Nå er dere feige, Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet mister ryggrad i frykt for å tråkke noen på tærne.

KRITISK TIL APs POLITIKK: «Jeg vil ha en regjering som tørr å mene noe, også når det er upopulært», skriver Oda Oline Omdal. Foto: Privat

Onsdag 16. juli kl. 13:51

Av: ODA OLINE OMDAL

Fylkestingsrepresentant for Høyre i Agder

De siste dagene har flere av Arbeiderpartiets svar på VGs valgomat valgomatEn valgomat er et digitalt verktøy som hjelper velgere med å finne ut hvilke politiske partier de er mest enige med basert på deres svar på ulike politiske spørsmål. fått en del oppmerksomhet.

Partiet stiller seg blant annet nøytrale til både pride-feiring i skolen, våpenstøtte til Ukraina, og antall kvoteflyktninger Norge bør ta i mot.

Tre ganske fundamentale spørsmål i norsk politikk og ikke minst internasjonal politikk.

For moro skyld bestemte jeg meg for å ta valgomaten og trykke «vet ikke» på samtlige spørsmål.

Resultatet er slående; 78 prosent enig med Arbeiderpartiet.

Er det noe et styringsparti skal være bekjent av?

I møte med store utfordringer som også setter våre verdier under sterkt press, er det siste vi trenger at moderate og ansvarlige politikere ikke tør å fortelle hva de mener.

Det burde ikke være for mye å forvente at Arbeiderpartiet klarer å ta et standpunkt i disse sakene.

TALTE TIL PARTIET: Statsminister Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets landsmøte 2025 i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB

Det virker som Arbeiderpartiet har inntatt en «på stedet hvil-holdning» til viktige verdispørsmål, og det knappe 50 dager før valget.

Det er alvorlig.

Ikke bare fordi det er uforutsigbart for velgerne som ikke vet hva de får dersom de stemmer på Arbeiderpartiet.

Men også fordi hva Norge gjør i disse spørsmålene får store konsekvenser.

Det kan være et strategisk godt grep å ikke mene for mye i «splittende» saker kort tid før valget.

Men konsekvensen av å være litt enig med alle, eller mene minst mulig – blir gjerne at man ikke står for noen ting.

Jeg vil ikke ha en regjering som ikke mener noe om disse spørsmålene.

Jeg vil ha en regjering som tørr å mene noe, også når det er upopulært.

Som helt tydelig tar side med Ukraina, og hvor det å kjempe sammen med dem for våre felles verdier er en selvfølge.

Det skal være en selvfølge i 2025 at man markerer pride i skolen.

At Arbeiderpartiet ikke en gang tar stilling til det i en av de største valgomatene, vitner om et parti uten ryggrad i møte med viktige diskusjoner.

I en verden der skeives rettigheter stadig utfordres, må vi stille oss spørsmålet om vi vil gi makten til dem som ikke vet hva de vil, eller til dem som mener at det å feire kjærlighet skal være en selvfølge.

Foto: Roar Hagen / VG

Politikk handler om å ta valg.

Både når det er enkelt, og når det er vanskelig.

Å være folkevalgt innebærer et slikt ansvar.

Når Arbeiderpartiet velger å sitte på gjerdet i saker som krever mot og verdier, da kan man
heller stemme blankt med rak rygg.

For i 2025 fortjener vi ikke ledere som står stille når verden krever at vi står opp.

Vi trenger politikere som tør å mene, tør å lede, og tør å ta ansvar.