Kjærlighet på fire hjul

Bilen min har ingen dataskjerm. Den har ikke stemmestyring. Den har ikke ryggekamera, automatgir, GPS eller innbygde apper.

Vinduene må sveives opp. Men den starter. Den går. Den svinger. Den stopper.

Den 30 år gamle bilen min sier ikke noe – og det er derfor jeg elsker den.

Jeg vet ikke når vi bestemte oss for at alt i må være «smart». At frihet handler om å bli fulgt av en datamaskin på hjul. At biler skal fortelle deg når du er sliten, hva du skal høre på, og hvordan du skal kjøre.

Jeg vil ikke at bilen min skal kjenne meg. Jeg vil kjenne den.

I en gammel bil har du ansvar. Du må høre etter. Lytte til lydene. Kjenne hvordan den trekker i girene. Du merker om noe er galt fordi du faktisk er en del av bilen – ikke bare en passasjer i en digital kapsel.

De gamle bilene krever noe av deg. Du må være våken, nysgjerrig, villig til å lære. Og nettopp derfor gir de deg noe tilbake: en følelse av mestring.

En følelse av kontroll. En slags mekanisk nærhet som moderne teknologi har forsøkt å eliminere – i trygghetens navn.

Teknologien gjør deg sårbar

Mye av det som kalles «smart» teknologi er egentlig bare et elegant fengsel. Den nye bilen vet hvor du er, hva du hører på, hvordan du kjører, og snart: hvem du er.

Hver oppdatering krever samtykke. Hver feil krever verksted med datasertifikat. Du eier ikke bilen. Bilen eier deg.

En gammel bil trenger ikke dekning. Den trenger et batteri, litt bensin og et menneske med nøkler.

Det er også bærekraft

Å kjøre en eldre bil handler ikke bare om nostalgi eller teknologi. Det handler også om miljø. Hvor bærekraftig er det egentlig å skrote fullt brukbare biler for å kjøpe nye med kortere levetid og ikke-oppgraderbare skjermer?

Det grønne skiftet må tåle flere nyanser: Kanskje handler det også om å bruke det vi allerede har.

Det gamle kan være det mest bærekraftige. Hvis det virker, hvorfor kaste det?

En kjærlighetserklæring

Jeg vet at den gamle bilen min kommer til å ruste en dag. Men den gir meg noe jeg ikke finner i noen ny bil: en følelse av frihet.

Ikke overvåket frihet. Ikke forhåndsprogrammert komfort. Men ekte frihet – den typen du må ta ansvar for selv.

Den gamle bilen min kan ikke snakke. Den kan ikke lytte heller. Den forventer bare at jeg følger med.

Og i en verden hvor alt snakker, varsler og overvåker, er det faktisk utrolig befriende å være stille sammen.