Mener Brasil-toll er pressmiddel: – Her har Trump gått over en ny grense

USA kommer egentlig «særlig godt ut» av handelen med Brasil, ifølge samfunnsøkonom. Likevel truer Trump med 50 prosent toll.

USA og Donald Trump har innført en tollsats på hele 50 prosent mot Brasil. Til venstre Brasils president Lula da Silva. Foto: [EVARISTO SA, ANDREW CABALLERO-REYNOLDS] / AFP / NTB

– Dette blir brukt som et pressmiddel for å henlegge rettssaken mot Jair Bolsonaro, sier UiO-professor Benedicte Bull, som forsker på Latin-Amerika, til E24.

Brevet USAs president Donald Trump sendte til Brasil torsdag, hadde en langt mindre formell og høflig tone enn flere av de andre tollbrevene han har sendt den siste tiden.

Trump skrev ikke bare at Brasil kommer til å få en skyhøy tollsats på 50 prosent. Han benyttet også anledningen til å angripe Brasils behandling av den tidligere presidenten Jair Bolsonaro.

Den tidligere presidenten står tiltalt i landets høyesterett for å ha planlagt et kupp for å beholde makten, på tross av valgnederlaget mot den sittende presidenten Lula da Silva i 2022.

Tollsatsen til Brasil blir også innført delvis på grunn av Brasils «lumske angrep på frie valg og amerikanernes grunnleggende ytringsfrihetsrettighet».

– Økonomisk sett er dette ganske uforståelig. Brasil har ikke handelsunderskudd med USA, sier Bull.

Vil svare

Til slutt kunngjorde Trump i brevet også at han umiddelbart iverksetter «en undersøkelse av Brasil etter seksjon 301».

Det er et amerikansk handelsverktøy brukt til å beskytte amerikanske interesser mot utenlandsk handelspraksis. Undersøkelsen kan lede til økonomiske sanksjoner, som toll eller andre handelshindringer.

Brasils president har allerede svart på X at de er klare for å svare. Brasil kan slå tilbake mot USA ved å suspendere amerikanske patenter på legemidler og landbruksfrø, melder CNN Brasil.

Bolsonaro risikerer 40 års fengsel for kuppforsøket som ifølge påtalemyndigheten var mislykket fordi de manglet nødvendig støtte i militæret.

– Det er tett kontakt mellom særlig Eduardo Bolsonaro, altså sønnen til tidligere president, Bolsonaro og Trump-leiren i USA. Her har Trump gått over en ny grense ved å bruke toll som pressmiddel mot et annet lands uavhengige rettssystem, sier Bull.

– Hva har Trump å vinne på at Bolsonaro blir frikjent?

– Alt Trump gjør, tenker jeg, handler om en maktdemonstrasjon. Dette vil styrke Trumps posisjon som leder av en internasjonal, ekstrem høyrebevegelse. Og så viser han at han kan få gjennom viljen sin og direkte påvirke valg. Om Bolsonaro kan stille, vil det ha masse å si for det kommende valget, sier hun.

Det er valg i Brasil neste år.

Misfornøyd med allianse

Trump er svært misfornøyd med alliansen Brics, som på 2000-tallet besto av Brasil, Russland, India og Kina.

I 2010 ble Sør-Afrika også med i alliansen, før Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran og Emiratene nylig også har sluttet seg til.

Presidenten har advart Brics-landene, som åpent har utfordret det amerikanskledede økonomiske systemet – blant annet ved å lansere egne alternativer til Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

– USA blir en mindre viktig del av verdenshandelen, og andre land kommer til å finne andre måter å samarbeide seg imellom. Dette er et «call to action» blant de som ønsker et alternativt økonomisk system, og der har Brasil vært litt i front, blant annet fordi de vil ha en Brics-valuta, sier samfunnsøkonom Svein Harald Øygard.

Han har tidligere blant annet ledet McKinseys arbeid med energi i Sør-Amerika fra nettopp Brasil.

VENNER: Her spiser de to middag sammen hjemme hos Trump i Mar-a-Lago tilbake i 2020. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Liten effekt

– USA eksporterer mer til Brasil enn det Brasil eksporterer til USA. Det er et av få landene der USA har et handelsoverskudd, sier Øygard.

I den første runden med tollsatser i april, fikk Brasil kun 10 prosent toll av USA.

– Brasil et stort land med egentlig ganske store import- og eksportrestriksjoner. Eksport og import er som andel av BNP veldig lavt, rundt 12 prosent, sier Øygard.

– Rundt 1–2 prosent av BNP er eksport til USA. Det er en veldig lav andel. Paradoksalt er de største eksportproduktene råolje, og det nest største er halvbearbeidede jernprodukter og så er det en del landbruksprodukter, sier han.

Brasilianere lar seg nødig «pille på nesen», mener han.

– Det som gjør det viktig, er at det setter Trump og hans politiserende handelsagenda opp mot den ultimate supermakten i «det globale sør» – og den mest legitime.

Kan slå tilbake

Forsker Benedicte Bull legger til at Brasil er et svært polarisert land. Den nåværende presidenten leder en sentrum-venstrekoalisjon, mens motstanderen Bolsonaro er langt på den andre siden.

– Noen i Bolsonaro-leiren vil nok tenke: «Endelig så er det noen som tar grep». Latinamerikanerne har en viss tendens til å se etter en sterk mann som bare skjærer gjennom med sin vilje.

Likevel tror hun det kommer til å slå hardt tilbake på de brasilianerne som har gått ut og hyllet Trump for å støtte Bolsonaro.

– Man har sett andre steder når opposisjon går ut og ber andre land om økonomiske straffetiltak, så vil det til syvende og sist gå ut over de som har bedt om det. Det får konsekvenser for økonomien, og selv om man snakker om eksporten til USA, som er relativt liten, så kommer det til å gå ut over enkeltsektorer, sier hun.

– En handel Brasil og USA tjener på

Olje er det viktigste produktet USA og Brasil handler med hverandre. Svein Harald Øygard sier USA kommer særlig godt ut av denne handelen.

– For 10–15 år siden var USA en nettoimportør av olje. De importerte olje og fra Venezuela og Mexico. Det var tung olje, og du måtte ha superavanserte raffinerier for å bearbeide. Det ble investert massivt i amerikanske raffinerier for å hente ut full verdi. Nå er importen fra Venezuela og Mexico ned. Så er det for lite raffinerikapasitet i Brasil, så da går råolje til USA, og så blir det sendt bensin tilbake til Brasil. Dette er en handel Brasil og USA tjener på, sier han.

Han legger til at USA blir en mindre viktig del av verdenshandelen, og andre land kommer til å finne andre måter å samarbeide seg imellom. Kina og Brasil handler allerede mye med hverandre, påpeker Bull.

– De selger soya, biff, olje og mineraler til Kina, og Kina har økt sin import voldsomt fra Latin-Amerika, så det vil jo ikke være noe problem for dem å selge produktene sine andre steder, sier hun.

Kaffe og appelsinjuice er blant produktene amerikanerne kjøper av Brasil, forklarer hun.