Mer utslipp enn verden tåler: – Fortsetter med alt vi ikke burde gjøre

Det er fortsatt et gap mellom klimamål og fossilplaner. – Alle land finner gode argumenter for at de skal produsere den siste oljen, sier Sverre Alvik i DNV.

Illustrasjonsbilde tatt ved oljefeltet Airankol i Kasakhstan. Foto: Pavel Mikheyev / Reuters / NTB

Det mangler ikke på utfordringer under klimatoppmøtet COP30 i Belém i Brasil.

Verden har tatt betydelige grep for å kutte utslippene, men fortsatt øker fossilbruken.

Dermed ligger også klimamålene fra Parisavtalen fra 2015 an til å brytes.

Det påpeker blant annet fagmiljøer som Wood Mackenzie og DNV (se faktaboks lenger nede i saken).

Imidlertid kan ikke verden forbruke alt det som er funnet av kull, gass og olje hvis klimamålene skal nås, ifølge rapporter som Production Gap Report og IEAs veikart til netto nullutslipp (se faktaboks).

– Vedder på at avtalen feiler

Fortsatt bygger globale aktører ut flere fossile energiprosjekter, selv om det tilsynelatende strider med globale klimamål.

– Det er ikke noen form for streng klimastyring internasjonalt som hindrer dette, sier professor Elin Lerum Boasson ved Universitetet i Oslo og Cicero senter for klimaforskning.

Boasson sier at dynamikken i Parisavtalen fra 2015 tilsier at det vil bli tatt politiske grep for å strupe etterspørselen de neste ti årene.

– Dessverre ser det ut som om både privateide og offentlig eide selskaper verden over vedder på at Parisavtalen feiler. Dette får jo en selvforsterkende effekt, sier hun.

Etterspørselen vedvarer: – Et dilemma

Norske selskaper fortsetter å satse fossilt.

– Vår intensjon er at ingen olje skal ligge igjen på norsk sokkel, sa finansdirektør Torgrim Reitan i Equinor til E24 nylig.

Både Equinor og Aker BP har planer om flere titalls olje- og gassprosjekter fremover.

– Siden verden ikke er på vei mot 1,5-gradersmålet er det all grunn til å tro på fortsatt høy olje- og gassetterspørsel også i tiårene som kommer. Det er et dilemma, sier direktør for energiomstilling Sverre Alvik i DNV.

– Hadde verden vært på vei mot 1,5-gradersmålet, ville mange av disse feltene vært ulønnsomme.

DNV la nylig frem en rapport der de anslo at verden er på vei mot 2,2 graders oppvarming2,2 graders oppvarmingmålet i Parisavtalen er en global oppvarming på godt under to grader og ned mot 1,5 grader i år 2100, sammenlignet med førindustriell tid.

– I den fremtiden er det lett å regne hjem olje- og gassfelt også i Norge. I den verdenen trengs det mer olje og gass, sier Alvik.

Det er stor forskjell på forbruket av olje, gass og kull i en verden som når 1,5-gradersmålet sammenlignet med en verden der omstillingen forsinkes, ifølge en analyse fra Wood Mackenzie. Så langt anslår de at oljeforbruket topper seg i 2032, mens gassforbruket holder seg til innpå 2040-tallet. Svart linje = hovedscenario. Oransje linje = forsinket omstilling. Rød linje = det ulike land har lovet. Grønn linje = på vei mot netto nullutslipp. Foto: Wood Mackenzie

Landene sitter med ansvaret

Men ansvaret for klimakutt ligger ikke hos fossilprodusenter som Equinor, Exxon eller BHP.

Ifølge Parisavtalen er det hvert enkelt land som har ansvar for å kutte sine klimautslipp.

Så langt holder fossilforbruket seg oppe:

• Aldri har verden brukt mer gass enn i fjor
• Kullbruken var rekordhøy i 2023 og igjen i 2024
• Oljeforbruket er rekordhøyt og stigende

– Ingen er villige til å gjøre de drastiske tiltakene som skal til for å kutte forbruket. Vi fortsetter med alt vi ikke burde gjøre, på tross av klimapanelets varselsrop. Dermed er vi ikke på vei mot 1,5 grader, men noe helt annet, sier Alvik.

Dette er hovedgrunnen til at man bygger ut flere fossilprosjekter, mener han. DNV tror ikke at det er mulig å nå 1,5-gradersmålet lenger.

– Alle land finner gode argumenter for at de skal produsere den siste oljen, sier Alvik.

– Noen har den grønneste oljen, andre har den billigste oljen, og andre mener at de trenger pengene mest. Så det blir en krangel om hvor oljen skal komme fra. Og alle velger å bygge ut fordi det er lønnsomt.

Dette gjør Norge

Norge planlegger å være leverandør av olje og gass «i lang tid fremover», og sikre inntekter, sysselsetting og pålitelige energileveranser til Europa.

– Hvilket formelt ansvar har Norge for globale utslipp?

– Parisavtalen er en politisk, ikke en juridisk bindende avtale, sier Boasson.

Etter avtalen har alle land ansvar for å kutte egne utslipp og for å stramme inn målene jevnlig. Hun påpeker at det er begrenset med sanksjoner, og dermed mulig å ignorere avtalen.

– Jo flere som gjør dette, desto høyere er sjansen for at Parisavtalen slutter å fungere.

– Vanskelig

Alvik i DNV antar at verdens oljeforbruk når en topp i løpet av fem år. Da er det usikkert hva som skjer med prisene, sier han.

Han tror likevel at det skal mye til for at Norge vil la noe olje bli liggende.

– Så lenge det er lønnsomt, tror jeg det blir vanskelig å holde igjen.