Nå starter sommerferien. Ikke alle gleder seg

– Hallo alle sammen! Medelever, lærere, foreldre, søsken eller medspillere. Gratulerer!

Elevrådsleder Sophia Sundklakk står foran avgangselevene på Bodø videregående skole i bunad.

I dag sender hun dem ut på sommerferie.

– Jeg gleder meg veldig. Det blir jo litt annerledes, for nå er jeg jo ferdig med videregående. Så det blir på en måte veien ut videre. Men jeg gleder meg, og ser fram til hva som skjer, sier hun.

Men ikke alle har det som henne.

En fersk undersøkelse fra Blå Kors viser at hvert fjerde barn gruer seg til sommerferien.

– Det er veldig trist at så mange har det sånn. Det er jo egentlig noen måneder som blir lagt av for at man skal ha det litt chill og at man skal få til å kose seg, sier Sundklakk.

Årsakene til slike følelser rundt ferien er mange og varierte.

Catrine Torbjørnsen Halås er professor ved Nord universitet. Hun leder det nye forskningssenteret PrepChild som blant annet jobber med utenforskap blant barn og unge.

Også Halås ser at sommerferien være krevende.

Her er noen utfordringer de ser at barn og unge kan ha i sommerferien, og hvordan du kan være en del av løsningen:

Redd for at sommerferien ikke er like bra som de andres?

– Dersom vi tar utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå, så vokser cirka 10 prosent av norske barn opp i fattige familier. Familier som kanskje ikke har råd til å dra på ferie, forklarer Halås.

– Vi kan jo alle kjenne på forventningene om rundt dette med å skulle reise et eller annet sted om sommerne. men det er en del av oss som vet at ferien blir å være hjemme.

Halås tror at vi i noen tilfeller er for store forventninger til ferie.

– Dette med å reise er blitt et slags statussymbol, for eksempel i sosiale medier, hvor vi ofte deler det ekstraordinære. Selv om bilder av slike ferier ikke nødvendigvis er virkeligheten for flertallet av oss, så er det inntrykket vi gjerne får.

– Hva kan vi gjøre for å endre på det?

– Jeg tror det handler om å få forståelse for hva som er betydningsfullt og hva som er meningsfullt. Så jeg tror vi trenger å snakke mer om hva som er gode opplevelser og hva som gir mening, sier Halås.

Ifølge henne er å gjøre noe hyggelig med familien eller venner noe av det beste mange barn og unge vet.

– Vi opplever for eksempel at barn og unge setter pris på gode, felles måltider med senkede skuldre. At voksne bruker tid sammen med barna, sier hun.

– Vi er blitt et veldig segregert samfunn. Ungene for seg selv og de voksne for seg selv. Det å lage gode aktiviteter hvor vi møtes også på tvers av generasjonene er bra.

Konstantin Macleod er en av dem.

– Det som er viktig for meg er at jeg kan være med venner. Jeg er en veldig sosial person, så det er viktig at det er et lite samhold med meg, sier han.

Macleod har allerede startet ferien sin. Selv om han skal en tur til Tyrkia i sommer, har reisemål lite å si for en vellykket ferie for han.

– Det betyr egentlig ingenting. Det er mulig å ha det veldig fint bare her i Bodø også, sier han.

Macleod har planene klare, i tillegg til reisen sin. Han skal blant annet jobbe og være med venner.

Men en annen utfordring med ferien kan være at ungdommen mister de faste holdepunktene sine.

Redd for å være ensom i ferien?

– Plutselig er det to måneder uten den strukturerte, faste skolehverdagen hvor de i alle fall kan delta i noen faste aktiviteter og treffe venner, sier Catrine Torbjørnsen Halås ved Nord universitet

For å forebygge ensomhet slår hun et slag for å se seg litt rundt.

– Det kan jo være fint å invitere med noen. Naboungen eller noen i klassen som kanskje har litt dårlig råd, eller er mye alene, som kanskje ikke har anledning til å finne på så mye, sier Halås.

Hun oppfordrer til at vi spør egne barn om de kjenner noen som er mye alene.

– Vi også at det er noen av de som strever på skolen, som opplever ferien som et pusterom. Særlig de som opplever å bli mobbet. Men selv om ferien kan være et fristed, kan ferien også forsterke følelsen av å stå på utsiden av det sosiale fellesskapet.

I tillegg understreker Halås at det kan være lurt å åpne opp for en prat om ensomhet om sommeren.

– Det første jeg ville gjort, er å spørre barnet om hvordan det kjennes. Det vil sikkert være vondt å høre at barnet ikke har det bra, men det er ikke sikkert barnet klarer å være åpen om det, sier Halås.

– Men av og til er det sånn at å få lov til å dele og sette ord på det som kan være vanskelig, det er hjelp i seg sjøl.

I tillegg mener hun at det er viktig å gjøre det tydelig at det nok er flere som har det på samme vis.

– Det kan også være mye trøst i det å vite at man ikke er alene.

Det kan også være lurt å ta en god prat med barna om hva dere har lyst til å gjøre i ferien.

En av de største årsakene til at unge gruer seg til sommerferien er at de ikke har noe å gjøre, ifølge Blå Kors.

Redd for å kjede deg i ferien?

Camilla Lunde, leder for Forebygging i Blå Kors, skrev nylig en kronikk i Aftenposten. Hun frykter at sosiale medier blir ungdommens hvilepute når de ikke har noe å gjøre i sommer.

– Dette kan vi foreldre være med på å styre, men det er ikke nok å si at de må legge vekk mobilen. Vi må hjelpe dagens ungdom til alternative aktiviteter. Vi må gi dem det verktøyet de trenger for å faktisk klare seg uten skjerm, sier hun.

– Og så må vi tørre å stå i det dersom det blir krangling. I tillegg må vi voksne også få nesa opp fra mobilen.

Sophia Sundklakk i Bodø forteller at de beste ferieminnene hun har er ganske simple.

– De viktigste minnene er egentlig når jeg har vært her i Bodø med venninnene mine, og at jeg har spurt om de vil finne på noe, om vi skal dra til Futelva eller dra på stranda eller et eller annet, sier hun.

– For at flest mulig skal få det fint i sommer er det viktig at alle prøver å være litt mer oppmerksomme. Vet du om noen som kanskje er alene, spør dem om de vil være med. Og sitter du alene, tør å si ja til slike tilbud, eller prøv å ta initiativ selv.

Både Lunde i Blå Kors og Halås ved Nord universitet minner om at det finnes muligheter for å låne utstyr du eventuelt trenger for å gjøre morsomme ting.

Et eksempel er Bua, en nasjonal organisasjon for utleie av utstyr til sport og friluftsliv.

– Det kan jo være litt skummelt for ungdom å dra til slike steder, så også her må kanskje de voksne på banen og i alle fall følge barna dit, sier Catrine Torbjørnsen Halås.

Men for noen kan dårlige følelser rundt sommerferien handle om helt andre ting.

Redd for at det blir vanskelig hjemme?

For noen kan sommerferien gi en vond klump i magen fordi de ikke har det bra hjemme.

Kanskje vokser de opp i et hjem preget av rus, sykdom eller vold.

– For mange barn som lever i sårbare livssituasjoner, er barnehage, skole og fritidsarenaer svært viktig. Det handler om rutiner, fellesskap, mestring, venner og voksne som ser dem og eventuelt følger dem opp, sier Camilla Lunde i Blå Kors.

– Når dette forsvinner i åtte uker, kan situasjonen de lever i være ekstra sårbar.

Hun anbefaler alle å løfte blikket og å prøve å inkludere dem vi vet har det vanskelig.

– Vi kan invitere på middag, til lek, på skogstur, stranda eller kino. Kanskje invitere med på hytta. Vi kan be barna våre om å invitere med en de vet trenger det. Vi må tørre å bry oss, selv om det kan føles ubehagelig. Et lite grep fra oss kan bety svært mye for den som trenger det.

Catrine Torbjørnsen Halås ved Nord universitet mener at lærerne en viktig rolle for denne gruppen barn og ungdom.

– En lærer vet jo hvilke elever som har utfordringer eller har det vanskelig. Jeg oppfordrer dem til å snakke med de elevene om forventninger til ferien, så får de en mulighet til å håndtere det på en best mulig måte før ferien starter. Kanskje er det noen som trenger litt ekstra støtte eller oppmerksomhet i ferien.