Sjino, sjole, sjøpe: Er kj-lyden borte?

Sjole, sjøpe, sjylling.

Nå går det sikkert kaldt nedover ryggen til ganske mange.

Den beryktede lyden kan vekke sterke følelser.

Å si «sj» isteden for «kj» spredte seg for alvor blant ungdom i storbyene allerede i 1980-årene, særlig i Oslo, Bergen og Stavanger, skriver Språkrådet.

Hvordan står det til med den i 2025?

Vi testet elevene på Nissen videregående skole.

Spores helt tilbake til 1964

Snart skal vi tilbake til studentene, men først: hvordan står det til med kj-lyden?

Helge Sandøy er professor i norsk språkvitenskap, og har skrevet bok om spredningen av sj-uttale for kj.

– De første tilfellene var blant noen ungdommer som var født i 1964 i Bergen. Men så begynte en å legge merke til at dette var noe som bredde om seg i Bergen. Og senere spredde det seg spesielt på Sør- og Vest-landet, og til Oslo.

Sandøy forklarer at den lille forskjellen mellom sj- og kj-lyden er grunnen til at noen blander.

– Det er veldig få språk på kloden vår som gjør forskjell på en sj -lyd og kj -lyd. Denne forskjellen er såpass liten at få foretrekker å ikke bruke den.

Kj-lyden er også en av de lydene barn lærer seg sist, skriver Språkrådet.

Derfor er lyden sårbar.

Kj-lyden har lenge vært diskutert, også på debatten tilbake i 2018.

Og det er ikke alltid like lett.

– Jeg føler litt at den har dødd ut

Elevene på Nissen videregående skole har inntrykket av at kj-lyden er på vei ut.

– Jeg føler litt at den har dødd ut i forhold til gammel språktradisjon, og at ungdom i dag bruker den mye mindre, sier Mikkel Skogøy Hansen.

I skolegården møter vi også Sara Brennmoe, som går siste året på Nissen.

– Jeg har egentlig ikke så mye forhold til det, bare at jeg tror jeg sier det feil, forteller Sara Brennmoe.

– Er det så farlig, da?

– Jeg tenker så lenge man forstår hverandre så er det ikke så farlig, fortsetter Brennmoe.

2000-fenomen

På Tåsen Seniorhus sitter Bjørg Saunes (85) og Edle Sund (73).

De synes det er viktig at unge bruker kj-lyden «riktig».

Bjørg Saunes, 85 år og Edle Sund, 73 år

– Jeg legger merke til det, så blir jeg litt irritert, sier Edle Sund, og fortsetter.

– Dette var det ikke noen problemstilling på 50 -tallet. Dette er jo et 2000 -fenomen.

– Jeg syns det er helt vemmelig å høre på. Vi skal snakke så riktig som mulig, syns jeg. Det sier jeg som en gammel lærer, forteller Bjørg Saunes.

Finnes det noe fasit?

– Vi har en sånn oppfatning om at vårt eget språk er det beste, jeg tror det er derfor det vekker så sterke følelser, forteller språkforsker Maria Evjen.

Evjen har nylig skrevet doktorgrad om hvor godt unge hører forskjell på kj-lyden og sj-lyden.

– Ungdommer klarer å si begge lydene. Så er det spørsmål om de bruker begge lydene i dagligtalen, det virker som at flere enn også jeg trodde, gjør det, forteller hun.

Selv om kj-lyden fortsatt finnes hos de fleste, mener forskeren at det ikke er noe fasit.

– Kjole eller sjole?

– For meg er kjole riktig. Mens for noen andre så er kanskje «sjole» riktig. Så det er ikke noen fasit, fasiten er det vi som språkbrukere gjør.