Russlands «terrorbombing»: – Vanvittig mye droner

– Å faen, det er vanvittig mye droner, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til VG.

Natt til onsdag har Russland igjen gjennomført massive luftangrep mot Ukraina:

• Ifølge Ukrainas luftforsvar var det hele 728 droner og 13 raketter.
• Det skal være det største angrepet til nå i krigen.

På de tøffeste dagene til nå nivået ligget på 4–500 droner om dagen, ifølge Ulriksen.

– Hvis dette bare fortsetter sliter de ut befolkningen og ødelegger eller bruker opp all luftvernammunisjonen, så flere og flere droner vil slippe gjennom. Det er rett og slett en terrorbombing som foregår. De angriper noen militære mål, men det er veldig mye av dette som ser ut som det er styrt inn i boligblokker og sykehus.

Brannmannskaper jobber med slukking etter russiske angrep i Kyiv-regionen natt til 9. juli 2025. Foto: HANDOUT / AFP / NTB

– Vil øke presset

Russland har de siste ukene vært i full gang med en sommeroffensiv. Men langs fronten har det gått saktere enn de forventet, mener både Ulriksen og Tor Bukkvoll i Forsvarets forskningsinstitutt (FF).

– Russerne tenker nok at det er bedre å legge press i mange dimensjoner samtidig nå. Det er større sjanse for å få det de vil da, enn hvis de bare drar krigen ut, sier Bukkvoll.

Tor Bukkvoll

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Da hjelper det dem at de har kraftig troppet opp droneproduksjonen, der de før kjøpte mye fra andre land.

– Sånne store angrep som i natt er laget for å slite ut det ukrainske luftvernet. Hvis du sender mange nok droner vil mange komme igjennom, fordi luftvernet ikke rekker å skyte ned nok, sier han, og legger til:

– Putin vil øke presset. Han har ikke oppnådd det han ønsker, og har mindre tro på at han kan få det ved forhandlingsbordet.

Brann i en bygning etter droneangrepene i Kyiv-regionen natt til onsdag 9. juli. Foto: AP / NTB

Men hvis Russlands mål er å terrorisere den ukrainske befolkningen for å få dem til å gi opp, tror han ikke nødvendigvis det virker.

– Massive luftangrep for å endre befolkningens mening er jo noe man har drevet med flere ganger i moderne krigføring, i Midtøsten blant annet. Noen blir redde og mer kompromissvillige, men det kan virke som flere blir forbanna.

Innbyggere i Kyiv søker tilflukt på T-banestasjonen under luftangrepene natt til 9. juli 2025. Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

Truer med sanksjoner

Det er ikke lenge siden en russisk og ukrainsk delegasjon satte seg ved forhandlingsbordet i Istanbul – men det ble ikke forhandlet på toppnivå. En av de ukrainske delegasjonslederne har overfor VG beskrevet det som at det i realiteten ikke var noen forhandlinger.

Russland sto steilt på kravene. Bukkvoll tror de hadde håpet å få mer gjennomslag da Trump inntok presidentkontoret.

– Trump vil fremstå som en som skapte fred i en veldig stor krig, og så skjer ikke det. Han la først skylda på ukrainerne og særlig Zelenskyj som han hadde et dårlig forhold til, men det virker som han etter hvert har innsett at det er mer Putin som er problemet her.

Bildet som ble publisert av guvernæren i Kursk-regionen skal vise frivillige som prøver å slukke en brann på sykehuset i Rylsk etter russiske angrep, natt til 9. juli 2025. Foto: AP / NTB

For da Russland gjennomførte kraftige angrep mens det var samtaler om fredsforhandlinger, gikk Trump hardt i rette med den russiske presidenten. Nå har han igjen kritisert Russland, samtidig som han godkjente at USA igjen sender våpen til Ukraina.

– Vi får mye bullshit kastet mot oss av Putin. Han er veldig hyggelig hele tiden, men det viser seg å være meningsløst, sa Trump, ifølge Reuters.

I en uttalelse onsdag sier Kreml at «løsningen på Ukraina-konflikten er vanskeligere enn det virket som», ifølge Reuters. De sier samtidig at de tar Trumps kritikk av Putin med ro, og han har en tøff stil i sin ordbruk.

Trump sier også at han sterkt vurderer en streng sanksjonspakke mot Russland, som nå ligger hos senatet.

– Det kan jo få en betydning. Hvis pakken skulle bli vedtatt i sin mer radikale form, kan det ha en effekt på oljeinntektene til Russland. Det er et svakt ledd i det russiske krigsmaskineriet, sier Bukkvoll.

Men han har ikke tro på en fremforhandlet løsning i løpet av 2025. Han tror det er enda mindre sannsynlig nå enn tidligere.

Russlands president Vladimir Putin.

Vil ha flyforbudssone

Ulriksen har ikke noen tro på at det er mulig å få til reelle forhandlinger.

– Det har lenge vært sånn at mange har håpt på forhandlinger og trodd det ar mulig, og nektet å se virkeligheten i øynene. Russerne er ikke interessert i forhandlinger.

Ståle Ulriksen

Forsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen.

Han sier den russiske økonomien har blitt skrudd om til en krigsøkonomi.

– Det gjør at det er veldig vanskelig å gå tilbake igjen. Nå er det forsvarsindustrien som driver det meste, og alt det andre er skakkjørt. Med én gang de slutter å krige vil de få store problemer, og da har de ingen unnskyldning lenger.

Han har tidligere uttalt at Europa burde opprette en flyforbudssone for å stoppe russiske droner og missiler. Det mener han understrekes av de siste russiske angrepene.

– Nå er det kritisk viktig, det mener jeg veldig sterkt. Europa kunne satt opp en jagerflystyrke som kunne rullert der av rett og slett humanitære årsaker, uten å angripe noe inne i Russland. En må ha et ganske kraftig skifte i politikken og bli mye tøffere, mener han.