Lene er veldig glad for det sykehuset gjorde da sønnen ble født for tidlig

Lille Selmer burde strengt tatt ha vært inne i mammas mage nå – og i enda noen uker til. Men det er han ikke.

– Han skulle egentlig komme 21. juni, som var termindatoen. Men han fikk det veldig travelt, sier Lene Olsen Aasbø.

Det var, ifølge foreldrene, ingen tegn til at den lille gutten skulle fødes før termin. Svangerskapet hadde vært helt normalt.

Men når det først ble slik, er de glade for at fødselen skjedde ved St. Olavs hospital i Trondheim.

For der har de et eget system når barn kommer for tidlig til verden.

Her får nemlig mor det premature barnet rett på brystet, som man ville fått med et barn født til termin.

Dette er standard behandling kun ved to norske sykehus.

Altså i Trondheim, og i Kristiansand. Det forklarer førsteamanuensis ved NTNU, Laila Kristoffersen.

– Det er et stort apparat som skal til, et samarbeid mellom avdelinger. Og her på St. Olav har vi fått det til på en god måte. Barnet får behandlingen det trenger, men vi gjør det på mors bryst i stedet for i en kuvøse.

Kristoffersen mener alle norske sykehus bør legge til rette for en slik praksis.

Sammen med kolleger har hun forsket på hva tidlig hudkontakt mellom mor og barn har å si for barnets utvikling. Både på kort og lang sikt.

Hudkontakt og amming

Tidlig hudkontakt mellom mor og barn skal bidra til å styrke tilknytning, fremme amming og redusere stress.

Forskerne i Trondheim undersøkte i alt 108 premature barn som ble født fra 12 til 8 uker før fullgått svangerskap. Disse ble delt i to grupper. I den ene gruppen fikk barn hudkontakt med mor etter fødsel, mens den andre gruppen fikk standard behandling i kuvøsen.

Et av funnene forskerne gjorde, var å finne en sammenheng mellom hudkontakt og amming.

– Flere mødre som fikk hudkontakt med barnet sitt etter fødsel, ammet ved utskrivelse fra nyfødtavdelingen og det første året, sier Kristoffersen.

Morsmelk inneholder viktige næringsstoffer, hormoner og enzymer som man antar er gunstig spesielt for det premature barnet.

For Aasbø hadde den tidlige hudkontakten alt å si.

– Det å få han på brystet og vite at alt var bra, var kjempeviktig.

Far Eirik Knævelsrud er enig.

– Det var mye stress på fødestua, men idet han kom på brystet ditt, ble både du og han veldig rolige. Det ble stille, og det var rett, sier han.

Kjenner seg igjen i funnene

Denne studien har pågått siden 2014, og det er publisert flere artikler i løpet av denne tiden.

Forskerne mener hudkontakt rett etter fødsel trygt kan gjennomføres for barn født allerede fra svangerskapsuke 28. Dette gjelder også ved keisersnitt. Et vanlig svangerskap varer rundt 40 uker.

De undersøkte også barnas kognitive og motoriske utvikling etter to–tre år. Her fant de ikke at tidlig hudkontakt hadde noe å si.

Studien viser også at mødrene selv mener det er viktig å få barnet på brystet umiddelbart etter fødsel.

– Jeg kan tenke meg til at det hadde vært forferdelig stressende om Selmer hadde blitt sendt vekk med en gang. For vi roet oss veldig begge to, sier Aasbø om sin opplevelse.

Hun synes det er trist at ikke alle får oppleve det samme.

– Jeg tror på funnene i denne studien. Selmer nærmer seg snart fullamming. Og hud mot hud for melkeproduksjonen er som natt og dag. Han setter i gang noen prosesser i kroppen min. Målinger viser også at pulsen hans alltid er fin når han ligger hud mot hud.