Nye Assassin’s Creed oppfyller Pirates of the Caribbean-drømmen

Black Flag Resynced er en forrykende nyversjon.

Gylne gallioner, solkyssede øyer, klingende sabler og dundrende kanonsalver – Assassin’s Creed Black Flag Resynced (heretter «Black Flag Resynced») vil sjarmere de fleste landkrabber i senk med sin lekende eventyrlyst.

Samtidig er jo ikke dette et helt nytt spill; Assassin’s Creed 4: Black Flag er jo noe vi har spilt siden 2013.

Med oppdatert grafikk, kampoverhaling og nye oppdrag – men også fjerning av den moderne fortellingen – skal du bli lokket tilbake til tropiske hav.

Black Flag ble en noe kontroversiell kultklassiker av et Assassin’s Creed-spill. Snikmorder-delen ble tonet ned, den moderne sci-fi-fortellingen plasket noe retningsløst etter klimakset i Assassin’s Creed III og den vidåpne tropiske verdenen med svære seilskip skapte et vaskeekte pirateventyr.

Her møter vi på protagonist Edward Kenway, en fattig, men ambisiøs mann fra Wales som søker rikdom til havs tidlig på 1700-tallet.

Ved en tilfeldighet blir han trukket inn i kampen mellom snikmorderne og tempelridderne, samtidig som han ønsker å skape et uavhengig piratrike som verken svarer til konger, prester eller skatteinnkrevere. Det skal vi oppnå ved å snikmyrde, skyte, fekte og seile opp og frem.

Black Flag var alltid pent, men Resynced gir oss hakeslepp.

Tropiske områder der grønne, frodige øyer avskåres av glitrende blått vann er som oftest vakkert til å begynne med, men Ubisofts Anvil-spillmotor løfter Karibias utseende til nye høyder. Det er noe helt spesielt når finvær går over i full storm, og når vi ser engelske og spanske krigsskip stride seg imellom.

Visuelt sett er dette noe av det aller mest innlevelsesrike som finnes i spillverden akkurat nå, spesielt om du er glad i palmer og sjøskvulp.

Som nyversjon er det ikke bare interessant hvordan Resynced oppleves sammenlignet med originalen, men også hvordan endringene gjør seg; de er det nemlig mange av, og heldigvis er de nærmest utelukkende gode.

Kanskje tydeligst er fjerningen av den moderne siden av narrativet. Borte er den trege kontorvandringen og de pinlige samtalene med Abstergo-ansatte i sci-fi-Montreal.

Konseptuelt er det noe trist ved at det er fjernet så fullstendig – det kunne jo tenke seg at man kunne forbedret det som ikke fungerte. Når alt er sagt og gjort fungerer Black Flag Resynced likevel bedre som et piratspill med noen mystiske sci-fi-elementer her og der, fremfor det originalen bød på.

Kampsystemet er også forandret og minner nå ørlite mer om det vi er vant med fra de senere spillene, selv om vi beholder den kjappere og mer utslagsgivende fektestilen mange har savnet.

Det føles deilig å gå fra sabelsvinging til blokkering, sparking, tunge angrep, unnasmetting og skyting, og jeg elsker hvor kjapt og filmatisk det hele fremstår sammenlignet med for eksempel Assassin’s Creed Odyssey, hvor fiendene nærmest kunne forveksles med slagssvamper.

Parkour-systemet er også forbedret, med smidigere navigasjon, muligheten til å hoppe og rulle uavhengig av hvor du er, og vi kan endelig bøye oss ned for å snike hvor som helst. I tillegg er de mange kjipe og hårsåre følge-oppdragene enten helt borte eller overhalet til det ugjenkjennelige. Bare dette alene fikser mange av frustrasjonsøyeblikkene fra originalen.

Men det aller kuleste med Black Flag Resynced er hvor mye mer levende Karibia føles. Det skyldes blant annet helt nye oppdrag, filmsekvenser, figurer og dynamiske hendelser.

Jeg var alltid en av dem som mente at Edward Kenway var en noe kjedelig hovedfigur. Han ble gitt dybde av sin forhistorie som mislykket lykkejeger, men var for endimensjonal gjennom spillets gang til å bli ordentlig relaterbar.

Ved å utvide sidefortellingene og la Kenway spille på lag med helt nye fjes (som de tre nye offiserene dine), og jo mer kvalitetstid vi får med Kenway – jo mer dialog, jo flere filmsekvenser og jo flere følelser vi får ut av ham – jo bedre. Heldigvis er stemmeskuespiller Matt Ryan tilbake i hovedrollen, som gjør at de nye scenene føles like friske og naturlige som de gamle.

Samtidig er det herlig å se at mekanismene knyttet til både hjemsted og skipet ditt er utvidet. Nå kan du oppgradere øyen og herskapshuset ditt enda mer enn før i tilnærmet Assassin’s Creed II-stil, og det er ingen lasteskjermer mellom hav og å gå i land på spillets diverse øyer.

I tillegg kan vi nå dykke hvor som helst, og før vi kan sende Kenways flåte ut på tokt må vi faktisk hamle opp med lokale fort i Karibias forskjellige regioner.

Sammen skaper disse endringene et Black Flag som fremstår mer trygg på seg selv, mer polert, og mye mer morsomt å spille sekund for sekund.

Ikke alle nyversjoner er skapt likt. Final Fantasy VII Remake-serien er en fullstendig nytolkning av originalen på alle måter. The Elder Scrolls IV: Oblivion Remastered utgjør nærmest utelukkende en visuell oppgradering og en håndfull forbedringer som øker livskvaliteten. Sånn sett fremstår Black Flag Resynced som noe midt i mellom, og for det meste fungerer det veldig godt.

Samtidig merkes det at Black Flag fortsatt sliter med noen av de samme konseptuelle svakhetene som for 13 år siden. Å snike, klatre og hoppe som en ninja passer ikke helt inn med piratspillet rundt.

Det er fortsatt veldig lite igjen av arven etter Altair- og Ezio-spillene i Black Flag, og ettersom den moderne fortellingen er så godt som slettet lurer jeg på hvorfor Ubisoft ikke omgjorde andre deler av historien og bare døpte nyversjonen «Black Flag» (svaret er vel, som alltid, navnegjenkjennelse og penger).

Det hadde også vært morsomt om vi faktisk kunne kapre og seile ordentlig store skip, etablere helt nye landsbyer for handelsruter og om kampsystemet hadde minnet mer om det vi finner i Ghost of Tsushima, hvor knappekombinasjoner gjør hvert slag dynamisk, spillerstyrt og givende.

Som nevnt er slåssingen bedre i Resynced enn i originalen og føles enda mer variert, men Ubisoft har enda til gode å komme opp med noe som er like engasjerende som det utvikler Sucker Punch klarte i 2020.

Assassin’s Creed Black Flag Resynced er for det meste en triumf av en nyversjon. Å seile Karibias hav har aldri vært bedre, og endringene Ubisoft har gjort siden sist skaper en piratopplevelse som føles enda mer målbevisst og givende enn tidligere. Både Kaptein Sabeltann- og Pirates of the Caribbean-fans (samme målgruppe?) kan glede seg.

Som et Assassin’s Creed-spill er imidlertid Black Flag Resynced om mulig kanskje enda mindre relevant enn før, og om du er lei seriens designsøyler (sniking, relativt enkelt kampsystem og en nokså uinteressant hovedfortelling), vil nok ikke nyversjonen gjøre nok for å overbevise deg.

Som et sjørøver- og eventyrspill derimot, rager Resynced over originalen. Sideoppdragene er bedre, Karibia vakrere, mekanismene flere og figurene mer interessante. Og fordi spillet i mye større grad nå står på egne ben, er det like lett for nykommere som gamle sjøulker å sette seil.

«Assassin’s Creed Black Flag Resynced» har lansering 9. juli 2026 til PlayStation 5, Xbox X / S, og Windows.