Plastpanikk ga poseproblem

DIT POSER GÅR FOR Å DØ. Fra Haraldrud energigjenvinningsanlegg øst i Oslo. Foto: Siv Dolmen

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Veien til en hverdag med mindre plast er overstrødd med søppel på samlebåndet.

Dette er en kommentar

E24s reportasje fra Haraldrud sorteringsanlegg har vakt oppmerksomhet.

Innføringen av økt poseavgift har ført til at salget av plastposer har stupt i butikkene, men det har gitt problemer for avfallshåndteringen i hovedstaden.

De tynne billigposene vi kjøper på plastrull, er ofte for dårlige. De sprekker lett, noe som fører til at løst avfall havner på samlebåndet og skaper driftsproblemer i anlegget. I verste fall stopper alt opp, noen ganger i flere timer.

Det kan blant annet resultere i at korrekt sortert avfall ikke rekke å bli behandlet i tide og må sendes til forbrenning.

Samtidig har bruken av de fargede posene til resirkulering eksplodert.

Bruken er så høy at jeg ikke blir overrasket om grønne avfallsposer snart blir så hipt at de dukker opp i motebildet hos Min Mote – selvfølgelig sammen med årets brukte merkejakke og et gammelt par jeans sydd om til alpelue.

Med nese for hva som rører seg i folkedypet, har hele Norges nye Tante Pose, Frp-leder Sylvi Listhaug, tatt saken. Hennes løsning er enkel: Få vekk den ekstra poseavgiften så folk kan begynne å stappe avfallet sitt ned i robuste dagligvareposer igjen.

Problemet for Listhaug og andre posekritikere er bare at avgiften ikke er et påfunn fra staten. Det er ikke overivrige byråkrater som har bestemt at posene skal bli dyrere, men noe som heter Handelens Miljøfond. Medlemmene der er ikke reguleringsivrige byråkrater, men en hel rekke stort sett kommersielle selskaper, herunder de store dagligvarekjedene.

Listhaug må derfor nøye seg med å be handelsnæringen om å snu.

Avfallshåndteringen og sorteringsposene, det er derimot kommunens ansvar.

Saken er et godt eksempel på hvordan tilsynelatende kvikke miljøløsninger ofte kan ha praktiske problemer heftet ved seg.

Ikke alt som presenteres som grønt er automatisk like bra.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan såkalte «miljøvennlige» handlenett – oftest i bomull – deles ut som godteri av mange organisasjoner. Et par slike handleposer er nok bedre enn plast om de brukes mange ganger, men det berget av bomull jeg har akkumulert etter mange år i konferanseutsatt sektor, er neppe særlig «grønt».

Likevel bør Handelens Miljøfond få honnør.

Et godt liberalt prinsipp er at man ikke alltid roper etter staten, men lar folk flest og markedet løse problemene selv. Storsamfunnet og politikerne sa at plastforbruket burde ned. Handelsnæringen svarte.

At det har skapt et nytt problem for avfallshåndteringen i Oslo, er strengt tatt ikke først og fremst deres feil. Selv om man skulle tro at det gikk an å snakke litt på forhånd hvis dette virkelig er «en varslet katastrofe», som en i avfallsanlegget forteller E24.

Løsningen behøver ikke å være så vanskelig. Kommunen kunne for eksempel delt ut robuste avfallsposer for restsøppelet også. Så får vi heller leve med at noen grabber med seg noen ekstra fordi det er gratis.

Men det kan se ut som om bransjen kanskje vil være raskere ute enn politikerne. Allerede i går gikk Norgesgruppen ut og sa at de vil erstatte noen av de billigste og dårligste posene i sortimentet sitt.

Poseproblemet bør ikke gi oss panikk, men det må løses.