Nordmenn har vært oppslukt av amerikansk politikk helt siden 1800-tallet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Nytt fra USA har interessert oss like lenge som vi har hatt et demokrati, viser ny bok.

Det tette båndet mellom USA og Norge har en lang historie. Allerede på 1800-tallet fulgte den jevne nordmann nøye med på amerikansk politikk. (Bilde: Nasjonalbiblioteket)

Dagens nordmenn er opptatt av hva som skjer i USA.

– Den norske fascinasjonen for Amerika er langt fra et nytt fenomen, forteller Hilde Sandvik, historiker ved Universitetet i Oslo. 

Hun har redigert den nylig utgitte boka «Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal?».

Professor Hilde Sandvik forteller at nordmenn var opptatt av aktuelle politiske spørsmål knyttet til USA. (Foto: Susanne Dietrichson)

Påvirket norsk politikk

Forfatterne har analysert den historiske USA-dekningen i norske aviser og magasiner fra 1800-tallet og fram til etterkrigstiden. 

De viser hvordan nyhetene fra USA påvirket samfunnsdebatten og politiske avgjørelser i en tid da Norges demokrati og institusjoner var i støpeskjeen.

– Det som har slått meg, er hvor kunnskapsrike nordmenn – fra vanlige bønder til høytstående embetsmenn – var om aktuelle politiske spørsmål knyttet til USA, sier hun.

For norske medier dekket amerikansk politikk grundig. Nordmenn engasjerte seg i amerikansk urettferdighet og var inspirert av organisasjoner og fagforeninger i Amerika.

Boka bygger på forskningsprosjektet Møter med amerikansk demokrati. Det handler om hvordan amerikansk politikk er blitt oppfattet og diskutert i Norge de siste århundrene.

Slaveri-kritikk fra «Norges Tocqueville»

Hvor fikk nordmenn Amerika-nyhetene fra? 

Avisene på 1800-tallet bruke utvandrerbrev, rapporter fra reisende nordmenn og sjømenn. De klipte også direkte fra norskamerikanske aviser trykket i USA.

– Norske utvandrere var et avisstrykkende folkeslag. På det meste ble det gitt ut over 300 norske aviser i USA, forteller Sandvik.

En viktig bidragsyter var Ole Munch Ræder. I 1846 dro han til USA på oppdrag fra Stortinget for å studere juryordningen. Han rapporterte hjem om sosiale og politiske forhold i USA.

Han skrev brev om slaveriets brutalitet. Mange ble publisert i Den Norske Rigstidende, som ble lest av de fleste norske embetsmenn.

Sandvik forteller at nordmenn lenge hadde vært mot slaveri. Ræders beskrivelser gjorde likevel mange forskrekket over hvordan brutaliteten ble akseptert som noe helt normalt i Amerika. 

– Urettferdigheten traff nordmenn dypt. Da «Onkel Toms Hytte» kom ut noen år senere, har vi rapporter om at folk satt i leseselskap – datidens lesesirkler – og gråt, fortsetter Sandvik.

«Demokratiet i Amerika - skrekkeksempel eller ideal»? Boken er resultatet av flere års forskning på koblinger mellom det norske og det amerikanske demokratiet. (Bilde: Cappelen Damm Akademisk)

Bondeavis fylt med Amerika-nytt

I 1865 stiftet bonden, rikspolitikeren og stortingsrepresentanten Søren Jaabæk bladet Folketidende som et ukeblad for organisasjonen Bondevennene. 

Avisen ble riksdekkende og nådde mange flere enn opplaget på rundt 3500 skulle tilsi. 

– Vi anslår at hver avis på den tiden ble delt på opptil ti husstander, så det reelle lesertallet var langt høyere enn opplagstallet, sier Sandvik.

Jaabæk var opptatt av nyheter fra USA. Han skrev mange av sakene selv, supplert med brev fra norske utvandrere og regelrett saksing fra norskamerikanske aviser.

Som Ræder skrev han svært kritisk om slaveriet. Han viet også mye plass til urfolkenes kår i USA.

Sandvik finner fram et avsnitt i Folketidende. Det viser hvordan avisen var både sympatisk og detaljert i beskrivelsene av amerikanske urfolk.

Søren Jaabæk ledet organisasjonen Bondevennene og ga ut bladet Folketidende, som han fylte med nyheter fra USA. (Bilde: Norsk biografisk leksikon)

Jaabæk siterer Harral Harvey, en amerikansk general som kritiserer hvordan urfolk ble behandlet av amerikanske styresmakter i forbindelse med konflikter på prærien:

«[Harvey] kjendte kun 2 Tilfælde, ved hvilke Indianerne havde brudt Traktater, og da var de undskyldte, fordi Bestemmelserne var saa forældede, at de havde glemt dem, og de, som havde afsluttet dem vare døde, da Regjeringen besluttede at fuldføre disse Bestemmelser».

Og videre:

 «Generalen mente [indianernes problemer] skyltes skurkaktige agenter og brennevinshandlere og mente brennevinshandlerne burde henges eller skytes.»

Disse sitatene må imidlertid leses med en klype salt, advarer Sandvik.

– Jeg har ikke klart å finne ut hvem denne general Harvey var, sier hun.

Kjempet for USA-inspirert ektefellelov

En av Jaabæks store kampsaker var forholdet mellom eiendom og ekteskap. Norske menn kunne ta opp lån og stille som kreditor på vegne av hele husholdningen uten samtykke fra kona. 

Dette kunne ofte føre til ruin for hele familien.

Jaabæk argumenterte i Folketidende om å endre norske gjeldslover etter modell fra de amerikanske «Homestead Exemption»-lovene. Disse begrenset kreditorenes mulighet til å beslaglegge hus og eiendom. 

Med et vedtak fra Bondevennene i ryggen ble det fremmet et slikt lovforslag på Stortinget i 1868. Stortinget stemte imidlertid dette ned, og et nytt, lignende forslag i 1871 ble også avslått.

– Jaabæk satte i gang en prosess som til slutt førte til en ny ektefellelov i 1888 der kvinners myndighet over økonomien økte. I lovarbeidene vises det direkte til den uretten ved at menn kan kausjonere uten samtykke fra ektefellen, forklarer Sandvik.

Amerikansk kvinnekamp til inspirasjon

Inspirasjonen fra USA preget også norsk likestillingskamp på 1910- og 1920-tallet.

LO og Arbeiderpartiet svarte på den høye arbeidsløsheten med «husmorspolitikken». Gifte kvinner skulle sies opp, slik at menn kunne få jobb og forsørge familien. 

USA hadde en sterk bevegelse for yrkeskvinner med høy utdanning. Den norske kvinnebevegelsen hadde tette bånd til denne.

Mot slutten av 1920-tallet besøkte amerikanske delegasjoner Norge. De var med på å starte Norges første yrkeskvinneorganisasjon, Norges Yrkeskvinners Landsforbund, stiftet i 1931 etter amerikansk modell. Norge fikk dermed en sterkere bevegelse som kjempet for likestilling i arbeidslivet.

– Norges Yrkeskvinners Landsforbund fikk så høy internasjonal anseelse at de i løpet av få år fikk egne representanter i Folkeforbundet, forteller Sandvik.

Tråling gjennom avisarkiver

Avisarkiver i Norge og USA har vært den viktigste kilden for å dokumentere det historiske forholdet nordmenn har hatt til amerikansk politikk. Brev fra utvandrere har også bidratt.

Forsiden på det første nummeret av Folketidende, utgitt 5. juli 1865. Forskerne har lest mange lignende aviser for å dokumentere norsk dekning av amerikanske nyhter. (Bilde: Nasjonalbiblioteket)

– Mye av forskningen på nordmenns oppfatning av Amerika har vært basert på brev fra utvandrere. Disse gir oss et bilde, men de er primært skrevet til familien og fokuserer på det man ville skrive til familien om. Derfor har vi jobbet mye med avisene, som har en annen målgruppe. Der finner vi mer om store politiske temaer som rettferdighet og korrupsjon.

Referanse: 

Hilde Sandvik (red.): Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal? Norske oppfatninger av USA gjennom 200 år. Cappelen Damm Akademisk, 2025. (Forlaget om boken)