Opplysninger til VG: Forsvarssjefen ga feilaktig informasjon om terror­beredskap

VGs opplysninger står i kontrast til det forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, sa til Stortinget under en åpen høring i Kontrollkomiteen forrige onsdag:

Forsvarssjefen sa i Stortinget 4. juni at en presset økonomi i spesialstyrkene ikke hadde ført til manglende beredskap mot terror.

Under høringen fikk forsvarssjefen følgende spørsmål fra Naomi Ichihara Røkkum (V):

– Betyr det da at vi har manglende beredskap på kontraterror nå?

– Nei, det har vi ikke. Jeg har ikke fått flagget det rødt. Jeg har fått bekymringer rundt det, sa Kristoffersen.

Forsvarssjefen har ikke svart på VGs spørsmål i denne saken.

– Forsvarssjefen er ikke tilgjengelig, opplyser forsvarssjefens talsperson Stine Barclay Gaasland i en e-post til VG.

Flagget «rødt»

Ifølge opplysninger til VG fra flere kilder, fikk Forsvarets toppledelse informasjon om en kritisk status for spesialstyrkenes terrorberedskap, før Kristoffersen forklarte seg i Stortinget.

Situasjonen ble beskrevet som så kritisk at det får direkte konsekvenser for den nasjonale beredskapen for å bekjempe maritime terrorangrep.

Situasjonen var flagget «rødt»Det meldes "rødt" når beredskapen ikke lenger er troverdig. Når det ikke lenger er mulig å løse oppdraget, skal det meldes "rødt", får VG opplyst. i informasjonen som ble gitt til forsvarsledelsen, ifølge opplysninger.

Nivået på soldatenes øving og trening ble beskrevet som under terskelen for det som anses som et akseptabelt nivå, etter det VG forstår.

Etter det VG får opplyst ble det også informert til andre deler av Forsvarets ledelse, at Forsvarets spesialkommando (FSK) har så lite trening og øving at beredskapen de står i, ikke lenger kan ansees som troverdig.

Krever avklaring

– Dette er helt ny og ukjent informasjon for oss. Vi vil be om en avklaring om dette fra ansvarlig statsråd umiddelbart, sier Peter Frølich (H), leder i Stortingets kontrollkomité, til VG.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen Foto: Jørn E. Kaalstad / VG

Gradert informasjon

Forsvarssjefens talsperson Stine Barclay Gaasland skriver i en e-post til VG at forsvarsstaben «har adressert utfordringer vedrørende driftssituasjonen i stort, også for Forsvarets spesialstyrker. For Forsvarets spesialstyrker spesifikt, jobber Forsvarsstaben nå sammen med FS om mulige løsninger.»

Gaasland presiserer at hun svarer på vegne av Forsvaret.

Hun skriver videre:

«Når det gjelder maritim kontraterrorberedskap så løser Forsvarets Spesialstyrker dette oppdraget i dag i henhold til de kravene som er satt. Beredskapen har høy prioritet for Forsvaret. Alle detaljer knyttet til denne beredskapen er sikkerhetsgradert.»

Soldater fra FSK under en demonstrasjon av maritim kontraterror i fjor vår. Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

Dette er spørsmålene forsvarssjefen ikke har svart på

• Da du forklarte deg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 4. juni 2025, uttalte du at du ikke har fått «flagget det rødt» når det gjelder beredskapen mot maritime terrorangrep, men at det var bekymringer. Var det en fullt ut dekkende beskrivelse ut fra den kunnskapen du hadde?
• Hadde du på det tidspunktet mottatt informasjon internt om at Forsvarets spesialstyrker ikke lenger kunne opprettholde full maritim kontraterror-beredskap?
• Ser du behov for å oppdatere Stortinget med informasjon ut over det du sa i høringen 4. juni?
• Har forsvarsstaben formidlet til departementet og politisk ledelse at situasjonen er flagget rødt og får konsekvenser for nasjonal beredskap?

– Kan gå ut over beredskap

Torbjørn Bongo, lederen i NOF, Norges offisers- og spesialistforbund, går nå langt i å bekrefte VGs opplysninger om sviktende beredskap.

– Vi har fått tilbakemelding om en stadig mer anstrengt driftssituasjon fra ulike deler av Forsvarets Spesialstyrker gjennom tre-fire år, med stadig trangere rammer, sier han.

– Nå forstår jeg det slik at det er temmelig kritisk, så kritisk at det på kort sikt kan gå ut over beredskapsoppdragene som styrkene har, sier Bongo til VG.

<-Torbjørn Bongo

NOF-lederen ble også spurt ut i Stortingets høring onsdag 4. juni.

Høringen handlet om status for en helt ny maritim innsatsstyrke som skal opprettes i Ramsund i Troms. Stortinget vedtok å opprette innsatsstyrken i 2020, men realisering er flere år forsinket. Kontrollkomiteen undersøker om Stortinget har fått tilstrekkelig informasjon.

I høringen sa både forsvarssjef Kristoffersen og Joar Eidheim, sjefen for Forsvarets Spesialstyrker, at presset økonomi er en del av forklaringen på at lite er gjort siden stortingsvedtaket.

<-Sjef for Forsvarets spesialstyrker, Joar Eidheim

Bongo ønsket ikke å uttale seg spesifikt om beredskapen da han forklarte seg for Stortinget. Men han sa dette om spesialstyrkens alvorlige økonomiske situasjon:

– Om du ikke har penger til drift, så får du ikke gjennomført trening. Og manglende trening vil ha betydning for beredskapen og evnen til oppgaveløsing, fortsatte Bongo.

VG har også spurt forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) om bekymringsmeldingene om beredskap er videreformidlet til ham som ansvarlig statsråd:

<-Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap)

«Forsvaret rapporterer jevnlig til Forsvarsdepartementet om status for Forsvarets beredskapsevne. Dette sammenfaller med det forsvarssjefen har uttalt i forklaringen til Stortinget», svarer seniorrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.

På vakt siden 1984

I flere tiår har Forsvarets spesialstyrker stått i nasjonal kontraterror-beredskap for å kunne bekjempe angrep mot blant annet oljeinstallasjoner i Nordsjøen. 

I 1984 fikk Forsvarets Spesialkommando tildelt oppdraget med å løse maritime kontra terror-oppdrag. Bakgrunnen var at politiet ikke hadde ressurser til å gå til et fullskala motangrep dersom noen skulle angripe olje- og gassanleggene, som er livsviktig for energiforsyningen til store deler av Europa.

Gjennom mange år har spesialstyrkene bygget opp et system som også kan settes inn for å redde gisler i utlandet. Dette systemet ble tatt i bruk under terrorangrepet mot Equinors anlegg i In Amenas i Algerie i 2013.

Mindre kjent er det at norske spesialsoldater deltok i evakueringen av norsk ambassadepersonell fra Sudan i 2023, et høyrisiko­oppdrag som ble løst i samarbeid med andre internasjonale styrker.

Personell fra spesialstyrken ble også sendt til Kabul i august 2021 da Taliban overtok kontrollen over Afghanistan og et stort antall nordmenn måtte evakueres i stort tempo ut av den afghanske hovedstaden.

– Må redusere aktiviteten

I stortingshøringen onsdag 4. april fikk også sjefen for Forsvarets spesialstyrker spørsmål om den pressede økonomiske situasjonen i avdelingen:

– For å komme i økonomisk balanse innenfor mitt budsjett må jeg redusere aktiviteten. Det gjelder også for Marinejegerkommandoen, og også for andre deler av spesialstyrkene, svarte FS-sjefen, generalmajor Joar Eidheim.

Komitéleder Peter Frølich spurte om hvilken betydning det får for beredskapen, men Eidheim ønsket ikke å svare presist:

– Forhold som går på operasjoner, kapabilitetsbeskrivelser og beredskap, kan jeg ikke beskrive i en åpen høring, sa Eidheim.

<-Venstre-leder Guri Melby

Venstre: Går ut fra at det er sant

Venstre-leder Guri Melby sier at Stortinget er helt avhengig av at regjeringen gir Stortinget korrekt og oppdatert informasjon:

– Når forsvarssjefen svarer Venstre i en kontrollhøring at spesialstyrkene ikke har meldt rødt på beredskap, så går vi ut fra at det er sant. Noe annet er uakseptabelt, skriver Melby i en SMS til VG.

– Det er nå akkurat et år siden vi inngikk et bredt forsvarsforlik som innebærer en historisk satsing på det norske forsvaret. Den vanskeligste delen er ikke å lage et forsvarsforlik, men å faktisk gjennomføre det. Det bekymrer meg at regjeringen legger frem et revidert budsjett som ikke adresserer spesialstyrkenes krevende økonomiske situasjon. Når beredskapen vår er under press, forventer vi at regjeringen tar ansvar, skriver Venstre-lederen.

Les også: Full stopp for marinejegerne i Ramsund