Nå vet forskerne hvorfor torsk i Østersjøen har krympet

Overfiske ser ut til å ha drevet frem genetiske endringer hos torsken, ifølge en ny studie.

Torsken i Østersjøen har krympet på grunn av genetiske endringer i kombinasjon med miljøpåvirkning, ifølge en ny studie. (Foto: Thorsten Reusch, GEOMAR)

For mange dyr er mennesket det farligste rovdyret. Jakt og fiske har potensial til å drive frem evolusjon hos arter. Det kan skje dersom enkelte egenskaper gir større sjanse for å overleve. 

Det ser ut til å ha skjedd med torsk i Østersjøen. 

Siden 1990-tallet har det gått nedover med bestanden. Det ble innført fiskeforbud i 2019, som fortsatt er i kraft, men bestanden har ikke kommet seg. 

Samtidig har fiskene krympet. En kjønnsmoden torsk i den østlige bestanden var i 1996 rundt 40 centimeter. I dag er de gjerne bare 20 centimeter, ifølge en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. 

En del av årsaken ser ut til å være at fiske har drevet frem genetiske endringer hos torsken, ifølge studien. 

– Bekymringsfullt

Mens store fisk har blitt halt inn, har mindre fisk kanskje i større grad kommet seg unna og fått flere avkom. 

– Når de største individene konsekvent fjernes fra bestanden over mange år, får mindre fisk som modnes raskere en evolusjonær fordel, sier professor Thorsten Reusch i en pressemelding. 

Han er forsker ved GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research i Kiel i Tyskland. 

– Det vi observerer, er evolusjon i praksis, drevet av menneskelig aktivitet. Dette er fascinerende vitenskapelig, men økologisk sett dypt bekymringsfullt.

For ikke så lenge siden kunne torsken i Østersjøen være over en meter. Her er den finske biologen Eero Kalevi Aro under feltarbeid i 1987. (Foto: Jesper Bay, Danish Institute for Fisheries and Marine Research)

Vanskelig å skille fra miljøpåvirkning

Marte Sodeland er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forsker på evolusjon og biodiversitet. Hun synes den nye studien tar opp et interessant tema. 

– Vi har for så vidt visst lenge at fiskeri påvirker fiskebestander på evolusjonært nivå, men forskerne klarer å komme litt nærmere å forklare det molekylært. 

Selv om fiske har potensial til å endre bestanden genetisk, har det vært vanskelig å bevise i praksis. 

– Man trenger gjerne store datasett. I et naturlig miljø er det veldig mye annet som spiller inn. Det er vanskelig å skille effektene av fiskeri fra miljøfaktorer og andre typer påvirkninger, sier Sodeland.

Andre årsaker til dårlig vekst kan være klimaendringer, endring i vannkjemi, endret dynamikk mellom forskjellige arter, lavere tilgang på mat, eller at maten endrer næringsinnhold. 

Gjorde genanalyse av øresteiner

I studien har forskerne brukt et samling av 152 øresteiner fra torsk i Østersjøen. 

Det dannes påleiringer på øresteinene hvert år. Det kan brukes til å se på vekst og alder, litt som årringer i trær. 

Ved hjelp av kjemiske analyser og DNA-sekvensering har forskerne studert vekst hos torsk som levde på ulike tidspunkt mellom 1996 og fram til i dag. 

Da så de at fiskene vokste dårligere i nyere tid.  

– De gjorde genetiske analyser og prøvde å se på endring i genvarianter som de knytter opp mot kjente kandidatgener for vekstrate, sier Sodeland. 

Disse områdene i genomet hadde endret seg mer enn andre deler av genomet og på et lignende vis. Det tyder på at det var et ytre press som favoriserte endring i disse genene. 

Torsk som vokser sakte og blir kjønnsmodne når de er mindre i størrelse, ser ut til å ha hatt en evolusjonær fordel.

Ikke sterke bevis, men verdt å tenke over

Sodeland påpeker imidlertid at det er et relativt lite datasett som er brukt. 

– Det er ikke veldig signifikante funn, selv om de finner endring i tilvekst i datasettet, så er ikke bevisene for den molekylære endringen kjempesterke. Det skriver forskerne selv også, sier Sodeland.

– Det bør forskes videre på om genene de peker på har variasjon som påvirker vekst, og i hvilken grad disse genene er påvirket av seleksjon fra fiskeriet. 

Sodeland synes uansett at studien kan gi et varsko. 

– Vi har jo fiskebestander langs kysten i Norge som er veldig presset. Vi trenger å tenke oss litt om og sørge for å bevare den genetiske variasjonen som gjør fiskebestandene robuste. 

Dersom fiskene mister den genetiske variasjonen som gir god vekst, blir det mye vanskeligere å få bestanden tilbake til slik den var. 

Referanse: 

Kwi Young Han, m. fl.: «Genomic evidence for fisheries-induced evolution in Eastern Baltic cod», Science Advances, 25. juni 2025. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på