– At politiet skulle snoke i journalisters materiale på den måten ... Det hadde jeg simpelthen ikke trodd, sier Steen Schat-Holm, journalist i dansk TV 2.
Onsdag morgen ble to helt nye spesialepisoder av dokumentarserien «Den sorte svane» publisert hos dansk TV 2 og NRK, som er medprodusent for serien.
I de fem første episodene, sendt for ett år siden, blottla jurist Amira Smajic Danmarks kriminelle underverden ved hjelp av skjulte kameraer på et fiktivt kontor i København.
I de to nye episodene kommer det fram hvordan hun samtidig drev et oppsiktsvekkende dobbeltspill mot journalistene hun lagde TV-dokumentar sammen med.
– Vi har gått rundt med en mørk hemmelighet, sier programleder Mads Brügger.
Redaksjonen i «Den sorte svane» under innspillingen av de nye episodene: Programleder Mads Brügger og journalistene Peter E. Vesterlund, Steen Schat-Holm og Thomas Østerlin Koch.
Foto: Mikkel Palmbo Jeppesen / Dansk TV 2 / Wingman MediaHarddisk og notatblokk
Hendelsene som kommer fram i de nye episodene, skjedde i 2022, i planleggingsfasen av dokumentaren. I denne perioden jobbet Smajic og journalistene sammen på et kontor i Valby, i utkanten av København.
Smajics egne bilder viser hva som skjedde bak journalistenes rygg.
Mens journalistene var ute av rommet, tok hun blant annet bilder av alle sidene i notatblokken til journalist Thomas Østerlin Koch fra dansk TV 2.
SMAJICS EGNE BILDER: Amira Smajic tok dette bildet av journalist Thomas Østerlin Koch som så i sin notatblokk. Så sendte hun det til politiet.
Foto: Dansk TV 2SMAJICS EGNE BILDER: Dagen etter fotograferte hun hver eneste side i Kochs notatblokk. Også det sendte hun til politiet.
Foto: Dansk TV 2Smajic kopierte også en harddisk med internt journalistisk materiale i smug. Harddisken tilhørte TV 2-journalist Steen Schat-Holm.
Helt øverst til høyre i bildet står harddisken som Smajic kopierte.
Foto: Dansk TV 2 / Wingman MediaMaterialet delte hun med danske politifolk, kommer det fram i dokumentaren.
Smajic spionerte også på personer som kom og gikk i redaksjonslokalene til tidsskriftet Frihedsbrevet, som holder til på nabokontoret. Mads Brügger er redaktør for tidsskriftet.
SMAJICS EGNE BILDER: Amira Smajic tok dette bildet av Yaquob Ali da han var innom kontorlokalet i Valby for å delta i en podkast. Ali er tidligere islamist, men jobber nå med forebygging av radikalisering.
Foto: Dansk TV 2Fant over 2000 hemmelige meldinger
Journalistene i dansk TV 2 oppdaget hva som hadde skjedd først i starten av 2024, da de fant en mystisk mappe på Smajics telefon og begynte å undersøke.
Journalistene hadde fått lov av Smajic å hente ut alt innholdet på telefonen, men akkurat denne mappa hadde hun neppe ment at de skulle se.
På en kryptert meldingstjeneste lå nemlig over 2000 meldinger og bilder. Disse var utvekslet mellom Smajic og to personer som journalistene antok måtte være fra NSK, Danmarks svar på Kripos.
På dette tidspunktet visste journalistene at Smajic var informant for politiet, det hadde hun fortalt dem.
Men de antok at det var kriminelle hun ga politiet informasjon om.
Det var derfor et sjokk da det gikk opp for dem at deres egen muldvarp helt tydelig også spionerte på dem selv.
– Det var helt vilt å se mine egne notater i den samtaletråden, sier Thomas Østerlin Koch, journalisten som fikk notatblokka si avbildet.
– I begynnelsen ble jeg meget bekymret for om det var noe her som kunne identifisere mine kilder. Heldigvis er jeg påpasselig når jeg tar notater som handler om fortrolige kilder. Den informasjonen finnes bare i mitt hode, sier Koch til NRK.
Politiet mottok materialet med glede
Selv om journalistene ble tatt på senga av å oppdage at Smajic hadde spionert på dem, var det politiets håndtering som virkelig rystet dem. De over 2000 meldingene viser tydelig hvordan Smajics kildeførere i politiet var en aktiv part i det som skjedde.
For eksempel instruerte kildeførerne Smajic til å ta bilde av en veske for dem. Veska tilhørte en mann som på det tidspunktet jobbet som uavhengig terrorforsker, Tore Hamming. Han var på besøk for å spille inn en podkast hos tidsskriftet Frihedsbrevet.
SMAJICS EGNE BILDER: Amira Smajic tok dette bildet etter instruks fra politiet. Vesken tilhører Tore Hamming, en dansk terrorforsker og forfatter, som deltok i en podkast på nabokontoret mens bildet ble tatt. Hamming er tidligere ansatt i dansk etterretning og er kjent for å ha kilder i ekstremistiske miljøer.
Foto: Amira SmajicChatteloggene viser også at politifolkene tok imot stjålet journalistisk materiale med åpne armer.
De gjorde for eksempel ingen synlige forsøk på å stanse Smajic da hun sendte bilde av at hun var i ferd med å kopiere journalistenes harddisk. Tvert imot roste de henne for «godt arbeid» dagen etter, da de etter alt å dømme hadde møttes for å utveksle innholdet på harddisken.
SMAJICS EGNE BILDER: Amira Smajic sendte dette bildet midt i akten: Bildet, som hun sendte til politiet, viser at hun overfører filer fra journalistens harddisk.
Foto: Dansk TV 2– Jeg synes det villeste var politiets reaksjon, sier journalist Steen Schat-Holm, som eide harddisken, til NRK.
– Jeg trodde faktisk ikke at politiet ville medvirke til å spionere mot journalister i en rettsstat som Danmark. Det lyder som noe fra et land vi normalt ikke sammenligner oss med, sier kollega Peter Vesterlund.
Reagerer sterkt
Flere ekspertkilder sier at man aldri ville fått lov av en rett til å gjennomføre overvåking av denne typen mot journalister.
– Jeg får bare én assosiasjon til dette: Ukultur, sier professor i kriminologi Paul Larsson ved Politihøgskolen i Oslo etter å ha fått presentert materialet.
– Det er litt stasipreg over det, sier han og sikter til det beryktede overvåkingspolitiet i Øst-Tyskland under den kalde krigen.
Torben Goldin, tidligere dommer og rettspresident i Danmark, reagerer på at politiet ser ut til å ha stjålet pressens opplysninger.
– Det må ikke skje. Det må ikke skje.
– Pressen har mange kilder. Hvis kildene plutselig oppdager at de ikke kan snakke fortrolig med pressen, så blir pressens rolle som samfunnets voktere underminert, sier Goldin.
Et annet spørsmål som stilles i de nye episodene, er hva Amira Smajic fikk i bytte mot å hjelpe politiet – og om dette kan ha gått utover en mann kalt «Sorte-Per», som ble dømt som bakmann i en stor svindelsak. Dette spørsmålet behandles i den siste episoden.
Innspilling av de nye episodene av «Den sorte svane».
Foto: Mikkel Palmbo Jeppesen / Dansk TV 2 / Wingman MediaHar kjempet mot dokumentaren
Amira Smajic har ligget i åpen konflikt med skaperne av «Den sorte svane» siden hun forsøkte å trekke seg fra dokumentarserien i slutten av 2023. Hun har ikke latt seg intervjue i forbindelse med de to nye episodene.
I et skriftlig svar bekrefter hun at hun arbeidet for NSK og PET samtidig som hun samarbeidet med dansk TV 2. I denne perioden delte hun opplysninger om mulige kriminelle forhold med myndighetene, skriver hun.
Dette har hun også nylig skrevet om i en kronikk i den danske avisa Politiken.
Hvilke opplysninger hun har delt, eller hva hennes arbeid bestod i, vil hun derimot ikke kommentere.
Smajic svarer også at hun mener dansk TV 2 bryter en avtale når de publiserer de nye episodene.
Opprinnelig hadde programskaperne gått med på å ikke publisere opplysninger om Smajics samarbeid med politiet, av hensyn til sikkerheten hennes. Dette var årsaken til at rollen hennes som politiinformant ikke var en del av de første fem episodene.
I de to nye episodene forteller journalistene om hvorfor de har valgt å bryte denne avtalen: Delvis på grunn av den store samfunnsverdien, men også fordi Smajic nå selv har fortalt offentlig at hun jobber for politiet. Dette er også en viktig del av NRKs begrunnelse for å publisere dokumentaren.
Politiet nekter å svare
Politidirektør i NSK, Lasse Boje Nielsen, avviser på generelt grunnlag at de driver spionasje mot journalister, men vil ikke kommentere de konkrete opplysningene i de nye episodene.
– På kildeområdet generelt holder vi hemmelig hva som foregår. Derfor kan vi heller ikke bekrefte eller avkrefte om det er et kildeforhold, sier Nielsen.
– Du sier det ikke er begått feil her?
– Det sier jeg ikke, jeg sier at man kan ha tillit til at vi forvalter det området profesjonelt, som vi gjør på andre områder. At vi kjenner spillreglene og holder oss innenfor dem. Og at hvis vi gjør feil, følger vi det selvfølgelig opp.
Publisert 11.06.2025, kl. 05.56