1 day ago
12
Uhyre sterk roman om AIDS-epidemien som herjet blant homofile på 1980-tallet.
Rebecca Makkai er ute med en stor roman - som er perfekt til årets Pride. Foto: Brett Simison / Brett SimisonDa Recca Makkais roman «Vi var de håpefulle» utkom i 2018 ble den nominert til en rekke prestisjefylte priser - blant annet Pulizerprisen - og havnet på flere mediers lister over årets beste bøker.
I fjor havnet den også på The New York Times liste over de 100 beste romanene utgitt så langt i det 21. århundre. Nå kommer den på norsk - og er perfekt til årets Pride!
Da AIDS-epidemien kom til USA på 1980-tallet og raskt spredte seg blant menn som har sex med menn, skal Ronald Reagan ha sagt til sin biograf:
«Kanskje Gud sendte denne pesten» fordi «ulovlig sex er imot De ti bud.»
BOKANMELDELSE
«Vi var de håpefulle»
Forfatter: Rebecca Makkai
Oversatt av: Hilde Stubhaug
Forlag: Kagge
Sjanger: Roman
Sider: 542
Pris: 449
Den uhelbredelige sykdommen forårsaket av hiv-viruset, ble alt for lenge møtt med en blanding av latterliggjøring og panikk.
Kunne det nye viruset smitte gjennom tårer? Hva med et kyss eller et håndtrykk?
Det er estimert at frem til 1995 – året før effektive medisiner mot hiv-viruset ble tilgjengelig – hadde én av ni homofile menn i USA utviklet AIDS og 10 prosent av de 1,6 millioner mennene mellom 25 og 44 år som identifiserte seg som homofile, hadde mistet livet.
Dette er det historiske bakteppet til den amerikanske forfatteren Rebecca Makkais kritikerroste og svært ambisiøse roman - som i disse dager er ute på norsk i Hilde Stubhaugs velklingende oversettelse.
At en heterofil kvinne skriver en stor roman om homofile på 1980-tallet, er ikke hverdagskost. Det får meg til å savne større ambisjoner blant norske romanforfattere, som bare unntaksvis gir seg i kast med noe liknende og evner å forene historisk materiale med nåtiden.
«Vi var de håpefulle» tar pulsen på livene til en gjeng menn i 1980-årenes Chicago og nabolaget med det talende navnet Boystown.
Rebecca Makkai (f. 1978) ble nominert til både Pultizer-prisen og National Book Award for «Vi var de håpefulle». Hun fulgte opp med «Jeg har noen spørsmål til deg» i 2023 (på norsk 2024). Foto: Toni Albir / EPA / NTBDen følger to sammenvevde handlingstråder, som kort kan sammenfattes slik:
I 1985 forsøker Yale Tishman – innkjøpsansvarlig ved et kunstmuseum tilhørende universitetet – å sikre en viktig kunstsamling fra en privat giver samtidig som han må navigere gjennom epidemien og dens ødeleggende innvirkning på alle han har rundt seg.
Tretti år senere, i Paris i 2015, leter Fiona – som var en av Yales nærmeste venner – etter sin fremmedgjorte datter, Claire, som forsvant inn i en sekt og har brutt all kontakt med moren.
«Vi var de håpefulle» gir et sterkt innblikk i hvordan AIDS-epidemien med full styrke rammet homofile i 1980-årene. Den handler om vennskap og kjærlighet, homokamp og kunstens rolle midt oppi det hele.
Forfatteren gir et svært troverdig og levende portrett av samholdet og kjærligheten, men også frykten og dødsangsten i vennegruppen, der én etter én faller fra.
Romanen bugner over av karakterer det er lett å bli glad i.
Kunstsamlingen Yale forsøker å anskaffe, tilhører Fionas grandtante, en gammel dame som i tiden rundt første verdenskrig levde blant bohemene i Paris og fikk betalt for å stå modell i form av kunst av blant andre Modigliani. Også den gang døde unge, lovende menn i fleng. Riktignok ikke av AIDS, men tuberkulose og spanskesyken.
Yales arbeid med samlingen hennes speiler hans forsøk på å bevare minnene om vennene han mister, der kunsten blir et språk for det som ikke kan sies med ord.
Et viktig tema i romanen er nemlig hvordan man minnes de døde – og hvem som får lov til å bli husket.
«Vi var de håpefulle» er en påminnelse om en bestemt tragedie som fortsetter å kaste lange skygger inn i samtiden. For selv om hiv-viruset i deler av verden ikke lenger er en dødsdom, er det få sykdommer som er forbundet med like mye skam og stigmatisering. Blant annet derfor er denne romanen viktig.
For igjen er friheten til å elske den man vil under angrep.
Det er nesten ikke til å fatte.
English (US)