Når er krig lov?

I denne saken kan du lese om:

1. Når er krig lov?
2. Hva sier Trump og Netanyahu?
3. Var det lov?
4. Hvilke konsekvenser kan det få?

I månedene før USA og Storbritannia invaderte Irak i 2003 var nyhetsbildet fullt av argumentene fra både krigshissere og krigsmotstandere, diskusjoner i FNs sikkerhetsråd og angivelige beviser for Iraks leder Saddam Hussein atomvåpen­program og masse­ødeleggelses­våpen.

Den gang var det svært viktig for amerikanerne og britene å bruke tid på å få støtte fra verdenssamfunnet og FNs sikkerhetsråd. Noe de til slutt likevel endte opp med å ikke få.

Når USA og Israel nå, over 20 år senere, har bombet Iraks naboland Iran, har ting gått mye raskere.

Men etter angrepene er det mange som nå spør seg om de var lov.

Når er krig lov?

Egentlig er det forbudt for stater å angripe hverandre. Men det finnes to unntak:

1. FNs sikkerhetsråd kan bestemme at andre land kan bruke makt mot et land som er en fare for fred og stabilitet
2. Et land kan angripe et annet land hvis det er i selvforsvar

Siden slutten på Den kalde krigen har USA og vestlige land flere ganger angrepet andre land. Da har de vært opptatt av at det skal ha vært tillatt av FNs sikkerhetsråd, eller i selvforsvar. Noen ganger har de også hevdet at angrepene er moralsk riktige og nødvendige.

Ofte har det vært lange prosesser i forkant.

Hva sier Trump og Netanyahu?

Israels statsminister Benjamin Netanyahu i årevis advart om trusselen fra Irans atomprogram. Både han og USAs president Donald Trump har påstått at Iran var nær ved å få atomvåpen.

Altså hevder de at de handlet i en form for selvforsvar.

Men de har ikke bevist det. Tvert imot mener mange eksperter og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran ikke var i ferd med å lage en atombombe.

«IAEA kan garantere, gjennom vårt vanntette inspeksjonsprogram, at atomvåpen ikke vil bli utviklet i Iran,» slå Grossi fast i en uttalelse til Sikkerhetsrådet to dager før USA bombet Iran.

Til nå har Israel og USA tilsynelatende stort sett angrepet militære mål og Irans atomprogram. Men både Trump og Netanyahu har gitt uttrykk for at de kunne ønske seg regimeskifte.

Var det lov?

Stort sett tolkes retten til selvforsvar som rett til å forsvare seg mot en umiddelbar trussel. Ikke en trussel som kan dukke opp en gang i framtiden.

Israels angrep på Iran fredag 13. mai skjedde også uten en aktiv, internasjonal diskusjon om lovligheten i forkant. Hverken Israel eller USA har bedt FNs sikkerhetsrådet ta grep overfor Iran.

Prosessen som ledet opp til angrepet, gikk raskt.

Det er delte meninger om USAs angrep var lovlig. Nato-sjef Mark Rutte mente at det var det. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Frankrikes president Emmanuel Macron er blant dem som er uenige.

– Det er ikke i stråd med folkeretten å gjennomføre et sånt angrep, sa Støre til NTB.

Hvis det viser seg at USA og Israel har brutt folkeretten og gjort seg skyldige i en ulovlig angrepskrig, så er det alvorlig.

Hva kan konsekvensene bli?

Prinsippet om at land skal respektere hverandres grenser, er det mest grunnleggende prinsippet i internasjonal politikk og folkeretten.

Systemet med såkalte suverene stater skulle stoppe store, ødeleggende kriger og beskytte småstater fra å bli overkjørt av store stater. Prinsippet ligger også til grunn for det vestlige fellesskapet, som Norge er så opptatt av å forsvare og styrke.

En regelstyrt verdensorden istedenfor den sterkestes rett.

Mange mener at Russlands angrepskrig på Ukraina i februar 2022 brøt dette prinsippet. Det har fått store konsekvenser for Russland, som er ilagt strenge straffesanksjoner.

USA er verdens mektigste land og dominerer Vesten. Hvis det blir slått fast at angrepet på Iran var ulovlig, har vestlige land begrenset mulighet til å komme med straffereaksjoner.

Men mange kan spørre seg hva som gjør USA bedre enn Russland. Noen land kan komme til å lure på hvorfor de skal følge folkeretten hvis USA ikke gjør det.

Vesten blir allerede anklagd for å være hyklersk og bruke folkeretten selektivt for å dominere og kontrollere. Ofte viser de til Irak-krigen i 2003 og Libya i 2011.

Disse argumentene kan det være vi vil høre oftere fremover.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: