Seks unge kvinner: Dette bryr vi oss om før valget

Den siste tiden har det pågått mange debatter om hva norske unge norske menn er opptatt av. Frp er det største partiet blant menn under 30 år, viser en undersøkelse Opinion har gjort for Dagsavisen.

VG har spurt seks unge kvinner hvilke politiske saker de er opptatt av i 2025, og hva de vil stemme ved høstens stortingsvalg.

Bryr seg om rettferdighet

Julia Møst (21) har laget flere videoer på TikTok om norsk politikk, men er ingen politiker. Det som engasjerer henne i debatten er mengden feilinformasjon som spres på TikTok.

– I den situasjonen vi står i med mange år med krig og pandemi er det Arbeiderpartiet som har mest bakkekontakt. De er opptatt av å hjelpe flest mulig, best mulig, sier Møst.

Julia Møst (21)

Student fra Trondheim

Hun har tidligere stemt SV.

– Hovedsakelig bryr jeg mest om rettferdighet og mobbing på skolen. Jeg vil at vi skal ta inn så mange innvandrere som vi har kapasitet til. Hjelpe så mange som mulig, og jeg er ikke for disse store skattekuttene til de rikeste.

– Jeg vil ikke bo i et land der det er én familie som kan dra på fire Sydenturer i året, mens en alenemor som må jobbe dag og natt bare for å kunne sende sønnen sin på fotballtrening.

Innvandring og vindkraft

Lydia Bein (26) ønsker en mer likebehandling av asylsøkere i Norge, uavhengig av hvor de kommer fra.

Hun har aldri stemt tidligere, og skal i år for første gang bruke stemmeretten på Rødt.

– Problemet i Norge er at asylsøkere venter ekstremt lenge på asylmottakasylmottakEt sted hvor asylsøkere bor mens de venter på at søknaden deres om asyl skal bli behandlet., så mange kommer for sent inn i systemet.

Lydia Bein (26)

Student fra Stavanger

Bein mener alle bør få samme behandling som i integreringen av ukrainerne:

– De ble godt tatt hånd om, og hvis vi hadde behandlet alle flyktninger på samme måte, så tror jeg vi hadde sett en helt annen type innvandringspolitikk.

Hun savner også at regjeringen viser like stor avstand til Israel som til Russland, i form av Sanksjoner og boikott.

– For meg blir det litt hyklersk og ikke gi samme type reaksjon til Israel, sier Bein.

Og som helsearbeider mener hun at Norge trenger bedre sykehusordninger. Bein er også opptatt av vindkraft og statlig eie.

– Jeg er mot at private aktører skal eie vindkraft og vindmøller, at det ikke blir Exit-tilstanderExit-tilstanderI tredje sesong av Exit retter serien søkelyset mot hvordan norske finansmenn utnytter det grønne skiftet, spesielt gjennom investeringer i vindkraft, for å berike seg selv. Hovedpersonene diskuterer mulighetene for profitt i en vindpark som ikke betaler skatt, til tross for betydelige inntekter.. Pengene må gå til bedre helsehjelp. Helse skal ikke være en sparepost, sier Bein.

Opptatt av sikkerhet i byen

Aida Inger Juritzen (21) er for tiden mest opptatt av sikkerhet i byen. Nylig lastet hun ned politilogg-appen og ble sjokkert over alle meldingene som tikker inn.

– Det er utrolig mange saker som går på ro og orden og vold med våpen, spesielt kniver, og innimellom pistol. De finner ofte folk som har med kniv gående rundt i Oslos gater, sier hun til VG.

Aida Inger Juritzen (21)

Arbeidssøker fra Oslo

Selv om det er politi i bybildet, savner hun enda mer synlighet.

– Det er veldig urovekkende. Jeg vil ha flere patruljer kjørende rundt, så man føler seg trygg, sier Juritzen som er oppvokst i hovedstaden.

Juritzen er født via surrogatisurrogatiEn prosess der en kvinne bærer og føder et barn for noen andre som ikke kan få barn på egen hånd.. Nylig sa Venstre og Frp ja til å surrogati, noe hun applauderer. Men likevel vil hun stemme Høyre, som hun har gjort tidligere.

Juritzen er sikker på at Høyre også kommer til å tillate surrogati i fremtiden. Foto: Xueqi Pang / VG

Selv om hun også har vurdert Frp, har hun fått bismak den siste tiden:

– «Stem Frp»-bølgen. Det har blitt et slags slagord på TikTok. Det er ment rasistisk, føler jeg. Jeg har ikke lyst til å stå for noe sånt, det gjør ikke nødvendigvis de heller, men det er likevel sånn folk snakker om det.

Mer kvinnehelse

Julia Lewandowska (21) er mest opptatt av kvinnehelse. Hun ønsker mer fokus på endometriose og kvinners kropp og helse som ikke bare er i forbindelse med barseltid og fødsel.

– Det er for få partier som har fokus på det. Arbeiderpartiet sier at de har lyst til å styrke kvinnehelse, men for meg har det ikke vært nok. Gi meg et helt program for det, sier hun.

Julia Lewandowska (21)

Student fra Stavanger

Lewandowska mener blant annet at kvinner bør få tilbudt narkose når man setter inn spiral.

Selv om hun savner mer fra Ap, heller hun likevel mot å stemme på partiet under årets stortingsvalg i september.

– Jeg er også opptatt av samtykkelovensamtykkelovenEn lov som regulerer når og hvordan samtykke til seksuelle handlinger skal gis og forstås, ofte med fokus på at et nei alltid betyr nei.. Det burde være nok med at når en kvinne sier nei, så er det nei. Det burde òg stå i loven!

Hun er også kritisk til at mediene henger seg oppi enkelte temaer.

– Det blir kun snakket om ungdomskriminalitet, og hvor mange utlendinger det er i landet, når det egentlig er større problemer i Norge.

Redd for radikalisering

Synne Hendset (21) fra Trondheim ser helst at politikerne setter radikaliseringradikaliseringProsessen der en person eller gruppe utvikler ekstreme synspunkter og kan bli villig til å bruke vold for å oppnå politiske eller ideologiske mål. på agendaen. Hun opplever at stadig flere unge menn ser på likestilling som en trussel.

Hendset grøsser av tanken på at det norske samfunnet kan bli slik som i serien «Adolescence».

– Menn føler de har mistet status i samfunnet, og plutselig er det likestillingens feil, sier hun.

Synne Hendset (21)

Student fra Trondheim

– Det starter i det små. Man gir feminister skylden, eller mener at likestillingskampen har gått for langt. Menn bruker kvinnehat som selvforsvar og synes Andrew Tate er en kul fyr. Damene vil «date above»«date above»Begrepet å "date above" (ofte også "dating up") beskriver når en person – i denne sammenhengen, kvinner – ønsker å date eller inngå forhold med menn som har høyere sosial, økonomisk, utdanningsmessig eller fysisk status enn dem selv., og får dermed skylden for at menn er ensomme og lever i isolasjon, sier hun.

Tidligere har hun stemt både Ap og Høyre. I år vurderer hun å stemme blankt, selv om drømmepartiet hennes er en miks av Miljøpartiet De Grønne og SV.

Dyrevelferd og bedre og rimeligere plantebaserte tilbud er også på hennes ønskeliste for årets valg.

– De ser på oss som sexdukker

Satt seg inn i norsk politikk

Myroslava Dzhyha (20) kom til Norge fra Ukraina for over et halvannet år siden. Hun har ikke stemmerett i Norge, men hun har likevel satt seg inn i norsk politikk.

– For noen som kanskje ikke har funnet sin kjernesak enda, hva ville du ønsket at de stemte hvis de kunne stemt for deg?

– Et parti som snakker om like rettigheter, sier Dzhyha.

Myroslava Dzhyha (20)

Ukrainsk flyktning fra Trondheim

Hun har funnet ut at hvis hun kunne stemt ved neste valg ville hun stemt SV.

– SV har veldig god informasjon om hva de vil gjøre. For eksempel kvinnehelse, de bryr seg om det og klima. For meg er klima veldig viktig.

Siden hun var barn har hun sett store klimaendringer i hjemlandet sitt, og frykter at slike store endringer kan komme til Norge.

Foto: Xueqi Pang / VG

– Olje-og gassproduksjon kanskje er bra for økonomien, men dårlig for naturen, sier hun.

SV har også tydelig politkk på Ukraina-Russland-krigen, mener hun. Hun er særlig positiv til at de vil være med å gjenoppreise infrastrukturen i hjemlandet hennes.

Vil vinne guttene tilbake

Politikerne og pressen i forkant av stortingsvalget i 2025 viser stor interesse for unge menn som velgergruppe. «Ny rapport: Krevende å være ung mann» og «La unge menn drømme» er bare to av mange eksempler på slike saker.

Forsker Ragnhild Louise Muriaas tror hovedfaktoren til et stadig større prioriting av mannesaker er på grunn av MeToo-bevegelsenMeToo-bevegelsenEn global bevegelse som startet for å bekjempe seksuell trakassering og overgrep, og som har gitt mange kvinner en plattform for å dele sine opplevelser..

– Der fikk spesielt unge kvinner stort gehør enn hva man hadde fått tidligere. Gjennom mediene fikk de satt en del temaer på dagsordenen som spesielt unge kvinner var opptatt av. Som for eksempel trakassering og hverdagssexismenehverdagssexismeneDagligdagse former for diskriminering og fordommer basert på kjønn, ofte rettet mot kvinner, som kan virke små, men som har en kumulativ negativ effekt..

Ragnhild Louise Muriaas

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Men unge kvinner har egentlig ikke blitt så veldig mye hørt, ifølge forskeren.

– Men nå aksepterer de ikke å ikke bli hørt lenger.

Muriaas mener at politikken som regel har tatt utgangspunkt i menn, og partiene på høyresiden har de siste årene mistet litt taket på unge menn.

– Unge menn vært litt mer tilbøyelige enn før til å stemme for eksempel SV de siste valgene. Derfor har det vært en mobilisering rundt å få unge menn tilbake. Det er enklere enn å overbevise en gruppe som er helt ny for dem. For unge menn har over ganske lang tid vært kjernen og støttet opp under Frp og Høyre.

Forskerens beste tips til politikere er å se nyanseringer i politikken sin.

– Ha en interesse for at det er store variasjoner blant unge kvinner og menn. Veldig mange er ganske fornøyd med det vi har i dag, men vi kan likevel ikke lene oss tilbake og ta for gitt at rettigheter som er kjempet frem for alle, vil vare.