Nordeas grønneste fond er investert i kull

Banken markedsfører fondene som bærekraftige, selv om de investerer i selskaper som driver kullkraftverk. Nordea mener praksisen er innenfor regelverket.

JA TAKK BEGGE DELER? Solkraft! Og et kullkraftverk eid av Xcel i bakgrunnen. Nordeas grønneste fond investerer blant annet i dette selskapet som har kull i porteføljen. Foto: RICK WILKING / Reuters

Når både private og profesjonelle investorer leter etter hvor de kan plassere penger mest mulig klimavennlig, er fond som er markedsført som grønne et opplagt valg.

Investeringer i slike fond skal ikke gjøre alvorlig skade på miljøet.

E24 har i samarbeid med nettavisen Danwatch funnet at Nordea markedsfører ni fond som grønne, selv om de er investert i selskaper som aktivt driver med kull, olje og gass. Syv av disse fondene selges i Norge.

Flere av selskapene har også planer om å øke sin fossile produksjon.

Dette strider mot EUs regler for bærekraftig finans, mener Martin Norman fra finansorganisasjonen ACCR. Han jobber med å gjøre selskaper mer klimavennlige.

– Ekspansjonen i fossilt er ikke forenlig med målene satt i Parisavtalen og det klimaforskningen sier at vi tåler, sier han til E24.

Mener Nordea følger reglene

Tre av de ni fondene har fått merkelappen «mørkegrønne». Dette skal være de aller beste fondene å investere i dersom du er opptatt av klima.

Disse fondene er blant annet investert i det kanadiske energiselskapet Fortis, det britiske gass- og fornybarselskapet National Grid og amerikanske Xcel Energy.

Sistnevnte eier flere kullkraftverk, blant annet Sherburne County Plant som årlig slipper ut 7,5 millioner tonn CO2. Det tilsvarer omtrent de samme utslippene som fra all veitrafikk i Norge over ett år.

Ifølge Xcels egen bærekraftsrapport er 52 prosent av energimiksen til selskapet fossilfri. 15 prosent av miksen stammer fra kull og 33 prosent stammer fra gass.

Eric Pedersen, sjef for bærekraftige investeringer i Nordea, sier til E24 at selskapene som trekkes frem i denne saken først og fremst leverer fornybar energi.

– Dette er elselskaper som har kull eller gass som del av deres produksjon. Den største andelen av deres produksjon stammer fra fornybart.

Han understreker at Nordea følger EUs regler for bærekraftig finans.

På spørsmål om hvordan planer om ekspansjon av fossil energi er forenlig med EUs regelverk, svarer Pedersen at selskapenes planer for mer utvinning er lavere enn grensen som er satt i reglene.

– Vi skulle helst ha sett at det var fornybart hele veien og at andelen av dette bare steg. Men det er situasjoner hvor selskaper er nødt til å utvide energiproduksjonen og hvor det gir mening for selskapene å utvide produksjonen av for eksempel gassfyring. Dette fordi de trenger energien og det er måten det går raskest på.

Pedersen mener det er naturlig at produksjon av fossil energi går opp og ned, og at dette ikke kan betegnes som fossil ekspansjon.

Burde ikke være rom for misforståelser

Norman fra ACCR mener «grønt bør være grønt». Samtidig mener han det er viktig å ha investorer i «skitne selskaper» for å påvirke dem i en mer progressiv retning.

– Vi ser at investorer som Storebrand, KLP, Nordea og Oljefondet er aktive på den internasjonale arenaen. De legger ned tid og ressurser i å stoppe ekspansjon av kull spesielt. Det er en veldig viktig jobb. Det er ikke dermed sagt at slike selskaper bør være en del av grønne fond.

– Bør man kunne stole på at grønne fond er fossilfrie?

– I utgangspunktet ja. Men det kan være grunner for å ha investeringer i fossilt, dersom det er selskaper som har planer om en overgang til fornybart.

– Er det rom innad i EU-reglene for å argumentere for fossile selskaper og fossil ekspansjon?

– De lærde strides. Det burde ikke være rom for det. Og dersom det er tvil, så bør formuleringen skjerpes.

Mener kull ikke gjør alvorlig skade

Pedersen i Nordea omtaler selskapene som de grønne fondene er investert i som «progressive elselskaper».

Selv omtaler for eksempel Xcel Energy, National Grid og Fortis seg som selskaper som leverer elektrisitet og naturgass. Førstnevnte har planer om å gå vekk fra kullproduksjon om fem år. Målet om å kun levere fornybart er i 2050.

Hos britiske National Grid økte selskapets direkte klimagassutslipp med 8 prosent i fjor. Dette på grunn av en økning i forbrenning av olje og gass ved et elektrisitetsanlegg, ifølge selskapets egen rapport.

– Mener Nordea at privatpersoner så vel som profesjonelle investorer er tilstrekkelig opplyst om at Nordea har fossile investeringer i grønne fond?

– Ja. Men jeg vil ikke kalle det fossile investeringer. Jeg vil si at elselskapene ennå en stund får en mindre andel av sin produksjon fra fossile kilder. Det snakker vi mye om, sier Pedersen.

Han viser til at Nordeas policy for fossilt brensel, som ligger tilgjengelig i et dokument på bankens nettsider.

Pedersen gjentar at selskapene Nordeas fond er investert i følger EUs regler om å ikke gjøre alvorlig skade på miljø.

– Mener du det at fossile energikilder ikke gjør alvorlig skade på miljø?

– Vi mener at elselskaper som for øyeblikket har en mindre andel av sin produksjon fra fossile energikilder, og denne er under grensene for EUs Paris Aligned Benchmark-reguleringEUs Paris Aligned Benchmark-reguleringEUs regler bærekraftig finans. Baserer seg på Parisavatalens bestemmelse om å begrense den globale temperaturstigningen til godt under 2 grader, og helst under 1,5. , ikke bør betraktes som gjørende av alvorlig skade.