Otto (65) er Norges svar på Forrest Gump – har løpt USA på tvers

– De første ti dagene angret jeg. Det var tungt og jeg hadde såre lår og legger, forteller Otto Gullesen som bor i Skien og er fra Evje.

Han startet løpet 3. april i Seaside i Oregon på vestkysten.

Målet var å nå østkysten i løpet av 100 dager.

65-åringen løp uten følgebil og hadde med seg alt han trengte i en tralle som han skjøv foran seg.

– Det løsnet etter hvert og kroppen ble vant til det, sier han.

Fikk skade med nye sko

Gullesen er en av mange nordmenn som er bitt av løpebasillen.

Pensjonisten har løpt hver dag i mange år, og for tre år siden løp han Norge på langs.

Opplevelsen ga mersmak, og da han så kartet over USA bre seg ut, ble han tent på å prøve.

– Jeg er glad i å løpe og dra på tur. Og jeg trives med å campe alene, sier han.

Turen har vært planlagt i et år, men Gullesen var spent på om han kom til å klare det.

Løpingen fungerte greit, helt til han kom halvveis. Da måtte han kjøpe nye sko.

Det endte med en skade i tåleddet i stortåa.

– Da var jeg litt bekymret, men den ble ikke noe verre. Jeg kunne leve med det, men jeg merket det helst når jeg ikke hadde skoen på, forteller han.

Så litt ut som Forrest Gump

Nordmannen har for det meste løpt og gått på veiskulderen langs motorveien gjennom 15 stater.

Han ser ikke bort fra at han har sett ut som Forrest Gump.

– I starten liknet jeg nok litt, for da barberte jeg meg ikke. Men så fant jeg ut at jeg ikke kunne komme hjem sånn, ler han.

På den lange turen har han knapt møtt et menneske langs veien.

– Folk kjører bil til alt. De er ikke vant til gå ute. Men i byene har jeg møtt mange hyggelige mennesker, sier Gullesen.

Aldri følt seg utrygg

65-åringen har aldri tatt seg hviledager og har stått opp klokka halv seks hver morgen.

Løpingen har pågått helt til kvelden, kun med små pauser for å handle mat og drikke.

Noen ganger gikk han nesten tom for mat, men væskeinntaket har vært på opptil åtte liter om dagen.

80 netter har han overnattet i lite telt i nærheten av motorveien.

Han har aldri følt seg utrygg, men opplevde flere ganger at politiet har kommet for å undersøke teltet.

I øststatene kom temperaturen oppi 35 grader, og teltet som var beregnet på norsk vinter, ble i varmeste laget.

– Det var også masse mygg, men teltet hadde ikke myggnetting. Det var et par netter som var helt forferdelig og jeg lå og badet i svette, forteller han.

Nådde målet etter 94 dager

Gullesen tenkte aldri at han skulle gi opp, men måtte kjempe med seg selv på den siste delen av turen.

Lørdag nådde han målet da han kom fram til Norwalk i Connecticut etter 94 dager og 5063 kilometer tilbakelagt.

Kona som skulle tatt imot han, hadde blitt forhindret av sykdom.

Det første han gjorde da han kom fram, var å bade i sjøen.

– Jeg var veldig glad for å være ferdig. Det ble veldig langt på slutten, sier han.

Nå har han ingen planer om nye langturer.

– Nå er jeg veldig forsynt. Vogna står igjen, og nå vil jeg tilbake til rolige turer, og en maraton innimellom. Men først og fremst vil jeg være sammen med familien framover, sier han.

Også en mental prestasjon

– Det er en kjempeprestasjon, sier Kristian Brynestad er fysio- og manuellterapeut.

Han har skrevet bok om løping og medvirker i podkasten «Breaking marathon limits».

– Det betyr at han har løpt litt over en maraton hver dag. Det viser hva menneskekroppen er kapabel til, sier han.

Ikke minst er det en enorm mental prestasjon, påpeker Brynestad.

– Det krever mer enn godt trente bein å springe over en marathon hver dag, og så gjøre det 94 dager på rad, sier han.

Forfatter Thor Gotaas har skrevet bok om løping gjennom verdenshistorien. Han sier mange har løpt tvers over USA tidligere.

– Otto var vel selvhjulpen, det er ekstra imponerende, sier han.

Selv synes han er det er imponerende at noen gidder, og mener det beste for kroppen er kortere turer på 30–40 minutter på mykt underlag i skogen.

Løping er blitt kult

Det er ingen tvil om at en løpebølge feier over landet, bekrefter Brynestad.

– Så stor som den er nå, tror jeg aldri den har vært, sier han.

NRK skrev nylig om mange unge og kvinner som fyller opp mosjonsløp rundt omkring.

Brynestad tror influensere har hatt noe å si.

– Det har blitt litt kult. Mange influensere springer og melder seg på løp. Det er også et fellesskap å løpe sammen med andre, og løping er lett og tilgjengelig, sier han.

Dessuten er det bra for både kropp og hode.

– Det viser seg at det har en god effekt for psyken å ta en løpetur. Av og til er det nok å springe rolig i 30 minutter, sier han.