Stortingsrepresentant for Høyre
De siste årene har sykefraværet i Norge vokst seg urovekkende høyt.
Vi har nå det høyeste sykefraværet på seksten år, og har verdens høyeste sykefravær.
Det til tross for at vi ikke har verdens sykeste befolkning.
Der andre land har fått ned sykefraværet etter pandemien, har det fortsatt å øke i Norge.
Det er alvorlig for samfunnet som taper verdifull arbeidskraft, spesielt i omsorgsyrker hvor de ansatte allerede er presset.
Men først og fremst er det alvorlig for den enkelte.
Vi vet at veien tilbake til arbeidslivet etter lang tids sykemelding kan være krevende. Altfor ofte ser vi at langtidssykemeldinger ender med at man faller ut av arbeidslivet.
I tillegg vet vi at sykelønnsordningen misbrukes.
Fastlege Kåre Reitens utspill er bare én av mange advarsler vi har fått.
Tall viser også en større aksept for sykemelding nå enn tidligere, selv når man er frisk nok til å jobbe. Spesielt blant unge.
Majid karikerer det som «moralsk panikk» å reagere på dette.
Jeg vil heller si tvert imot: Det hadde vært en tjenesteforsømmelse om vi politikere holdt kjeft og ikke sa ifra.
VGs Majid burde også reagere på at folk ikke går på jobb når de er friske, men istedenfor utnytter skattebetalernes penger.
Det gjør at andre gode formål blir vanskeligere å gjennomføre.
I beste fall setter det sykelønnsordningen under press, i verste fall bidrar det til å undergrave til den norske modellen.
Høyre mener derfor det er helt nødvendig med nye og kraftfulle grep for å redusere sykefraværet og få folk tilbake i jobb.
Det har vi flere ganger tatt til orde for, men det har tydeligvis gått VGs kommentator Shazia Majid hus forbi.
Det første vi må gjøre er å sørge for at gradert sykmelding blir den absolutte hovedregelen i arbeidslivet.
Vi vet at mange blir sykere av å bli hundre prosent sykemeldt, og dermed faller helt ut av arbeidslivet.
Med graderte sykemeldinger vil vi tvinge arbeidsgivere til å bedre legge til rette for at man kan jobbe litt, selv om man kanskje ikke kan jobbe som normalt.
Det andre er å endre kostnadsfordelingen for sykepengene mellom NAV og arbeidsgiver, slik at arbeidsgivere får flere og bedre grunner til å tilrettelegge for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb raskere.
Det gjør det også vanskeligere å misbruke ordningen for å skaffe seg hundre prosent sykmelding.
I praksis vil det bety at jobben betaler mer for langtidsfravær, mot at staten betaler mer for korttidssykefravær.
Det er tross alt enklere for en arbeidsplass å tilrettelegge for en som venter på en hofteoperasjon, enn for en som har pådratt seg influensa.
Dette tiltaket er godt faglig fundert.
Sysselsettingsutvalget har anbefalt nettopp dette som et effektivt tiltak for å bøte på det særnorske høye sykefraværet.
Det samme utvalget anbefalte ikke å innføre karensdager, slik Majid tar til orde for. Det er svært lite som tilsier at karensdager vil få ned det norske sykefraværet, hvor langtidssykefravær er vår største utfordring.
Om noe kan det heller virke mot sin hensikt, fordi folk tar ut flere sykedager når første dag ikke gir noen kompensasjon.
Det tredje Høyre vil gjøre er å sikre at det lønner seg for fastlegen å følge opp eller unngå sykmeldinger.
I dag kompenseres fastlegene for å skrive ut sykmeldinger, men i liten grad for oppfølgingen. Det er en veldig merkelig prioritering vi enkelt kan endre.
Sist, men ikke minst, vil Høyre ha en egen sykefraværskommisjon for å skaffe oss mer kunnskap om hvorfor sykefraværet øker i Norge – og hva vi kan gjøre med det.
Det inkluderer å se på misbruk av sykelønnsordningen. Som Majid selv skriver: «Det finnes ingen god statistikk eller forskning for feilaktige sykmeldinger».
Da er det påfallende at hun er mot å innhente mer kunnskap om det.
Å være lenge borte med sykdom eller skader gir både usikkerhet og uro, i tillegg til den store belastningen et høyt sykefravær har for samfunnet.
Enda verre så truer misbruk av sykelønnsordningen hele velferdsmodellen vår.
Derfor er vi nødt til å snu utviklingen som er skjedd under denne regjeringen.
Da trenger vi ikke mer prat eller flere slagord, men løsninger som får folk tilbake i jobb.