Nå skal staten gjøre det vanskeligere for deg å få MR: – Folk har høye forventninger

– Vi opplever at folk kommer med høyere forventninger enn tidligere, sier fastlege Jan Robert Johannessen.

Vi sitter på kontoret hans på Hinna i Stavanger. Her har Johannessen behandlet tusenvis av pasienter. Kanskje føler de seg uvel, kanskje har de vondt i en fot? Akkurat det er som det alltid har vært.

Men noe har endret seg de siste årene.

Dagens pasienter har gjerne googlet på forhånd, eller så har de vært hos en privat lege. De har en klar oppfatning om hva de trenger av fastlegen, og ofte er det en henvisning til MR.

Dette er én av grunnene til at Norge er i verdenstoppen i MR-undersøkelser per innbygger, ifølge en OECD-rapport. Og altfor mange av disse skulle aldri blitt gjort, skal vi tro helsemyndighetene. Dette gjelder også CT og røntgen, men MR er dyrest og mest brukt.

En av verstingene er MR av rygg. Av de årlige 160.000 undersøkelsene blir rundt 36 prosent gjort uten at det er noen spesifikk diagnose, ifølge en ny rapport fra Helse Vest.

– Hvis vi lar være å gjøre de 36 prosentene, tilsvarer det bruk av 15 MR-maskiner i ett år. Da har vi kapasitet til å gjøre de viktige tingene, og gjøre ting raskere, sier Kandiah Panchakulasingam, som er assisterende fagdirektør i Helse Vest.

– Truer bærekraften

Det store forbruket har ført til mangel på radiologer i Norge, viser tall fra Helse Vest. Men hvis vi klarer å kutte ut 20 prosent av alle radiologiske undersøkelser, så er problemet løst, ifølge tallene.

Dette gjelder hele helsesektoren. I 2023 kom Helsepersonellkommisjonens rapport. Den sier at nordmenn flest må redusere bruken av helsetjenester. Grunnen er at vi blir stadig flere eldre som trenger pleie og behandling, men ikke flere folk som jobber i helse.

– Helsepersonell er en begrenset ressurs, og bærekraften i helsetjenesten er truet av at vi holder på med mye aktiviteter som ikke hjelper pasientene, sier Stefán Hjörleifsson, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

– Fastlegene har vært rause

Dette er grunner til at helseforetakene fra høsten av vil gjøre det vanskeligere for deg og meg å få MR, CT og røntgen.

Helse Vest – som har ledet arbeidet – foreslår flere tiltak. Og mye avhenger av at fastlegen i større grad sier nei.

– Fastlegene har jo vært ganske rause med å henvise pasientene til MR for å tilfredsstille dem, sier Kandiah.

Akkurat det kjenner Jan Robert Johannessen seg igjen i. Han sier han flere ganger har sendt pasienter til røntgen og MR uten en skikkelig diagnose.

– Spesielt knesmerter. Det er kanskje en av de undersøkelsene vi tar aller mest unødvendig.

Johannessen sier det er vanskelig å stå imot presset fra pasientene – særlig hvis de har hatt vondt i lang tid. Derfor er et av tiltakene Helse Vest foreslår å lansere informasjonskampanjer mot pasientene for å fortelle at MR veldig ofte ikke hjelper.

Akkurat dét mener førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson burde vært hovedtiltaket.

– Tiltak mot overbehandling fungerer bare hvis pasientene er med, sier han.

Hjörleifsson trekker fram arbeidet mot antibiotikaresistens. Pasienter godtar nå i mye større grad å få nei til antibiotika, ifølge forskeren.

– Og for å få til det var det helt nødvendig at legene forklarte dette med antibiotikaresistens til folk flest.

Kandiah Panchakulasingam i Helse Vest er enig, men sier det er viktig med flere tiltak fordi informasjonskampanjer alene sjelden er tilstrekkelig.

Frykter eldre vil rammes

Tiltakene skal behandles av helseforetakene i sommer. Går alt etter planen, vil de bli satt ut i live til høsten.

Pensjonistforbundet er redd tiltakene vil ramme skjevt.

En annen «versting-undersøkelse» er nemlig MR av skulder. De fleste av disse undersøkelsene blir gjort på pasienter over 50 år. Og hos disse pasientene resulterte bare 10 prosent i et inngrep.

– Mer generelt er Pensjonistforbundet bekymret for at eldre pasienter kan bli skadelidende – og i verste fall diskriminert – når helseprioriteringer i økende grad vektlegger kostnadseffektivitet og nytte målt i leveår. Vi forventer at dette ikke skjer, og at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester, sier leder Jan Davidsen til NRK.

– Men så lenge det er gode og tydelige kriterier og disse etterfølges for alle, uansett alder, ser Pensjonistforbundet positivt på tiltak som reduserer overforbruk, slik at nødvendige ressurser brukes der det er faktiske behov, sier han.

Skeptisk

Tilbake på legekontoret til Jan Robert Johannessen. Helseforetakene vil blant annet gi råd og kurs til fastlegene for å få dem til å henvise mindre.

Han er skeptisk.

– Det er vanskelig å tenke seg at alle fastleger skal på kurs, og når du får informasjonsmateriell tilsendt, så er det noe du enten leser eller ikke leser, avhengig av tid.

Johannessen mener fastlegene trenger verktøy som i større grad hjelper der og da: Skal jeg henvise til bildeundersøkelse eller ikke?

– Hvis vi ikke får det, tror jeg egentlig ikke at vi vil få til dette, sier han.