Møttes til første date: – Må først slåss

3 hours ago 2

Kortversjonen

Ny LO-leder Kine Asper Vistnes møtte NHO-sjef Ole Erik Almlid i Frognerparken.
De ønsker samarbeid, men advarer om tøffe forhandlinger fremover.
Begge støtter forslag om skatteforlik, men er uenige om innleiepolitikk og formuesskatt.

Frognerparken og NHO-huset er rammen om deres første fellesintervju, etter at Kine Asper Vistnes ble LO-leder tidligere i mai.

– Jeg tenker at dette blir veldig bra, sier hun høflig positiv fra en kledelig rød benk.

– Den nye LO-lederen har gitt signaler om næringslivet som jeg virkelig liker. Dette kan bli veldig bra, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid, som en høflig vert:

Den tidlige sommeren er foreløpig over for i år. Der folk badet halvnakne i sol i Frognerparken tidligere i uken, er det nå merkbart kjøligere, et par steinkast fra NHO-bastionen på Majorstua.

– Vi skal samarbeide om alle de tingene vi vet vi er enige om. Men vi vet det er saker som er vanskelige, hvor vi har ulike syn og interesser. Noen klarer vi å komme greit gjennom, andre ganger kommer det til å bli harde tak, sier Vistnes.

– Den norske modellen er en uenighetsmodell. Vi er enige om mye, men det er for å løse uenighet den modellen er så god, det er gjennom trepartssamarbeidet vi håndterer uenighet, sier Almlid.

Den nye LO-sjefen sier klart i fra:

– Alt vi skal samarbeide om, må vi først slåss om, sier hun, mer albue-offensiv etter den myke starten– som antyder at den ferske LO-lederen ikke bare har kommet for å røyke fredspipe med den erfarne NHO-sjefen.

Nå er det de to som skal styre Norges to mektigste organisasjoner, som i stor grad påvirker innholdet i din lommebok:

Først og fremst gjennom lønnsoppgjørene, men de har hånden langt inn i andre honningkrukker, som skatt (les skattelette), pensjon (les økt pensjon) og strømpriser (så lave som mulig).

Isfront i fjor: - Kommer dit igjen..

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er et ferskt eksempel på at de ofte må slåss om tunge saker, før de blir enige.

Det gikk så hardt for seg at LO før jul brøt all kontakt med NHO, før de på nyåret ble enige og sykelønnsordningen i realiteten ble fredet mens den skal utredes i fire år.

– Det er slik det blir noen ganger. Kampen om IA-avtalen ble tilspisset og vi kommer sikkert til å komme dit igjen, men det er ikke noe mål at det skal bli så mye bråk før vi finner enighet i vanskelige saker, sier hun.

– Hva er det verste med LOs politikk, vedtatt på LO-kongressen nylig?

Vi peker på NHO-sjefen.

Han bruker ikke så lang tid på å tenke.

– Jeg var ikke på ingen måte fornøyd med at de ga partistøtte til Rødt, om jeg må få være så ærlig å si. Men: LO står fritt til å bevilge til hvem de vil.

Vistnes tenker lenge.

– Dra på nå, oppmuntrer Almlid.

– Det er jo litt å velge mellom, sier hun:

– Men innleie-politikken til NHO, den er jeg ikke veldig glad i. For mye innleie i bedriftene er hverken bra for arbeidsmiljøet eller produktiviteten.

Vil ha skatteforlik

Noe er de enige om, før de skal strides:

Begge sier at de støtter forslaget om et skatteforlik fra finansminister Jens Stoltenberg.

– Vi ønsker forutsigbarhet og da kan skatteforlik være en god ide, men ikke for enhver pris. Det må være et forlik som er bra for bedriftene og som reduserer skattene kraftig for private eiere. Finner vi gode og langsiktige forlik som tar opp i seg det, er vi med, sier Almlid.

– Er det mulig å inngå et skatteforlik mellom Ap og Høyre når de er så uenige om formuesskatten, som dere er: LO vil aldri være med på å fjerne den og NHO vil alltid ivre for å fjerne den?

– Ja, det er mulig. Vi er veldig enige om at vi må sikre forutsigbarhet og et godt grunnlag for næringslivet, som kan bidra til sysselsetting og stabil og god utvikling i økonomien. sier Vistnes.

– Men vi er uenige om hvordan verdiene som skapes skal fordeles, fortsetter hun.

Litt mer om det her

– Det er ingen motsetning mellom et konkurransedyktig næringsliv og en solid offentlig sektor. Tvert imot, det henger sammen. Når vi er gode til å dele rettferdig, så fremmer det verdiskapningen, sier hun.

LO-lederen er åpen for å utrede formueskatt-endringer.

– Et skatteforlik-arbeid må utrede og dokumentere hvordan de ulike skattene faktisk virker. Et forlik forutsetter at vi må se på det som er vondt og vanskelig for begge parter:

– Vi er villig til å se på formuesbeskatningen gjennom økning av bunnfradraget. Vi vil ikke fjerne formuesskatten fordi de som har mest skal betale mest og at fjerning vil gjøre at en del rike kan bli nullskattytere, sier hun.

– Vi er veldig opptatt av å få til et tverrpolitisk skatteforlik igjen over de politiske skillelinjene i Norge. Vi vil på sikt fjerne hele formuesskatten, men får vi fjernet skatt på arbeidende kapital i neste stortingsperiode, er det vårt mer kortsiktige mål, sier han.

Vistnes røde lokker duver rundt når hun skatterister på hodet.

– Det er helt umulig å gjøre endringer som innebærer at de rikeste blir stående med null i skatt. Skattenivået er ikke nødvendigvis for høyt, men det må justeres. Fjernes formuesskatten på arbeidende kapital vil rike som skattetilpasser seg, få null i skatt det aktuelle året. Det vil vi ikke finne oss i. Vi har en samfunnsmodell hvor det ikke skal skje.

– Skal skape et bedre Norge sammen

Så litt fredspipe: De har et klart mål, som det mener er realistisk å få til sammen; å skape et bedre Norge.

– Ja, vi viser handlekraft for arbeidsplasser. Vi viser handlekraft for pensjon. Og vi skal vise enda mer handlekraft for et mer inkluderende arbeidsliv, sier hun.

– Ja, jeg mener at LO og NHO sammen skal kunne skape et bedre Norge: Et Norge som har et sterkt næringsliv i vekst og gode arbeidsplasser for flest mulig, sier han.

– Jeg elsker næringslivet

NHO-sjefen erkjenner at formueskatt-fjerning kan bety at noen ikke betaler skatt i enkelt-år.

– Men det holder ikke å bare se på ett år. Det er umulig å være nullskattyter over tid, fordi du må ha inntekter for å ha et liv.

Vistnes har kommet med nye toner om næringslivet. Den tidligere LO-lederen, Peggy Hessen Følsvik, ble kjent for å ha sagt at nå skal vi ta de rike.

Vistnes har lagt seg på en helt annen linje:

– Jeg elsker næringslivet, sa hun etter at hun ble valgt som LO-leder.

– Jeg liker signalendringene. Vi har en felles interesse av at ordskiftet ikke er polariserende og splittende. Både LO og NHO tror på samarbeid og et seriøst arbeidsliv, sier Almlid.

Mer om en annen strid her

En strid de ikke har greid å løse:

I mange år har ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) ligget uløst på bordet, underfinansiert med flere titalls milliarder kroner.

VG har skrevet om håp og at unge mennesker kan tjene på det.

Almlid mener at LO-kongressens vedtak nylig er en vei mot felles løsning.

– Ja, det har vært en floke over mange år. Det er nå mulig å sette seg ned å snakke sammen og innlede en prosess. Dette er den mest kompliserte saken i min tid som NHO-sjef, sier Almlid.

Vil legge kraft-press

Her leverer de nyheter: De vil legge kraftig press på kommunene:

– Kommunene må pålegges en utredningsplikt for vindkraft. Det må ikke være lov å si nei til vindkraft, før kommunen har utredet mulighetene. Mange vil kunne finne gode løsninger. Og i tillegg vil de tjene gode penger på det, sier NHO-sjefen.

– Jeg er enig i at det må til. Det vil også kunne gi nødvendig kraft til kommunens industri, sier LO-lederen.

Mer om kraft og strøm her:

Forbundet Vistnes kommer fra, Fellesforbundet, ønsker et toprissystem, hvor vi kan ha en lavere strømpris i Norge enn i Europa, de vil også reforhandle kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia.

– Det er ikke veien å gå. LO og NHO har samarbeidet godt om Kraftløftet, som har ledet frem til gode diskusjoner. Vi må bygge mer kraft og mer nett, sier han.

Flere har påpekt at det er lite håp om rask ny tilgang til mye kraft i Norge fremover:

Ny vindkraft på land går i sneglefart, det er ekstremt langt frem til at vi skal få mye kraft via havvind, nye stor vannkraftprosjekter er politisk ekstremsport og kjernekraft er ikke tungt løftet politisk.

– Det virker nesten umulig å tro på mye mer norsk kraft de neste 10–15 årene?

De nikker begge.

– Vi må jobbe med å øke aksepten for de kraftkildene vi kan utnytte på kort sikt, sier han.

– Det er jo bare prat, det dere holder på med i Kraftløftet?

– Nei. Det er selskaper som vil bygge, som vil gi mer vind- og vannkraft fremover. Nå trenger vi modige politikere, som tør å gripe fatt i utfordringene som LO og NHO har gjort i Klimaløftet.

Lønn og sykefravær

Lønnsoppgjør er det folk flest forbinder med LO og NHO. De setter rammene for alle oppgjøreneDet skjer gjennom den såkalte frontfagmodellen, hvor bedrifter i konkurranseutsatt industri fronter oppgjøret: Det er bedrifter som konkurrerer om å selge varene sine med bedrifter i utlandet, som produserer omtrent samme produkter. Hvis lønningene i disse bedriftene blir for høye, kan det bidra til at de ikke får selge så mange varer, fordi de blir dyrere enn produktene til sine utenlandske konkurrenter. Skjer det, risikerer norske bedrifter permitteringer, oppsigelser eller i verste fall konkurs: Det er verken arbeidstakerne eller eierne tjent med. i Norge. Etter mange år med lite reallønnsvekst, ble det god reallønnsvekst i fjor og det ligger også an til å bli bra i år.

De er overraskende enige når vi spør:

– Bør reallønnsvekst være regelen, for å gi arbeidstagerne sin rettmessige del av verdiskapningen?

– Vi er avhengige av produktivitetsvekst; hvor kostnadene for bedriftene i Norge ikke øker mer enn bedrifter i land som våre bedrifter konkurrerer med. Er vi i den situasjonen kan reallønnsvekst tas ut, men det kan ikke bety at vi mener at reallønnsvekst kan tas ut hvert år. Dette er noe vi må forhandle om hver gang, sier Almlid.

– LO tar alltid utgangspunkt i den aktuelle økonomiske situasjonen foran lønnsforhandlingene, sier Vistnes.

– Ingen regel?

– Noen ganger skal vi ha reallønnsøkning, men det er noe vi må fatte vedtak om fra gang til gang.