Listhaug vil ha poseprisen ned igjen

Frp-lederen mener poseavgiften er «feilslått miljøpolitikk». Rødt vil legge ned Handelens miljøfond, mens SV vil ha flere gratisposer.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener det er på tide å sette ned prisen på plastbæreposer igjen. Foto: Fremskrittspartiet

Det er klar tale fra flere politikere etter E24s reportasje fra Haraldrud sorteringsanlegg i Oslo.

Der kom det frem at den stadig økende plastposeprisen har noen uheldige sider:

• Folk bruker flere gratisposer som skal gå til mat- og restavfall.
• De billigste avfallsposene på rull er så dårlige at de sprekker og skaper trøbbel for gjenvinningen.

– Dette er nok et eksempel på feilslått miljøpolitikk, der intensjonen er god, men resultatet blir dårlig, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til E24.

Det er Handelens miljøfond som bestemmer poseprisen. Listhaug mener handelen nå må ta grep.

– De burde ta ansvar for å sette ned prisen igjen og sørge for at vi kan få flere skikkelige poser i omløp, slik at søppelhåndteringsanleggene våre kan håndtere det her på en god måte. Det er ingen skam å snu, sier hun.

Mener posene brukes fornuftig

Handelens miljøfond ble opprettet i 2017. Etter første prisøkning i 2019, har handleposer blitt gradvis dyrere de siste årene. Avgiften er nå på fire kroner, noe som gjør at en pose i matbutikken koster 6,75 kroner.

Pisken har fungert. Nordmenn kjøper betraktelig færre poser enn før. Nivået tilsier nå 53 poser per person i året. EU-krav sier at vi skal ned til 40 innen utgangen av året.

– Hvordan skal vi få til dette dersom poseprisen går ned igjen?

– Behovet for plastposer går jo ikke bort, det er det som er problemet, sier Listhaug.

– Så her må vi se på totalen, om vi kommer bedre eller dårligere ut med disse løsningene. Hvis man bare erstatter posene med noen som er dårligere, som sprekker og fører til mindre effektiv søppelhåndtering, da gir det jo ikke et resultat vi er tjent med.

Ifølge ansatte i Oslo kommune er det et problem med for tynne poser fra rull. De sprekker og skaper trøbbel for sorteringsanlegget. Foto: Siv Dolmen

Hun mener folk flest bruker bæreposene de kjøper, fornuftig.

– Alle er enige om at vi ikke ønsker disse posene i naturen, men dette er poser som for det meste brukes til restavfall.

Vil avvikle ordningen

Også Mímir Kristjánsson i Rødt reagerer på posesituasjonen. Partiet er kritisk til hele konstruksjonen og mener at det slettes ikke burde være handelen selv som bestemmer prisene.

– Det hadde vært vesentlig bedre om pengene gikk uavkortet til for eksempel å styrke renovasjonen, som er et stort problem i alle norske kommuner. Eller til å redusere renovasjonsgebyrene.

Kristjánsson sier han tror de flest er enige om at poseprisen er høy nå.

– Men det har jo et godt formål. Det folk ikke kan leve med, er om pengene ikke blir brukt til noe bra.

Han viser til at Handelens miljøfond har en milliard ubrukte kroner på bok.

– Hvorfor akkurat handelen får lov til å forvalte det som i alles øyne er en avgift på poser, det skjønner jeg ikke.

En tredje gratispose

I SV mener de at Oslo kommune burde vurdere en tredje type «gratispose», til restavfall.

Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV, sier hun synes det er rart at ikke kommunen har gjort noe med problemet før.

– At avfallssekkene man kjøper har dårlig kvalitet, det burde kommunen visst om, sier hun til E24.

Et alternativ der man stiller krav til hva slags poser som duger, tror hun er en dårlig løsning.

– Jeg ser for meg at det blir mye vanskeligere å gjennomføre. Det må være enkelt for innbyggerne å kildesortere.

150 millioner poser

En tredje gratispose sitter imidlertid langt inne for kommunen.

«Dersom Oslo kommune skulle delt ut egne poser til restavfall, ville dette sett bra ut på posestatistikken, men kanskje bidratt til at flere plastposer var i omløp. I tillegg hadde vi måttet øke renovasjonsgebyret enda mer», skriver kommunen i et brev som E24 har fått innsyn i.

Kommunen anslår at den ville trengt 150 millioner poser alt i alt, hvert år.

«Betraktelig mer, dersom vi også skulle regnet med alle posene som kommer til å forsvinne over til nabokommunene.»

– Det er klart det er en potensiell utfordring, men det kunne vært løst med merking. Og man kunne jo sagt det samme om de lilla og grønne posene i dag, sier Eidsvoll.

Hun understreker at hovedproblemet med plastposer er at de havner på avveie i naturen.

– Det som samles inn gjennom kommunens renovasjonssystem har vi full kontroll på.