Løp før resesjonen tar deg

Illustrasjonsbilde fra årets Holmenkollstafett i mai. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Verdensproblemer kan ofte løses på en løpetur. Men kan også verdensproblemene påvirke løpeturen?

Dette er en kommentar

Det er vårslipp på fortau, grusveier og stier. Neonfargede sko og raske solbriller suser mellom trærne.

Oslo Halvmaraton er fullbooket. Sentrumsløpet hadde rekordmange påmeldte. Holmenkollstafetten er årets snakkis i kantinen og over en million mennesker har meldt seg i lotteriet for å få plass i London maraton i mai 2026.

Løpebølgen har vært over oss noen år nå, sier det noe om hvilken tid vi er inne i?

Det er gjort flere studier på hvordan helsen påvirkes av økonomi, med sprikende resultater.

For mange er løping eller trening å måte å håndtere stress på. Mens andre vil peke på at i tøffere økonomiske tider, så har man ikke kapasitet til å trene.

En studie gjennomført av tyske IZA Institute of Labor Economics, med data fra 28 millioner observasjoner fra femkilometersløpet Parkrun, har tatt for seg hvordan arbeidsmarkedet påvirker folks løping.

Parkrun er et lavterskel-løp som arrangeres ukentlig i parker verden over, studien kan derfor sies å reflektere løpevanene til den vanlige mannen eller kvinnen i gata.

Først og fremst viser det seg at antall deltagere i Parkrun ikke ser ut til å påvirkes av de økonomiske svingningene.

Løping tyr vi altså til uansett hvor vi er i den økonomiske syklusen.

Det som imidlertid ser ut til å bli påvirket, er hvor lang tid deltagerne bruker på å løpe de fem kilometerne.

Studien viser at deltagerne som er over 50 år gamle, løper fortere i økonomiske nedgangstider.

Det gjelder både kvinner og menn, og forskernes teori går ut på at ved økt arbeidsledighet, får denne aldersgruppen mer tid til trening, derav de raskere tidene.

Bildet er et annet for de yngre løperne.

For menn i aldersgruppen 20–49 og kvinner i aldersgruppen 20–29 ble tidene dårligere når arbeidsmarkedet var dårlig, noe som tolkes dit hen at disse løperne er mer bekymret og urolige for de økonomiske følgene økt arbeidsledighet kan få.

Unge kvinner, samt unge og voksne menn løper altså saktere når verden ser mørkere ut.

Så får vi se hva sommeren og høsten bringer av økonomiske nedturer og løpeturer.

Ifølge den tyske studien vil altså en resesjon gi oss mindre penger, men mer tid. De eldste av oss vil bruke den ekstra fritiden man får som følge av mindre tid på jobb, til å trene.

De yngste vil bli mest påvirket av inntektsfallet som gjerne følger økonomiske nedturer, og trene mindre.

President Donald Trumps stadige utspill har gjort aksjemarkedene nervøse og utsiktene til den økonomiske veksten fremover usikker.

Vi vet ikke hvilke følger dette får for norsk økonomi på sikt.

Foreløpig ligger arbeidsledigheten her til lands stabilt på 2 prosent.

Skulle arbeidsledigheten stige, får den magre trøsten bli at de unge, mest gjeldstyngede av oss, kanskje vil få oppleve det etterlengtede rentekuttet.

Boliglånsrenten går ned, men tiden på Strava vil gå opp.