Leder i FO-studentene og medlem av Arbeiderpartiet
Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt.
Oda Oline Omdal fra Høyre hevder i en VG-kronikk at Arbeiderpartiet ikke tør å mene noe – at partiet står på stedet hvil.
«Arbeiderpartiet mister ryggrad i frykt for å tråkke noen på tærne», skriver hun.
Hennes bevis? At Arbeiderpartiet har svart nøytralt på noen spørsmål i VGs valgomat.
For meg virker det mest som et forsøk på å gjøre politikk til en konkurranse i tydelighet, heller enn ansvarlighet.
Men politikk er ikke en popularitetskonkurranse – det er et håndverk, og det handler om helhet og prioriteringer.
Som mange andre har jeg testet noen av årets valgomater.
I Dagbladets trykket jeg «vet ikke» på alle spørsmål – og fikk Høyre, FrP og KrF som toppresultat.
Da begynner man å lure: Hvor treffsikre er egentlig disse testene? Er det virkelig slik vi skal avgjøre hvem som «har ryggrad» og hvem som ikke har det?
For meg handler dette valget om mye mer enn valgomat-resultater.
Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å forme – sammen.
Jeg bryr meg om skole, arbeid, velferd og trygghet for folk flest.
Jeg ønsker et samfunn der vi ikke bare ser fremover, men også passer på det vi har bygget opp i fellesskap.
Høyre er selvfølgelig ikke verdinøytrale.
Men hva har vært deres politiske hovedsaker i denne valgkampen?
Litt lengre skoledager og skattekutt på 12 000 kroner. Det er langt unna et helhetlig svar på vår tids store utfordringer.
I partilederdebatten sa Erna Solberg at «det handler om prioritering».
Nettopp.
Men hvordan får det regnestykket til å gå opp når man både vil fjerne formuesskatten og bruke mer penger på Forsvaret? Hvor skal det bli tatt fra?
Vi har sett det før: kutt i fritidstilbud, i rusomsorg, i helsetjenester. Alt for å finansiere skattekutt for dem som har mest fra før.
I motsetning til hva Høyre hevder, har denne regjeringen levert.
Vi har fått en samtykkelov på plass.
Vi har styrket studiestøtten.
Vi har fått høy sysselsetting, rekordoverskudd og stabil styring gjennom krig, pandemi og økonomisk uro.
Og viktigst av alt: Vi har bevart fellesskapet. Det som gjør Norge til Norge.
Så nei, Arbeiderpartiet er ikke feige og mangler ikke ryggrad, slik Oda Oline Omdal (H) hevder i sin kronikk.
Det er en misforståelse å tro at regjeringen alene kan bestemme alt.
Retningen bestemmes av Stortinget – og hvem vi velger inn der.
Derfor er det så viktig at vi ikke lar valget handle om overskrifter og spissformuleringer, men om hva som faktisk står på spill.
For ja – det er mye å miste.
I en verden som er blitt mer uforutsigbar og urolig, trenger vi politikere som setter trygghet for vanlige folk først.
Ikke dem som pakker inn skattekutt i fine ord, men dem som faktisk står for fellesskap, tilgjengelig velferd og framtidstro for alle – ikke bare for noen.
Valget i september handler ikke om alt blir snudd opp ned.
Det gjorde det ikke sist høyresiden styrte heller.
Men som med et tankskip: Kursen du setter i dag, avgjør hvor du ender i morgen.
Lar vi små og store kutt skli igjennom over tid, ender vi opp et helt annet sted enn det Norge vi er glade i.
Tenk bare på hvor annerledes landet vårt kunne vært, dersom vi ikke hadde bestemt at oljerikdommen skulle komme fellesskapet til gode.
FrP, i dag største parti på høyresiden, ønsket en annen kurs den gang. Hva slags samfunn hadde vi hatt nå?
Jeg ønsker meg en valgkamp med mindre pekefinger, og mer politikk.
Jeg er lei av at vi hele tiden skal kritisere hverandre.
Jeg vil heller høre hva partiene selv står for – og hva de vil prioritere.
For meg handler det om trygghet, fellesskap og muligheter for folk flest.
Det er det jeg stemmer på.
Og det er det jeg håper flere gjør – slik at vi kan bevare det beste med dette fantastiske landet vårt, og samtidig bygge samfunnet vårt videre sammen.