasser eller mangel på oksygen i luften.
* Følge med på arbeidere som jobber inne i rør eller tanker, så de kan handle raskt om noe går galt.
* Overvåke arbeidsplassen og reagere raskt som en første beredskapslinje ved brann eller gasslekkasjer.
* Forsikre seg om at de som jobber i området kjenner farene og vet hva de skal gjøre.

Da alarmen gikk, ga de beskjed via radioen.

Til svar fikk de at den som var ansvarlig for området, en Equinor-ansatt, skulle komme dit om 30 minutter.

Først halvannen time senere kom den Equinor-ansatte til stedet.

– Han tok en måling uten utslag. Da skulle det være trygt å jobbe der, sa han.

Tips oss

Har du et tips til VG i denne saken? Hvis du ønsker det, kan du være anonym.

Markus Tobiassen

+47 902 03 279

Rolf J. Widerøe

Martin Folkvord

+47 986 94 091

Nelson forteller at han påpekte for den ansatte fra Equinor at gassmåleren ikke målte alle typer gass, bare såkalte VOC-gasser.

Svaret han fikk, var at alle gasser var VOC-gasser, sier han.

Det er feil.

– Det fikk meg til å lure på om han hadde den nødvendige opplæringen for å utføre riktig gassmåling. Da jeg stilte ham spørsmål, hevet han stemmen, var avvisende og rettet alle svarene til kollegaen min. Jeg vet ikke om det var fordi norsken min ikke er perfekt eller om det var noe annet, sier tyskamerikaneren.

Nelson forteller at den Equinor-ansatte til slutt sa at det var en feil med deres gassmåler som hadde fått utslag, før han ga dem sin og ba dem fortsette skiftet sitt.

I løpet av runden til Nelson og kollegaen hans, ble kollegaen dårlig.

Hun luktet maling, huden sved og hun fikk vondt i hodet, gjengir 61-åringen.

Nelson trodde kollegaen var i ferd med å få influensa. Selv var det eneste han merket at det brant på tungen, som om han hadde spist chili.

I ettertid bebreider han seg selv for at han, som har mer erfaring enn kollegaen, ikke forsto at dette var symptomer på at hun hadde fått i seg gass.

To andre kollegaer kjente også en lukt og rar smak i munnen da de gikk sin patrulje etterpå. De ba den Equinor-ansatte gjøre nye målinger for å være på den sikre siden. Men dette ble ikke gjort, ifølge en intern Equinor-rapport VG har fått tilgang på.

De to kjente at lukten ble sterkere, og gassmåleren ga på nytt utslag. Da var målingen nesten tre ganger så høy som første gang.

Equinor ble varslet igjen – og igjen konkluderte Equinors ansvarlige for området med at det var trygt å fortsette å jobbe.

Resultatet ble at Nelson og kollegaene fortsatte å jobbe i området i syv timer etter at gassalarmen gikk første gang.

Equinor ønsker ikke å kommentere noe av hendeslesforløpet Nelson beskriver, men viser til at det pågår en gransking.

Dette sier Equinor om gasshendelsene

Talsperson Ellen Marie Skjelsbæk sier til VG:

– I april 2025 ble Equinor varslet om medarbeidere som har følt seg uvel på vårt anlegg i Hammerfest. Det tar vi på største alvor og følger tett opp.

– I denne hendelsen var det periodevis utslag på gassmålere (CUB-målere), og det ble gjort undersøkelser ute i felt med ekstra målere for å finne ut om det var gasser på avveie. Det var ingen utslag på våre stasjonære målere og det ble ikke gjort funn som gir indikasjoner om hva som kan være årsaken eller hvilke typer gass som har gitt utslag.

– Etter denne hendelsen besluttet vi derfor å granske hendelsen og se den i sammenheng med hendelser fra sommeren 2024. Gransking er et viktig verktøy for å kunne dukke dypt ned i hendelsene, vurdere tiltakene som er iverksatt og vurdere om tiltakene har vært tilstrekkelige. Granskingen er per nå ikke konkludert.

– Equinor har hatt tett samarbeid med leverandører og underleverandører, og verneombud og bedriftslege er involvert i arbeidet med å undersøke hva som har skjedd.

– Vi tar disse hendelsen på alvor. Alle skal ha en trygg og sikker arbeidsdag på våre anlegg.

De neste to døgnene ble arbeiderne gradvis sykere.

Ingen sendte Nelson og kollegaene til legevakten da de fortalte om det som hadde skjedd, forteller tyskamerikaneren.

Dagen etter meldte en av dem at de ønsket en helsesjekk, men da fikk vedkommende beskjed om at det ikke kunne skje før de hadde skrevet en rapport, forteller Nelson til VG.

Selskapet Aibel, som har leid inn Nelson, ønsker ikke å kommentere disse opplysningene, men viser til at det pågår en gransking.

Dagen etter det igjen, to dager etter gasshendelsen, ble han og kollegaene invitert på et møte med ledelsen for å snakke om det som hadde skjedd. De fikk servert vafler og brus.

Deretter kom de seg endelig til legevakten.

Da var det allerede for sent å gjøre flere tester som kunne sagt noe om hvilken gass de hadde fått i seg.

Legene fikk høre om en rekke symptomer, blant annet:

Hukommelsessvikt
Sterk hodepine, kvalme og svimmelhet
Hud som løsnet fra ganen og falt ned i klumper
Neseblod
Mistet smaks- og luktesans
Brennende smerter i hals, lunge og mage

Nelson har i etterkant av hendelsen slitt så mye med hodepine at han er sykmeldt, men han kan ikke si sikkert om det er på grunn av gassen.

De mest alvorlige symptomene var det kollegene hans som fikk.

Nelson har sladdet kollegaenes navn i det skriftlige hendelsesforløpet han har delt med VG.

VG har bedt selskapet de var leid inn til, Aibel, om å formidle en intervjuforespørsel til kollegaene hans som også ble utsatt for gassen. Selskapet har ikke gjort det.

Når Equinor får tilsendt Nelsons uttalelser, sier talsperson Ola Morten Aanestad at måleren Nelson og kollegene hadde ikke er en gassmåler – den måler bare mulige gasser, som så kan følges opp med ytterligere målinger med en annen og mer presis måler. Produsenten av måleren beskriver den derimot som en gassmåler, og skriver at den gir «tidlig varsling om farlige gasser [...] før farlige konsentrasjoner oppstår».

Nelson sier han ikke ønsker å peke fingre, men at han vil bidra konstruktivt til at ting skal bli bedre.

Han tar opp tre hovedbekymringer:

1. Å stanse arbeid i olje- og gass av hensyn til sikkerhet koster enormt mye penger

En boligbygger kan tape mye penger om byggeplassen må stenges midlertidig, men det er ingenting mot summene man opererer med i olje- og gassbransjen.

– Jeg opplever at det er blitt viktigere å holde produksjonen i gang på anleggene heller enn å stanse for å være føre var, som retningslinjene sier at vi skal. Der må bransjen bli bedre, sier Nelson.

VG fortalte tidligere i juni om en arbeider som sa fra om det han opplevde som farlige arbeidsforhold på Melkøya – og fikk et spark i leggen av sjefen sin til svar.

Ifølge forklaringen til lederen var sparket ment som et «hint-spark» for å få arbeideren til å forstå at de risikerte å måtte stoppe arbeidet om han snakket høyt om dette.

Equinor kjenner seg ikke igjen i det Nelson beskriver.

– Sikkerheten til personell skal alltid komme først. Vi er tydelige overfor alle som jobber på våre anlegg, uavhengig av arbeidsgiver, om at de skal si ifra om arbeidsforhold som er utrygge eller sikkerhetsrisikoer de ser, sier talsperson Ellen Marie Skjelsbæk.

2. Innleide kan lettere fjernes om de sier ifra

61-åringen forklarer at veldig mange av de som jobber med sikkerhet på anleggene er innleid fra et bemanningsselskap. Det gjelder også ham selv. De jobber typisk to uker, før de er hjemme to uker, for så å reise tilbake igjen og så videre.

Ifølge Nelson er det ikke uvanlig å få beskjed om at man er «demobilisert» mens man er hjemme og venter på neste arbeidsrunde. Det vil si at man ikke trengs i neste perioden, og da mister man mesteparten av inntekten.

– Jeg vet om mange som har fått kjeft for å si ifra om ting som kan føre til at man må stoppe arbeidet. Som innleid lever man med frykten for å bli demobilisert, så hvordan skal man tørre å si ifra om et sikkerhetsproblem hvis man samtidig tror det kan koste deg inntekten?

Selskapet som har leid inn Nelson, fikk beskjed om at han hadde gitt et intervju til VG om gasshendelsene på Melkøya tirsdag denne uken.

Tre timer senere fikk Nelson en e-post der det sto at han er demobilisert.

Aibel sier til VG at Nelson ble fjernet fra jobben fordi aktiviteten på Melkøya trappes ned. At den beskjeden kom bare timer etter at de fikk vite om Nelsons intervju, er et «helt tilfeldig sammentreff», skriver kommunikasjonsrådgiver Christian Foder i en e-post til VG.

Equinor har ikke vært involvert i demobiliseringen av Nelson, men svarer på hans påstand om at ansatte kan være redde for å si ifra:

– Vi er tydelige overfor alle som jobber på våre anlegg, uavhengig av arbeidsgiver, om at de skal si ifra om arbeidsforhold som er utrygge eller sikkerhetsrisikoer de ser og uten frykt for negative konsekvenser, sier talsperson Ellen Maria Skjelsbæk.

3. Opplæringen er ikke god nok

Gassvakter som Nelson kalles på fagspråket BES-vakter. De har også ansvar for brannsikkerhet, og å passe på folk som befinner seg inne i tanker eller andre lukkede rom.

Nelson sier kurset man får for å bli BES-vakt på Melkøya involverer en gjennomgang av deres rutiner og oppgaver på Melkøya, men ikke lærer bort noe grunnleggende om hvordan man jobber som BES-vakt.

Aibel opplyser til VG at kurset er på rundt en time, men noen ganger er det så kort som 20 minutter, hevder Nelson.

– De haster gjennom et skjema for å få folk ut i arbeid.

Nelson fortsetter:

– To dagers kurs burde være et minimum. Og det er ikke akkurat å be om mye.

Både og Aibel og Equinor sier til VG at det kreves en rekke kurs for å få jobbe på Melkøya, deriblant et heldagskurs i sikkerhet. Dette gjelder alle arbeidere, og er ikke spesifikt for BES-vakter.

Aibel forteller også at de har en fadderordning, opplæring i hvordan man bruker gassmåler og kurset som Nelson viser til.

I tillegg stiller de grunnleggende kompetansekrav for nye BES-vakter de leier inn, skriver firmaets kommunikasjonsrådgiver Christian Foder i en e-post.

Her er fem grep Nelson ønsker seg for å bedre sikkerheten i olje- og gassbransjen

Alle som skal inn i trange rom, må ha gjennomgått en helsesjekk først. Dette vil hindre at for eksempel en person som tidligere har hatt hjerteinfarkt havner alene inne i en tank der det er vanskelig å få ham ut.
All opplæring bør skje på morsmålet til den ansatte for å sikre at sikkerhetsinformasjon er fullstendig forstått.
Alle arbeidsgivere må ha dokumentasjon på arbeidet som utføres og hva slags kjemikalier som bearbeides på arbeidsplassen. Dette kan være viktig i ettertiden dersom man blir syk.
Alle ansatte bør ha en årlig helsesjekk. For arbeidere på sokkelen gjøres dette annethvert år, men for ansatte på landanlegg som Melkøya og Mongstad gjøres det ikke.
Alle ansatte burde motta utskrift av alle journaler fra alle deres helsesjekker.

Read Entire Article