Leker moderne genteknologi med ilden?

Mary Wollstonecraft Shelley, datter av beryktede kvinneforkjemper Mary Wollstonecraft og dikteren William Godwin, er kjent som en av de fremste forfatterne innenfor den engelske romantikken. I romanen Frankenstein utforsker Shelley vitenskapelig inngrep mot naturlig anatomi, og advarer mot etisk blindhet som konsekvens av grenseløs ambisjon. 

Denne tematikken ser vi også i dag. I 2019 annonserte kinesiske He Jiankui at han hadde skapt de første vellykkede genmodifiserte fostrene innført med HIV-immunitet.[1] Professor Bjørn Hoffmann understreker i debattartikkelen «Teknologiens hevn» i Dagsavisen de moralske implikasjonene slik teknologi kan ha for enkeltmennesket og samfunn, og sammenligner He Jiankui med Dr. Frankenstein.[2] 

Debatten som blusset opp om genteknologiens etiske grenser i kjølvannet av annonseringen, har store likheter med temaene i Shelleys Frankenstein. 

På hvilken måte er advarselen i Frankenstein relevant i dag, og hvorfor blir He Jiankui kalt for «den moderne Dr. Frankenstein»?[3]

1800-tallets vitenskapelige rammeverk

I overgangen til 1800-tallet fostres det opp eksperimenter og forskningspraksiser som brøt med tradisjonell vitenskapelig virksomhet. Shelleys samtid opplevde en utvikling til det som skulle bli en oppløsning av enhetskulturen, et verdenssyn der religion og vitenskap ikke lenger kan sameksisterte som verifiseringsmodell. 

Fornuften, religionen og filosofien mistet sin rolle som forklaringsgrunnlag i vitenskapen, og det fødes store debatter i England. Parallellene mellom disse debattene og den illustrerte vitenskapen i Frankenstein er urokkelige. 

Romanen viser til en rikdom av forståelse om fysikk, elektrisitet, kjemi, alkymi, anatomi og, ikke minst, biologi. Dette kommer av at Mary Shelley og hennes sosiale sirkel levde midt i smørøyet for sirkuleringen av vitenskapelige debatter.[4] 

Diskusjonene i disse sirklene ble dermed mat for vitenskapen i Frankenstein, og særlig viktig ble debatten mellom det vitalistiske og det materialistiske verdenssynet.

Abernethy og Lawrence

I starten av 1800-tallet brøt det ut en fundamental uenighet blant det vitenskapelige samfunnet i England om religionens og mystikkens plass i en materialistisk naturvitenskapelig verden.[5] Det oppstod et skisma i vitenskapen om Liv, der den strenge materialismen og den vitalistiske åpenheten gnistret mot hverandre.[6] 

Man ville finne en instruksjonsmanual for menneskeliv. 

På hver side av debatten var kirurgene John Abernethy og hans elev, og senere motstander, William Lawrence. Abernethy mente at essensen til Liv måtte være en spirituell livskraft, et slags superadded element, som for eksempel elektrisitet.[7] 

Han mente også at vitenskapen skulle ha fritt spillerom så lenge den ikke oversteg religionens suverenitet. William Lawrence’ materialistiske syn på Livet avslår ideen om et overnaturlig element som skaper av Liv, og fastholdt at Liv kun er satt sammen av biologi og anatomi.

Både Abernethy og Lawrence var venner av William Godwin og Shelley-paret, og innholdet i deres vitenskapelige konflikt var ikke ukjent for Mary Shelley da hun skrev Frankenstein. 

Abernethys spirituelle vitalisme og ideen om elektrisitet som et superadded element gjenspeiles i Viktor Frankensteins bruk av elektrisitet for å gi liv til monsteret. Lawrences’ intellektuelle posisjon kan tydes i Dr. Frankensteins anatomiske metode til å skape monsteret, der han setter det sammen av kroppsdeler.[8] 

Spørsmålet om hva Liv er og vitenskapen bak Liv er et sentralt tema som har overlevd fra Shelleys roman og til i dag. Genteknologien i vår postmoderne teknologiske verden har vekket flere dilemmaer som fremstilles i Frankenstein, særlig når det kommer til menneskelig modifisering av biologisk Liv.

Genteknologi og He Jiankui

Genteknologi er et vitenskapelig gjennombrudd som har skapt stor oppsikt både i forskermiljøer og i stuer hjemme. Implikasjonene genteknologi kan ha for samfunnet er enorme, da en vellykket genmodifisering kan føre til mindre sykdommer og fysiske utfordringer. 

I tillegg kan det bidra til å løse globale utfordringer som sult og befolkningsvekst. CRISPR-Cas9 er den fremste og mest brukte metoden i genteknologi, og hvis det lykkes kan man gå inn og «skru av» eller «på» gener i cellene til organismer uten store komplikasjoner.[9] Med denne teknikken vil forskere med letthet klare å identifisere gensekvenser og justere dem. 

Hva dette vil utrette er stort. Ikke bare kan forskere endre de ytre og synlige trekkene hos individer, men de kan også endre de indre egenskapene. Dette medfører også enorme etiske og moralske dilemmaer som det må nøstes opp i. Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi, sier til NRK at

«Mulighetene for å kunne forhindre og behandle alvorlige sykdommer er absolutt positivt. Men når man kan endre på genmaterialet, kan man endre på alle mulige egenskaper. Selv om forskerne er raskt ute med å si at man ikke vil endre på intelligens, kjønn eller øyenfarge, så er det klart at det er det mange vil være bekymret for. »

Derfor er det veldig viktig at vi tenker nøye gjennom hva vi skal bruke dette til, hvor vi skal sette grensen og hvordan grensene skal håndheves.[10]

Hoffmann, som Shelley, advarer mot en arrogant vitenskap som ikke tar hensyn til de etiske konsekvensene vitenskapelig utvikling kan ha for samfunn og individ. Han forklarer at ved å åpne døren for genmodifisering av mennesket, så er det et hav av muligheter som åpner seg. Dette gjør det uforutsigbart å tyde hvilken retning vitenskapen vil gå. 

Vil man klare å kun forholde seg til genmodifisering som forebygger sykdom, nedsatt funksjonsevne, sult og nød, eller vil fristelsene for å redigere enkeltindividets kvaliteter og utseende være for stor? Og når er det trygt å åpne døren til en slik prosess?

I 2019 ble hele den vitenskapelige verden sjokkert når kinesiske He Jiankui annonserte i en pressekonferanse at han gjennom CRISPR-Cas9 metoden hadde lykkes med å genmodifisere to fostre med HIV-immunitet.[11] Dette vakte store reaksjoner, da flere pekte på at han hadde brutt med moralske prinsipper. 

Ifølge eksperter hos MIT Technology Review begikk He Jiankui brudd både med vitenskapens etiske retningslinjer og kinesisk lov.[12] He Jiankui har i ettertid blitt omtalt som «den moderne Dr. Frankenstein» fordi han, i likhet med Viktor Frankenstein, modifiserer biologisk Liv uten hensyn til etiske implikasjoner. 

Hoffmann skriver i «Teknologiens hevn» at «Dr. Frankenstein er ikke lenger en fiktiv størrelse, men en virkelig forsker ved navn He Jiankui».[13] Det er en mangel på respekt for menneskeliv og ansvarsfraskrivelse for sin skapelse som går igjen fra Dr. Frankenstein til He Jiankui. 

Dr. Frankenstein setter sammen monsteret sitt ut ifra lemmer og kroppsdeler fra kirkegårder og krypter, i den postmoderne teknologiske verden modifiseres mennesket innenfra, gjennom gener og DNA.

Skaperen og skapelse

Et sentralt tema i Frankenstein er forholdet mellom skaper og skapelse. I epigrafen til romanen siterer Shelley Miltons Paradise Lost: «Did I request thee, Maker, from my clay To mould Me man? Did I solicit thee From darkness to promote me?»[14] 

Sitatet introduserer en av romanens sterkeste temaer, nemlig skaperens ansvar overfor sin kreasjon. Både Adam i Paradise Lost og monsteret i Frankenstein føler seg forlatt og sveket av sin skaper. Adams klage til Gud uttrykker hans eksistensielle usikkerhet rundt egen lidende eksistens. 

De samme frustrasjonene dukker opp i Frankenstein, der monsteret blir kastet ut i en eksistens der han ikke er ønsket. Dr. Frankenstein ville skape en bedre menneskeversjon, større, sterkere og vakrere, men etter ett blikk på vesenet så angrer han, og innser de moralske komplikasjonene han har oversett. 

Dette er en av romanens største advarsler - Dr. Frankenstein er ikke villig til å håndtere konsekvensene av egen forskning. Den samme utfordringen kan vi se i dagens debatt om genteknologi, der flere, som Hoffmann, er kritiske til forskernes intensjoner og ansvarsfølelse overfor genteknologiens uforutsigbare konsekvenser. 

Når man manipulerer liv på genetisk nivå, står man i fare for å bli en uansvarlig skaper som Gud i Paradise Lost og Viktor Frankenstein i Frankenstein?

Konklusjon

Prometeus ga ilden til menneskene - men hva har vi gjort med den?

Utvikling er uunngåelig. Vi vil alltid strebe etter å forbedre oss selv og vår livskvalitet. Mary Shelleys roman Frankenstein, or The Modern Prometheus er ikke nødvendigvis en advarsel om vitenskapelig fremskritt i seg selv, men snarere en påminnelse om at fremskritt må skje med varsomhet og ansvar. 

Romanen tar i bruk samtidens vitenskapelige debatter for å understreke faren for etisk blindhet i en stadig mer teknologisk verden. Vi skaper den fremtiden vi skal leve i, og derfor må vi, som Hoffmann understreker, forvalte kunnskapen med en etisk bevissthet. 

Viktor Frankenstein skapte monsteret sitt i en febrilsk og nærmest besatt mentalitet, og ville ikke ta stilling til kreasjonen sin i ettertid. Den samme kritikken har He Jiankui fått i sitt forsøk på å genetisk redigere to fostre. 

Frankenstein, eller den moderne Prometeus er en roman som problematiserer menneskets ansvar til kunnskapsforvaltning, og er en advarsel om hva som kan skje om vi ikke respekterer ilden vi har fått.

Noter:

[1] Helge Carlsen, Hallvard Sandberg og Marit Selmer-Nedrelid , «Kinesiske forskere hevder å ha genredigert tvillingsøstre», i NRK.no  (27 nov. 2018). https://www.nrk.no/urix/kinesiske-forskere-hevder-a-ha-genredigert-tvillingsostre-1.14311787

[2] Bjørn Hoffmann. «Teknologiens hevn». Dagsavisen.no. (06 mai 2019) https://www.dagsavisen.no/debatt/2019/05/06/teknologiens-hevn/

[3] Henrik Philip Hare, «Kinas 'Frankenstein' kan have skabt 'utilsigtede mutationer' i tvillinger» i Jyllands-posten  (4 des.  2019) https://jyllandsposten.dk/nyviden/ECE11800034/kinas-frankenstein-kan-have-skabt-utilsigtede-mutationer-i-tvillinger/

[4] Marilyn Butler, «Introduction» til Frankenstein, or the Modern Prometheus av Mary Shelley (New York: Oxford University Press, 2008), s. xx

[5] Butler,   «Introduction», s. xviii

[6] Butler, «Introduction», s. xviii

[7] Butler, «Introduction», s xix.

[8] Butler, «Introduction», s. xx-xxi

[9] National Library of Medicine: National Center for Biotechnology Information, “What is CRISPR/Cas9?”, av Melody Redman, m. fl., 04.03.2025. https://doi.org/10.1136/archdischild-2016-310459

[10] Carlsen, m.fl., «Kinesiske forskere hevder å ha genredigert tvillingsøstre», URL

[11] Carlsen, m.fl., «Kinesiske forskere hevder å ha genredigert tvillingsøstre», URL.

[12] Hare, «Kinas 'Frankenstein' kan have skabt 'utilsigtede mutationer' i tvillinger», URL.

[13] Hoffmann, «Teknologiens hevn», URL.

[14] Mary Shelley, Frankenstein, or the Modern Prometheus, redigert av Marilyn Butler (New York: Oxford University Press, 2008), s. 1