Raser mot systemet: - Pasienter lider og dør

Behandlingstiden for nye legemidler har gått opp, og Legemiddelindustrien krever en holdningsendring. Samtidig frykter Frp for pasientenes helse.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

20 av 28 nye legemidler har så langt i år fått nei til bruk i den offentlige helsetjenesten.

Det viser undersøkelser bransjeforeningen Legemiddelindustrien har gjort basert på tall fra Nye MetoderNye MetoderSamarbeid mellom de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, FHI, Direktoratet for medisinske produkter og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. De vurderer nye medisinske metoder og legemidler for bruk i helsetjenesten. over avgjørelser fra BeslutningsforumBeslutningsforumEt organ i den statlige helseforvaltningen som skal fatte felles beslutninger om innføring av nye undersøkelses- og behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. Organet består av de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene. .

De er kritiske til tiden det tar fra et legemiddel blir godkjent i EU til det blir innført for norske pasienter, noe som ifølge den nyeste WAIT-undersøkelsen tar 524 dager. Dette er 30 dager mer enn samme undersøkelse viste året før.

– Legemidler faller i pris over tid. Når Norge sier nei og venter med å innføre til prisen har sunket til et nivå Norge er villig til å betale, er det andre land som må betale for innovasjonen.

Det sier administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen. Han mener en av hovedutfordringene er at Norge har blant de laveste prisene på legemidler i Europa.

– Det er en forventning om lavere priser enn det vi ser i andre land, og derfor tar prosessen lengre tid før de kommer til enighet. Det har konsekvenser både for når pasienter i Norge får tilgang, men også for attraktiviteten Norge har overfor internasjonal legemiddelindustri.

NEI-KULTUR: Administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen frykter det han mener er en nei-kultur setter Norge på sidelinjen når det kommer til konkurransekraft i den internasjonale legemiddelindustrien. Foto: LMI

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap), sier det er helt riktig og nødvendig prioritering av helsetjenestens ressurser at noen legemidler ikke umiddelbart blir godkjent til den prisen selskapene forlanger.

– For enkelte medisiner er det snakk om kostnader opp mot å drifte et helt lokalsykehus, sier Rønning-Arnesen.

Hun mener målet er å gjøre legemidler raskere tilgjengelig for norske brukere og viser til at helseministeren i fjor sommer samlet fagmyndighetene og industrien som ble enige om fem tiltak.

– Tragisk

– Det er helt tragisk, fordi det betyr at enda flere norske pasienter lider og dør mens de venter på nye legemidler.

TRAGISK: Frps helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, mener lav pris vektes for høyt når nye legemidler skal godkjennes. Foto: Jørgen Braastad / VG / NTB

Det sier Frps helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud. Han mener prisen det norske helsevesenet er villig til å betale for nye legemidler, vektes altfor høyt og går på bekostning av pasienters liv og helse.

– Det er hovedgrunnen til at flere andre sammenlignbare europeiske land godkjenner nye medisiner for offentlig bruk mye raskere. Det fører til amerikanske tilstander der tykkelsen på lommeboken avgjør om du får hjelp, og slik skal vi ikke ha det i vårt velferdssamfunn, sier Hoksrud.

Statssekretær Rønning-Arnesen sier man bør være varsom med å sammenligne resultatene fra våre naboland i WAIT-undersøkelsen med Norge.

Hun forteller at en nasjonal beslutning om finansiering i Norge betyr at legemiddelet kan tas i bruk i hele helsetjenesten. I andre land, som Sverige og Danmark, kan det være færre eller få pasienter som får tilgang til legemiddelet etter en beslutning.

– Det betyr paradoksalt nok at vi i Norge måtte gitt tilgang til færre pasienter for å komme bedre ut i undersøkelsen. Når det gjelder andel metoder som gjøres tilgjengelige for alle, ligger Norge faktisk over snittet, sier Rønning-Arnesen.

RASKERE BEHANDLINGSTID: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen sier DMP har fått ned behandlingstiden noe, men den totale tiden er marginalt endret. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Behandlingstid redusert

Siden helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i fjor satte i gang tiltak for å få fortgang i prosessen med å godkjenne legemidler, har behandlingstiden innad i Norge gått noe ned.

Rønning-Arnesen forteller at behandlingstiden hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har falt med nesten 25 prosent sammenlignet med i fjor. Målet er at det ikke skal ta mer enn 180 dager for vurderinger av legemidler hos DMP.

– Den totale tiden er likevel marginalt endret, og vi ser at tiden det tar fra markedsføringstillatelse til dokumentasjon mottas fra firma, har økt fra 294 dager til 380. Vi trenger med andre ord også at industrien får opp farten for at vi skal få ned ventetiden, sier statssekretæren.

Hoksrud mener det hjelper norske pasienter fint lite at behandlingstiden hos DMP har gått ned når andre europeiske land godkjenner nye behandlinger mye raskere.

– Da er det åpenbart at det er systemet det er noe feil ved. Blant annet de norske særkravene om dokumentasjon fra legemiddelbransjen som forsinker prosessen, sier Hoksrud.

– Hjelper ikke med et raskt nei

Legemiddelindustriens Skymoen er positiv til at behandlingstiden går ned hos DNP, men at det fortsatt tar for lang tid til legemidler blir tilgjengelig for alle.

Han mener det ikke hjelper med raskere saksbehandlingstid når svaret blir nei til et legemiddel, men at det heller trengs en holdningsendring og at betalingsviljen for innovative legemidler må økes.

– Her peker Norge seg ut i negativ retning fordi vi bruker lengre tid på å innføre de mest innovative legemidlene. I mellomtiden har andre land tatt en forholdsmessig større andel av å betale for at verden får nye legemidler.

Skymoen sier den lange ventetiden ikke bare går utover pasienter, men også kan føre til at Norge er mindre attraktivt overfor den internasjonale legemiddelindustrien.

– Konsekvensen er at norske pasienter får tilgang senere – men også at Norge ikke henger med i konkurransen om å tiltrekke seg investeringer til forskning, utvikling og produksjon av legemidler, sier Skymoen.