Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk rettens vei for å stanse de tre olje- og gassfeltene Yggdrasil, Tyvring og Breidablikk.
De mener staten ikke har vurdert godt nok hvilken skade olje fra feltene vil påføre det globale klimaet.
Kart over de tre feltene.
Siden har saken gått i flere rettsinstanser i Norge. Og nå får organisasjonene støtte fra Efta-domstolen på et sentralt punkt: Domstolen gir dem rett i at staten må gjøre en slik vurdering før de åpner nye oljefelt.
– Vi forventer at Staten ved regjeringen hører på Oslo tingrett, hører på Norges Høyesterett og hører på Efta-domstolen, den viktigste domstolen Norge skal forholde seg til som EØS-land. At de følger loven, rett og slett, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.
Her får klimaorganisasjonene og deres advokater beskjeden fra Efta-domstolen.
Foto: Jenny Marie Baksaas / GreenpeaceUenige om hva det betyr
Efta-domstolen er en europeisk domstol i Luxembourg, som er et rådgivende organ. Deres avgjørelse vil brukes når klimasøksmålet kommer opp for lagmannsretten.
Greenpeace og Natur og Ungdom sier de har fått rett på alle punkter.
Deres tolkning er at domstolen slår fast at det er ulovlig å godkjenne nye olje- og gassfelt uten å vurdere klimaeffektene av utslippene som oppstår når oljen brennes.
– Greenpeace og Natur og Ungdom har vunnet en full seier mot staten i Efta-domstolen. Det er ekstremt viktig og helt fantastisk at domstolen klargjør at Staten plikter å stanse den ulovlige utbyggingen på disse oljefeltene, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace.
Jenny Sandvig representeres organisasjonene og Omar Saleem Rathore representerer Energidepartementet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBGreenpeace og Natur og Ungdoms advokat Jenny Sandvig mener dommen betyr at feltene må stanse produksjonen.
– Konsekvensen av Efta-domstolens klare dom er at vedtakene må kjennes ugyldige, og de ulovlige virkningene av videre drift på feltene må opphøre, sier hun.
Det er imidlertid staten uenig i.
– Efta-domstolen sier ikke at tillatelsene i denne saken er ulovlige og etter dagens avgjørelse gjenstår flere spørsmål som lagmannsretten må ta stilling til når saken skal behandles i september, sier Omar Saleem Rathore hos Regjeringsadvokaten.
Illustrasjon av Breidablikk.
Foto: Equinor / Equinor– Behov for avklaring
– Resultatet er ikke helt uventet, slik rettsutviklingen har vært på dette området de siste årene, sier Rathore, som fører saken for Energidepartementet.
– Det var behov for en rettslig avklaring av spørsmålet, derfor tok Energidepartementet initiativ til å be Efta-domstolen om råd. Departementet er også godt i gang med å tilpasse saksbehandlingen for slike utbyggingsprosjekter, sier han.
Klimasøksmålet steg for steg:
NRK
Dette er klimasøksmålet
For å forstå denne saken, må vi først tilbake til juni 2023.
Da saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten.
Miljøorganisasjonene mente at staten ikke fulgte reglene, da de godkjente en plan for utbygging og drift for tre petroleumsfelt.
Feltene heter Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving, og alle ligger i Nordsjøen.
Emilie Holtet / NTB
Dommen i Oslo-tingrett
28. november 2023 startet behandlingen av søksmålet.
Rundt to måneder senere falt dommen: Miljøorganisasjonene vant.
Vedtakene staten hadde gjort for feltene var ugyldige. Staten hadde ikke vurdert og beskrevet forbrenningsutslipp og klimavirkninger godt nok.
Beslutningsgrunnlaget var for lite tilgjengelig for offentligheten. Motstemmer hadde ikke hatt anledning til å uttale seg.
Kjennelsen i Oslo tingrett
Dommen inneholdt også en kjennelse.
Der sto det at staten ikke fikk lov til å fatte nye vedtak i forbindelse med disse tre petroleumsfeltene, så lenge hele klimasøksmålet ikke var ferdigbehandlet i rettssystemet.
En slik avgjørelsen kalles midlertidig forføyning.
Den kan brukes når det eksisterer en tidsbegrensning og når det haster.
NRK
Staten uenig
Staten anket, både dommen og kjennelsen.
Staten mente at vedtakene ikke inneholdt feil og at det ikke fantes gyldige grunner til ikke å fortsette og gi godkjennelser til de tre feltene.
Umiddelbare konsekvenser
Petroleumsselskapene er helt avhengige av at staten fortløpende godkjenner søknader knyttet utbygging og produksjon.
Det er denne godkjenningen miljøorganisasjonene vil midlertidig stanse.
Staten viste til at milliarder av kroner sto på spill, mulige oppsigelser og konkurs hos underleverandører.
Miljøorganisasjonene argumenterte for at karbon som er tatt opp ikke kan puttes tilbake og vil få store klimakonsekvenser.
Borgarting lagmannsrett - om kjennelsen
Nå blir saken delt i to. En separat behandling av bare kjennelsen starter 3. september 2024.
Dette handlet kun om hva som skal skje med de tre petroleumsfeltene før hele klimasøksmålet er ferdig behandlet i retten.
Miljøorganisasjonene ønsker en midlertidig stans i utbygging og drift. Staten var helt uenig.
Dommen kom i oktober. Og da tapte organisasjonene.
Retten la vekt på at det i hovedsak er Stortinget og regjeringen som har ansvaret for å håndtere klimakrisen.
Miljøorganisasjonene anket.
Ole Berg-Rusten / NTB
Anke i Høyesterett - om kjennelsen
I Høyesterett 11. april 2025 fikk miljøorganisasjonene igjen en seier.
Høyesterett mente lagmannsretten har tolket loven feil, og sendte saken tilbake for ny behandling.
Nå må lagmannsretten på nytt vurdere om miljøorganisasjonene kan kreve midlertidig stans.
Men nå snakker vi om kjennelsen - altså bare én del av saken. Hva med resten av søksmålet?
Ventet på Efta
Resten av klimasøksmålet ventet på en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen i Luxemburg før det kunne gå videre i lagmannsretten.
Uttalelsen legger føringer, men er ikke bindende for lagmannsretten.
Denne uttalelsen kom i mai 2025, og gikk i organisasjonenes favør på et sentralt punkt:
Staten må utrede hvilken skade oljen og gassen vil påføre det globale klimaet, før de åpner et nytt felt, ifølge Efta-domstolen.
Aker BP
Hva nå?
Nå skal altså begge delene av klimasøksmålet behandles videre av lagmannsretten.
Publisert 21.05.2025, kl. 11.24 Oppdatert 22.05.2025, kl. 10.23
English (US)