Så nær er Iran et atomvåpen

Iran har anriket uran opp til 60 prosent.

90 prosent er det som skal til for å bruke det til kjernevåpen.

Men det betyr ikke at de er en tredjedel av veien til våpenuran.

– Den tyngste jobben med å utvikle våpenuran er gjort når man kommer opp til 60 prosent, forteller Ingar Amundsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til NRK.

Uran brukes til kjernekraft og atomvåpen fordi det kan spaltes, altså dele seg, og frigjøre mye energi.

Helt enkelt så betyr anriking av uran å øke andelen av den delen av uranet som kan brukes til å lage denne store mengden energi, som frigjøres når det spaltes.

Kjernekraftverk bruker uran som er anriket til rundt fem prosent. Når anrikningen av uranet overskrider 20 prosent, betegnes det som høyt anriket uran.

Så høye konsentrasjoner brukes ikke i kommersielle kjernereaktorer, ifølge SNL.

Iran har altså anriket uran til 60 prosent.

Atomvåpen krever over 90 prosent anriket uran.

Å anrike uran er lovlig, det produserer brensel til kjernekraftverk. Men å anrike uran til høyere nivåer er ikke lov.

– Det er mer krevende å anrike fra naturlig uran og opp de første prosentene, enn det er å anrike den siste delen. Det er ikke en lineær kurve for hvor krevende dette er, forklarer Amundsen.

– Det går mye raskere og enklere den siste delen. Når du er på 60, så er du nære 90.

– Det er politiske grunner, ikke tekniske grunner til at Iran ikke har utviklet kjernevåpen til nå, forteller Halvor Kippe sjefforsker ved FFI og ekspert på Irans atomprogram til NRK.

– De har hatt den evnen i mange år. Iran har vært nærme lenge.

Hjertet til atomprogrammet

Ifølge IAEA er Natanz-anlegget det eneste anrikings-anlegget som er rammet.

Anlegget beskrives som selve hjertet til Irans program for anrikning av uran.

Natanz-anlegget er Irans største, men landet har to slike anlegg.

– Det har lenge vært trusler om sånne angrep, og de har nok vært forberedt på at noe slikt kunne skje. Det har nok noe å si for hvordan de har forberedt seg, forklarer Amundsen.

– Dette angrepet er et stort tilbakeslag for Irans evne til å anrike uran, men det blir å spekulere hvor lang tid det vil ta å komme seg tilbake til nivået de var på før angrepet, forteller han.

Vil bare utsette iransk atomprogram

Anlegget huser kjeder av sentrifuger, dypt under bakken. Når uran anrikes omdannes det til en gass som spinnes rundt disse sentrifugene, mange tusen ganger i minuttet.

Gassen går gjennom mange sentrifuger etter hverandre. Dette kalles en kaskade.

– Dersom sentrifugene i Natanz-anlegget fremdeles er i drift så vil det friste Israel til å angripe mer de neste dagene, forteller Sigbjørn Halsne, seksjonssjef og hovedlærer i landmakt ved Krigsskolen.

– Militært er utfallet i beste fall at de utsetter et iransk atomprogram, forklarer han.

Halsne mener det er mye som tyder på at Israels statsminister Benjamin Netanyahu ønsker å skape en situasjon hvor USA blir involvert.

USA er de eneste med bomber kraftige nok til å kanskje kunne fullstendig ødelegge disse anleggene som ligger dypt under jorden.

– Deler av det iranske atomprogrammet skal være veldig godt beskyttet i armerte bunkere 25 meter under bakken. Da trenger man de største bombene, 14 tonn tunge, og USA er de eneste som har fly som bærer slike bomber, forklarer Halsne.

– Og selv da vet man ikke om det er effektivt.

Han tror ikke USA ønsker å bli blandet inn.

– Mest sannsynlig er ikke USA interessert i denne krigen, forteller Halsne.

Men dersom amerikanske liv går tapt, eller mange sivile i Israel blir drept, så kan det strategiske handlingsrommet til Trump bli svært begrenset, forklarer han.

– Det kommer an på hvor missilene lander og hva de treffer i dagene fremover.

Aldri vært tydeligere

– IAEA har ytret stor bekymring og har vært klar på at Iran ikke overholder sine forpliktelser i forhold til ikkespredningsavtalen.

Ikkespredningsavtalen er den viktigste internasjonale avtalen om atomvåpen.

Avtalen har tre hovedmål.

Å forhindre spredning av atomvåpen, avvæpning av eksisterende atomvåpenmakter, og fredelig bruk av atomteknologi, ifølge SNL.

Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) styre erklærte torsdag at Iran bryter sine forpliktelser under ikkespredningsavtalen for første gang på nesten 20 år.

– De har hele tiden vært bekymret og nevnt at de ikke har fått all den informasjonen de ønsker, men så tydelige som de var i den uttalelsen de kom med nå har de ikke vært på mange år, påpeker Amundsen.