Det er viktig at forslaget til ny barnelov revideres i henhold til barnets beste-intensjonen, og ikke strander i en kamp om foreldrerettigheter.
generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Rådet for psykisk helse har eksempelvis i to ulike VG-saker blitt dratt inn som både for og imot ny barnelov – noe som i seg selv understreker hvor vanskelig det er å navigere i saken.
Barne- og familieminister Vågslid bommer på nyansene i tolkningen av vårt høringsinnspill.
For å oppklare; Vi er for at det skal komme en ny barnelov. Samtidig er vi skeptiske til ulike svakheter i lovforslaget.
Vi etterlyser blant annet tydeligere mekanismer for å sikre barns beste der foreldre ikke klarer å samarbeide, og vi advarer mot løsninger som kan bidra til økt konfliktnivå og skadelige situasjoner for barna.
Eksempelvis kan deling av dagligdagse beslutninger som foreslått i det nye begrepet ‘daglig myndighet’ bidra til å øke konfliktnivået, og vi er bekymret for om endringen vil utløse flere små konflikter som kan vokse seg store.
Ett av forslagene våre er å utvide familievernets mandat slik at de kan pålegge mer enn én runde med mekling før saker bringes inn for retten.
Da kan konflikter håndteres tidligere, før de setter seg fast eller eskalerer.
Barn har rett til å være sammen med begge foreldrene sine. De har samtidig rett til beskyttelse for skadelig eller mangelfull omsorg.
Barneloven må derfor i større grad beskytte barn for vold, overgrep og høykonflikt, og her er det store mangler i forslag til ny barnelov.
Et likestilt foreldreskap er best for alle parter der det er mulig. Denne loven må også ta høyde for hva som skal skje der det er umulig uten at barna blir skadelidende.
Det er barna denne loven i hovedsak er til for.