Sammenbrudd i forhandlingene om klimaforlik på Stortinget

De såkalte klimapartiene – SV, Venstre og MDG – har alle trukket seg fra forhandlingene om et forlik rundt klimameldingen. Også Senterpartiet og Rødt har trukket seg.

– Dette var en skinnprosess. Ap har ikke kommet oss i møte på noe. Ap jobber ikke for et bredt forlik, vil bare ha flertall med Høyre og kanskje Senterpartiet, sier Une Bastholm fra MDG.

MDGs krav er blant annet at klimameldingen skal inneholde konkrete nasjonale mål for utslippskutt.

– Ap avviser alt, og mangler vilje til å forplikte seg, sier Bastholm.

Også Venstre trekker seg fra forhandlingene

– Venstre går ut av forhandlingene om nye klimamål fordi Arbeiderpartiet ikke viser noen vilje til å heve det altfor lave ambisjonsnivået regjeringen har lagt seg på, sier Ola Elvestuen.

Han sier at det viktigste for Venstre er å kutte utslipp raskere i Norge.

– Regjeringen vil kun ha et mål som kan nås ved å kjøpe kvoter i utlandet. Arbeiderpartiets forhandlere har ikke hatt mandat til å bli med på en mer offensiv klimapolitikk, kun å prøve å få andre partier til å stemme for deres egne forslag, sier Elvestuen.

SV og Rødt ute

– Det har ingen hensikt å fortsette disse samtalene så lenge Ap ikke kommer oss i møte på å føre en klimapolitikk som tar klimakrisen på alvor, sier SVs Lars Haltbrekken.

– Hvis de er villige til å føre en klimapolitikk som gjør det, gjenopptar vi gjerne disse samtalene, legger han til.

Rødts Sofie Marhaug sier at de også vil et nasjonalt utslippsmål.

– Vi trenger konkrete tiltak og utslippskutt her hjemme. Rødt vil ha en rettferdig klimapolitikk som virker, ikke kjøpe oss ut av problemene, sier Marhaug.

Også KrF har trukket seg fra forhandlingene, opplyser Kjell Ingolf Ropstad til NRK.

Senterpartiet trakk seg

Senterpartiet har også trukket seg fra forhandlingene, men med andre begrunnelser.

– Senterpartiet vil ikke delta i en kostbar budrunde om å sette høyest tenkelige og uoppnåelige klimamål for Norge. Klimapolitikken må forankres i hverdagen til folk og næringsliv, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet.

Hun sier at Senterpartiet mener Norges neste klimamål under Parisavtalen bør være 63,75-65 prosent. Det er en lineær opptrapping mellom dagens mål på 55 prosent. innen 2030 og det lovfestede målet om 90–95 prosent utslippsreduksjoner innen 2050.

– Dette er også et mål vi kan klare å nå uten å senke levestandarden til folk i Norge eller svekke næringslivets konkurranseevne, sier hun.

Høyre ut av forhandlingene

Torsdag kveld ble det klart at også Høyre trekker seg fra klimaforhandlingene.

– Arbeiderpartiet opptrer arrogante i møte med de andre partiene. Det har vært kaotiske møter uten styring. Vi har ikke fått respons på Høyres viktigste krav for å komme til en enighet, og vi trekker oss derfor fra forhandlingene, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim i en pressemelding.

Han sier at Høyre ønsket å gjøre et forsøk etter at de andre partiene trakk seg, men at de ikke kom noen vei.

– Dessverre vil Arbeiderpartiet bare fortsette den feilslåtte klimapolitikken under Støre, forteller Thorheim.

Ikke nasjonalt klimamål

Allerede da klimameldingen ble lagt fram fikk regjeringen kritikk for at den ikke inneholdt et nasjonalt klimamål.

Altså et mål der Norge forplikter seg til å kutte en viss andel av klimagassene nasjonalt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har tidligere gått mot et slikt mål.

– Et nasjonalt mål i tillegg til alle de andre målene vi har i klimapolitikken, tror jeg bidrar mer til å forvirre enn å tydeliggjøre, sier Bjelland Eriksen.

Les også: Kraftige reaksjoner på at regjeringen ikke legger frem mål om utslippskutt i Norge

Også industrien har sagt at de ønsker klarere klimamål enn regjeringen.

Les også: Industrien ønsker klarere klimamål enn regjeringen

Ønsket bredt forlik

Allerede i vinter – over to måneder før klimameldingen ble lagt frem – sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen ønsket å få til et bredt forlik.

– Jeg vil invitere til et bredt klimaforlik denne våren, sa Støre da presenterte den rene Ap-regjeringen 4. februar.

Høyre gjorde det mandag klart at de vil gå inn for et forlik.

Derimot er Frp ikke innstilt på noe forlik.

– Arbeiderpartiet og Høyre er helt like i klimapolitikken, med helt urealistiske og kostbare klimamål. Vi ser ingen muligheter til å flytte klimapolitikken i en mer realistisk retning så lenge disse står sammen om å øke de urealistiske målene enda mer, sier Frps Marius Nilsen.

Dermed er regjeringen langt fra å få flertall om klimameldingen og enda lenger fra et bredt forlik.

– Fortsatt håp om enighet

– Vi har forsøkt å det mange vil kalle en umulig oppgave, så samle alt fra MDG til Sp. Vi har forsøkt å imøtekomme alle partiene på hver sin måte og synes vi har lagt frem et ambisiøst forslag på hvordan vi kan forsterke klimapolitikken, sier saksordfører Mani Hussaini (Ap)

Han sier det Ap fortsatt har håp om å komme frem til en enighet.

– Det er udramatisk. VI har fortsatt god tid til å forhandle, sier Hussaini.

Ber Arbeiderpartiet skjerpe seg

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, sier at Regjeringens forslag om å skrote målet for nasjonale utslippskutt som Høyre nå støtter, er et elendig utgangspunkt for en bred enighet på Stortinget om en ny kurs for norsk klimapolitikk.

– Denne saken er for viktig til at man ikke gjør alt man kan for å få til en bred enighet. Nå må Arbeiderpartiet skjerpe seg og ta dette signalet på alvor. Det må lages et løp som forener Stortinget og sørger for mer ambisiøse klimamål, sier Andaur.

Sist i 2012

Sist det ble inngått et klimaforlik i Stortinget, var i 2012. Det skriver Morgenbladet.

Den gang sluttet alle partier utenom Frp seg til.