Operasjon eller slanke­medisin? Et av alternativene gir mye større vekttap

5 hours ago 3


Det har vært mye fokus på slankemedisiner de siste årene. Spesielt medisiner som inneholder hormonet GLP-1.

GLP-1 finner vi naturlig i tarmen hos mennesker. Det regulerer blodsukkeret og sult- og metthetsfølelsen vår. Legemidlene inneholder derfor et stoff som etterligner dette hormonet. Eksempler på disse er Wegovy og Ozempic.

Nå har amerikanske forskere sammenlignet bruken av slike legemidler med den tradisjonelle fedmeoperasjonen.

Og hva fant de?

Jo, at fedmeoperasjoner er omtrent fem ganger mer effektive dersom målet er å gå ned i vekt.

Stor forskjell etter to år

– Det er ingen tvil om at med de medikamentene som er tilgjengelige nå, så har fedmekirurgi større effekt. For en varig vektreduksjon, er nok operasjon det beste.

Det sier Jorunn Sandvik. Hun er overlege ved sykehuset i Ålesund og forsker ved Senter for fedmeforskning på St. Olavs hospital.

Ei kvinne som står foran en murvegg.

Jorunn Sandvik er overlege og forsker ved Senter for fedmeforskning på St. Olavs hospital. Hun jobber også ved kirurgisk avdeling på Ålesund sykehus.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Resultatene ble nylig presentert på en årlig konferanse i USA hvor fedmekirurgi er i fokus.

Forskerne fant at pasienter som hadde gjennomgått en fedmeoperasjon, i snitt gikk ned 22,5 kilo i løpet av de to første årene. Folk som brukte slankemedisiner med GLP-1, gikk i snitt ned 5,6 kilo i samme tidsrom.

Vekttapet hos pasienter som brukte medisiner varierte ut fra hvor lenge de gikk på den, men det totale vekttapet var uansett mindre enn hos de som ble operert.

– Så mange som 70 prosent av pasienter på GLP-1-legemidler avbryter behandlingen innen ett år. Det sier Avery Brown, som er kirurgisk spesialist ved NYU Langone Health.

Han mener det kan være lurt å justere forventningene til disse medisinene.

– Man bør enten gjennomføre behandlingen riktig, eller velge fedmekirurgi for å oppnå ønskede resultater, sier han i en pressemelding.

– Mye bedre helse

I Norge gjennomføres det omtrent 1500 fedmeoperasjoner hvert år. Dette tallet er halvert siden 2017.

En av de opererte er Mari-Mette Graff. Hun ble operert i 2012, for 13 år siden.

– Jeg har i sum fått en veldig mye bedre helse etter min fedmeoperasjon. Jeg har vel fremdeles et vekttap på rundt 50 kilo totalt, kanskje så mye som 60, for jeg har sluttet å veie meg.

Mari-Mette Graff, Landsforeningen for overvektige.

I dag jobber Mari-Mette Graff som leder i Landsforeningen for overvektige.

Foto: UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge)

Graff sier det viktigste med dette er at hun får til å gjøre daglige gjøremål, samt at helsen er mye bedre enn før. Hun understreker at dette på ingen måte handler om sommerkroppen.

– Man snakker jo blant annet om at fedme er en lavgradig inflammasjon, og med unntak av korona så har jeg verken hatt bronkitt eller lungebetennelse siden operasjonen. Før den hadde jeg minst en runde i året, sier Graff.

Selv har hun aldri gått på GLP-1-medisiner, men hun mener det er viktig at legene har flere verktøy i verktøykassa si.

– Slik at man kan tilby den enkelte pasient et trygt og effektivt behandlingsalternativ som passer.

Må være motiverte

Professor Jøran Hjelmesæth er enig i at studien bekrefter at det er mye bedre langtidseffekt av slankeoperasjoner enn av medisiner.

– Du kan si at dette er en sammenligning mellom effekten av kirurgi og virkelighetsbehandling med medisiner. For det er jo ikke medisinen som har dårlig effekt. Det er fordi folk ikke tar medisinen.

Hjelmesæth sier de som har fedme eller har plager på grunn av overvekt først bør få hjelp til å endre livsstil. Om det ikke fungerer, kan man prøve slankemedisiner. Og om det heller ikke hjelper, kan man anbefale operasjon.

Han understreker at både medisin og kirurgi har bivirkninger, og at det er viktig at pasienter som skal starte på slankesprøyter virkelig er motiverte til å stå i det over lang tid.

– Og så må du spørre pasienten om de har penger nok til dette. Fordi dette er veldig dyrt.

Jøran Hjelmesæth

Jøran Hjelmesæth er seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen, Sykehuset i Vestfold og professor ved UiO. Han og sykehuset har fått betaling fra Novo Nordisk og Eli Lilly, som står bak slankemedisinene Wegovy og Mounjaro.

Foto: Julie Trulsvik Rasmussen

Fedme kan ikke kureres

Overlege og forsker Jorunn Sandvik forteller at fedme er en kronisk sykdom som kan behandles, men ikke kureres.

– Så av de som blir fedmeoperert, er det noen som har god og langvarig effekt. Og andre vil oppleve at vekta etter hvert går opp igjen.

Veldig generelt sagt, vil man etter en fedmeoperasjon gå ned en tredjedel av vekta i løpet av de første to årene. Og så vil man i et tiårsperspektiv gå opp en tredjedel av det man gikk ned, forklarer Sandvik.

Men hun har likevel god tro på legemidler som inneholder GLP-1.

– De virker jo hvis man bruker dem over lang tid.

Wegovy kom på marknaden i 2023.

Slankemedisinen Wegovy kom på markedet for to år siden.

Foto: Ola Hana / NRK

Hadde BMI over 35

Forskerne i USA har i den nye studien tatt utgangspunkt i helsedata til omtrent 51.000 fedmepasienter. Alle deltagerne hadde en kroppsmasseindeks (BMI) høyere enn 35. Det betyr at man har fedme grad 2.

I tillegg hadde deltagerne enten gått gjennom en form for fedmeoperasjon, eller fått utskrevet resepter på legemidler med GLP-1.

Både alder, BMI og andre faktorer ble tatt hensyn til da forskerne analyserte resultatene. Studien brukte tall fra perioden 2018–2024.

Basert på de nye funnene, mener forskerne det vil være viktig å fokusere på hva man kan gjøre for å optimalisere behandlingen av medisiner med GLP-1.

Man bør også være mer nøye på å identifisere hvilke pasienter som har bedre av å bli behandlet med kirurgi i stedet for legemidler, skriver de i pressemeldingen.

Publisert 22.06.2025, kl. 13.45

Read Entire Article