Krigsveteran Morten: Nav-hjelp fikk ham tilbake i jobb

6 hours ago 3

Morten Rismose utviklet PTSD etter å ha tjenestegjort i Afghanistan.
Morten deler sin historie for å hjelpe andre med lignende opplevelser.
«Menn i helse» har vist betydelige resultater med å få menn tilbake i jobb og hjelpe dem unngå varig uførhet.

– Jeg har hele tiden ønsket å være frisk og ikke ende opp som ufør, men heller prøve å kjempe meg inn i arbeidslivet igjen, sier Morten Rismose.

I 2016 var det åtte år siden han tjenestegjorde for det danske forsvaret i Afghanistan. I løpet av de åtte årene hadde Morten flyttet til Norge, fått en datter, giftet seg med en norsk kvinne og de hadde akkurat blitt huseiere.

På vei hjem fra jobb hørte Morten skuddene fra et skytefelt, som skulle snu opp ned på livet hans. Skuddene som det lokale heimevernet skjøt under øvelsen tok ham tilbake til traumene fra Afghanistan. Og nå har de bitt seg fast for alltid.

– Det var det som fikk begeret til å renne over. Jeg fikk en blackout bak rattet og husker ikke hvordan jeg kom meg hjem.

Slik starter han historien om hvordan alt gikk fra en rosenrød hverdag til et psykisk helvete.

– Virkelig krig

I 2005 var Rismose nylig ferdig utdannet glassmester i Danmark og han gjorde seg klar for førstegangstjenesten. Her ble han en del av Den Kongelige Livgarde og i 2008 var det krig i Afghanistan, og Morten søkte seg til utenlandstjeneste.

– Jeg visste jo godt hva sjansene var, da vi reiste. Det var jo enten kommer vi hjem, eller så kommer vi hjem uten en del, eller så kommer vi hjem i en kiste, sier han.

Så brutalt, men like fullt så reelt. Rismose er ordknapp om tiden i Afghanistan. Bildene er der, men ordene vil ikke frem. Etter 20 dager i krigen mistet han sin første kamerat da en veibombe eksploderte. Tydelig preget utdyper han at han ikke ville vært foruten tjenesten i Afghanistan, selv om opplevelsene sitter så dypt.

– Det var angrep på leirer, så det var jo desidert krig vi var i. Det var et valg jeg tok selv, det å reise til Afghanistan, og jeg ville gjort det en gang til, uansett hva jeg vet i dag. Nå sitter vi her og nå kan jeg gjøre en forskjell her også, ved å fortelle min historie og min kones historie.

Historien Morten beskriver er langt fra A4, og siden blackouten i 2016 har mye skjedd.

Behandling

Hans nærmeste familie merket allerede i 2008 at han var endret. Likevel skulle det ta åtte år før han selv kjente på det. I en alder av 31 år ble Morten sykemeldt for første gang.

– Jeg kontaktet legen min, en fantastisk lege og hun mente det kunne være depresjon. Så fortalte jeg at jeg hadde vært i Afghanistan og hun henviste meg direkte til DPS med diagnosen PTSD.

Morten beskriver en treårsperiode hvor han er i forskjellig type behandling på DPS-avdelingen på Solli på Nesttun i Bergen. Gjennom konas familie kom han sakte, men sikkert ut i arbeidslivet igjen.

Først en 20-prosents stilling, som igjen økte til 40 prosent noen måneder senere. Helt opp til 80 prosent, hvor han får et nytt tilbakefall i januar 2022.

– Da kjente jeg meg utbrent.

Etter en ny runde med traumebehandling på Solli, kom Morten i kontakt med IPS-veilederen Johannes. Sykemeldingen tærer på Morten og da han så en annonse på sosiale medier om at en lokal ungdomsklubb trengte hjelp, slo han til.

Åpnet en ny verden

Arbeidet med ungdommene ga mersmak og Morten følte at ting for første gang siden blackouten i 2016, føltes riktig. I 2019 hadde han blitt introdusert for Nav sitt tiltak «Menn i helse», men han følte ikke han var klar for skole. Nå var han på ny motivert for skolebenken.

Nøkkeltall for Nav-tiltaket «Menn i helse»

Siden oppstarten i 2014 har totalt 1 136 oppnådd fagbrev gjennom i «Menn i helse»
Resultatene viser at de fleste deltagerne kommer seg i jobb og i stor grad oppnår stabil tilknytning til arbeid i etterkant
Den gjennomsnittlige årlige arbeidsinntekten økte fra 103 000 kroner ved oppstart til rundt 440 000 kroner tre år senere
Etter fullført program mottar de færreste ytelser fra Nav
Tre år etter oppstart i tiltaket har de om lag 209 000 kroner høyere lønnsinntekt enn kontrollgruppen
Anslagsvis gir rekrutteringstiltaket en samfunnsgevinst på rundt 1,1 millioner kroner per deltager over en periode på syv år
Allerede etter tre år overstiger de samfunnsøkonomiske gevinstene kostnadene

– Jeg kunne ikke være med på infomøte om tiltaket, så Johannes tok kontakt med Kjetil Kvidahl. Kjetil inviterte oss inn og derfor sitter jeg her i dag. Jeg er så glad for at jeg tok det valget.

Kjetil Kvidahl er fylkeskoordinator for tiltaket «Menn i helse» i Vestland fylkeskommune. Gjennom intervjuet har han sittet side om side med Morten. Han beskriver ham som et prakteksempel på hva prosjektet går ut på.

– Jeg skjønte jo fort at Morten hadde en del i bagasjen og hadde en sterk historie. Så det har vært veldig interessant å følge han på denne reisen. Faktisk har jeg brukt hans historie til informasjonsmøte for årets kull. Det er nok mange som kjenner seg igjen i Morten, sier Kvidahl.

Tiltaket «Menn i helse» er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, fylker og Nav, med KS som prosjektleder. Målet er å få flere menn inn i helsesektoren. Det retter seg mot menn som har behov for bistand fra Nav for å komme i jobb, og som ønsker en karriere som helsefagarbeider.

Nøkkeltall for «Menn i helse» i Vestland fylke

I 2024 (som er kullet Morten er på) kom det ca. 185 som ønsket å høre hva vi kunne tilby.
120 av de ønsket å komme på intervju etter å ha deltatt på infomøtet.
58 ble tildelt plass etter intervju og referansesjekking og 44 av de gjennomførte helserekrutt praksis og sommerjobb.
Disse 44 startet på skole høsten 2024 og 36 gjennomførte skolen og starter nå i august i lære.
I løpet av september 2025 vil nesten 150 kandidater ha tatt fagbrev gjennom Menn i helse siden oppstart i 2019.

Morten satte seg på skolebenken igjen som 40-åring, og til tross for at han har bestått det faglige og nå har begynt som lærling, er det noe annet som har gitt størst inntrykk av tiden i tiltaket.

– På skolen var vi 22 i min klasse, den yngste var 20 år og den eldste rundt 50 år. Folk hadde gjort alt mulig der, så vi hadde veldig ulik bakgrunn. Vi var alle i samme båt og jobbet sammen mot et felles mål. Gjennom det å være på skolen hvor vi snakker om helse, følelser og om det vi skulle lære, så ble vi skikkelig godt kjent med hverandre. De fleste av oss kom med noe i bagasjen, og det respekterte vi og tok vare på hverandre.

– Veldig positivt

Tiltaket «Menn i helse» hadde oppstart i 2014 og har fått flere i Nav-system ut i jobb igjen. Seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet i Nav, Eirik Lamøy har nylig gjennomført en studie på prosjektet i tidsperioden 2014 til 2021. Han mener prosjektet er en suksess.

– Fra mitt ståsted og dataene jeg har sett på så er resultatet veldig positivt. Det er en stor andel som kommer ut i jobb og de fleste trenger ikke bistand fra Nav i ettertid.

– I analysen har jeg fokusert på gevinsten av tiltaket. I dette tilfelle koster det en del for samfunnet å hjelpe dem inn, men kommer de som er utenfor inn i fast jobb vil gevinsten kunne være stor. Under bestemte forutsetninger kommer jeg frem til at det er lønnsomt og at gevinsten er rundt 1 million kroner per deltager.

Les hvordan Lamøy har kommet frem til resultatene her:

– For å anslå gevinsten sammenligner jeg deltagerne med en kontrollgruppe, altså personer som ikke har deltatt i «Menn i helse» eller andre arbeidsmarkedstiltak. Jeg justerer for forskjeller mellom gruppene, blant annet tidligere inntekt, hvilken bistand de har fått fra Nav, og andre målbare variabler.

–Samtidig er det knyttet noe usikkerhet til beregningene. På den ene siden kan gevinsten være overvurdert hvis jeg ikke fullt ut har klart å ta høyde for faktorer som for eksempel motivasjon, altså at deltagerne kan ha vært mer motiverte enn sammenligningsgruppen. På den andre siden kan gevinsten være undervurdert, dersom effekten av tiltaket varer lenger enn de syv årene jeg har lagt til grunn.

– Hovedfunnet er likevel veldig lovende og de fleste trenger ikke bistand fra Nav på sikt.

– Tiltaket ser ut til å være godt satt opp, gjennom at det kombinerer studie og praksis. De klarer å koordinere og lage et samarbeid mellom fylkeskommune og arbeidsliv. Det høres enkelt ut, men det er ikke det. Det er ulike aktører som har ulike regler å forholde seg til, så det er ikke helt rett frem.

– Det at tiltaket retter seg mot et spesifikt behov i arbeidsmarkedet, og at samfunnet kan dra nytte av kompetansen deltagerne får er også veldig positivt.

Aspektet med at tiltaket kombinerer arbeidserfaring og utdanning innenfor en utsatt sektor blir gjennom studiet trukket frem som viktig. Nav-direktør Hans Christian Holte er fornøyd med at studien gjenspeiler deres tanke på prosjektet.

– Dette er et veldig godt eksempel på hva vi trenger å gjøre mer av i Nav og i Norge i årene som kommer. Vi må se på hva arbeidslivet trenger av arbeidskraft og vi trenger å hjelpe de som sliter med å komme seg inn i arbeidslivet med å komme inn. Dette er et godt eksempel på en god match mellom disse to målene. Å finne flere lignende løsninger tror jeg blir viktig i årene som kommer.

Håper å hjelpe andre

Godt inne i læretiden er det ikke lenge før den over to meter høye dansken snart er utdannet helsefagarbeider. Gjennom å fortelle sin historie håper han å kunne hjelpe andre som har det tøft.

– Hvis jeg kan gjøre at en person får det bedre generelt, så er det en seier for meg. Det at jeg kan bruke min erfaring og det jeg har opplevd ute til noe positivt for andre er det supert, sier han.

Like før har han skøyet om at han bare er den høye dansken ingen forstår. Likevel er det med alvor han beskriver hvordan han bruker erfaringene nå.

– Den kompetansen jeg sitter på kan jeg jo bruke til masse. På et tidspunkt så var det her en tung bagasje å bære, men jeg er glad for at jeg har den erfaringen nå når jeg er på den andre siden, avslutter den sindige dansken.

Read Entire Article