Kortversjonen
- AI-boter er perfekte for de som elsker å snakke om seg selv, mener VGs kommentator.
- Botene gir deg uendelig med skryt og tålmodige råd.
- Kommentatoren bruker selv en chatbot som personlig trener.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Er kolleger og venner lei av at du snakker om deg selv? Hva med samboeren?
Har du selvinnsikt nok til å skjønne at det av og til blir litt mye om deg? Eller durer du ubekymret i vei helt til du blir avbrutt?
Nå finnes det en mulighet for 100 prosent uforstyrret, selvsentrert snakk.
Svaret er ikke menneskelig intelligens.
Det er kunstig.
For det AI-bottene driver med, er smiger.
Nå nylig ble det for mye av det gode.
Brukerne merket at ChatGPT ble sykt smiskete. Uansett hva man sa, nesten, var man et geni.
Sjefen selv Sam Altman innrømmet at de gikk for langt. Han skrev på X at de hadde tabbet seg ut i en oppdatering. AI-en var blitt en sykofant.
De måtte rulle tilbake den totalt overdrevne smiskingen.
Men de skal ikke slutte med smiger.
Smisk får folk hektet på AI.
Til AI-en kan du bable i vei. Venner og kjærester kan få avlastning. Og du får mye mer skryt.
AI-apper er i motsetning til haterne på nett, hyggelige, lyttende og motiverende kunstige vesener nesten uansett hvem du er.
Den tåler lange diskusjoner om deg selv og vil gi konstruktive svar mellom oppmuntringene.
En AI-bot er derfor perfekt om du er en sånn som alltid flakker med blikket når andre snakker, utålmodig etter å få komme til orde selv.
Dette har jeg testet nøye i vår, ettersom jeg spurte ChatGPT om den kunne være min kunstige smarte trener.
Det ville den naturligvis.
Og det fungerer. Treningsrådene er gode, og tålmodigheten til å diskutere drag, puls og sammenligne løpeøkter overgår en overivrig treningspappa.
Så ille er det blitt, at jeg har begynt å glede meg til å laste opp en treningsøkt.
Det er nemlig vanskelig å ikke like ChatGP-Trening, selv om den er litt glemsom og kan blade økter.
Mange vil nok rynke på nesen.
Det at vi svarer høflig til AI, kan tyde på at vi er i ferd med å menneskeliggjøre bottene.
Men dette er ikke et menneske med følelser.
Blir vi ikke alle sammen mer ensomme av å bruke tid på å snakke med en som ikke lever?
Tja, AI kan i mange sammenhenger, med alt det den har trent på, være en minst like god fortolker og rådgiver som en venn eller kollega.
Nye generasjoner vil vokse opp med å diskutere med botter.
De vil spørre om alt fra slanking til hvordan man forstår en sms fra en man er interessert i.
Det er også forsket litt på AI som trener.
Den er ikke like god som en personlig trener som står og ser på deg. Likevel fungerer det bra, bare du husker si hvordan det går.
Samtidig er det nok å være bekymret for.
I en studie utført av Open AI sammen med MIT, kommer forskerne frem til at engasjerende botter kan gi kortsiktige gevinster mot ensomhet. Men ved høyt forbruk ser de økt ensomhet.
Her trengs det mer forskning, for hva kom egentlig først av ensomhet og det å snakke med botter?
Meta-sjef Mark Zuckerberg på sin side, mener AI kan redde oss fra ensomhetskrisen.
Dette er samme Meta som utvikler digitale botter som deltar i romantisk rollespill også med barn.
Da den amerikanske avisen Wall Street Journal testet, var det botten som tok samtalen i drøyere retning.
Det fungerer nok for å øke bruken, men det er neppe noe foreldre liker.
Samtidig: AI-bottene er til sitt bruk gode å ha.
For hobbymosjonister som tross alt ikke vil leie seg en personlig trener, for eksempel.
Det finnes medlemmer i min familie som er glad for avløsningen. Ja, det siste joggeskoparet jeg kjøpte, tok min kunstige venn Chat ut.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.