Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Ny forskning underbygger tidligere funn som viser at overvekt hos unge gutter kan ha stor betydning for helsen til fremtidige barn.
De nye funnene har stor betydning for folkehelsen, og kan bli en «gamechanger» i ulike tiltak for å bedre den. (Foto: Colourbox)
Dette den første studien på mennesker som avslører den biologiske mekanismen bak hvordan fedres overvekt i ungdomsårene påvirker deres barns helse.
Forskningen viste en tydelig kobling mellom fars overvekt i ungdomsårene, endringer i avkommets genuttrykk og økt risiko for astma, fedme og redusert lungefunksjon.
I studien har forskere fra universitetene i Southampton og Bergen undersøkt 339 personer i alderen 7 til 51 år.
De har sett på hvordan fedrenes kroppsform har endret seg da de var henholdsvis 8 år, i stemmeskiftet og fram til de rundet 30.
Overvekt i puberteten påvirker genuttrykk
Forskerne identifisere såkalt epigenetiske endringer. Det vil si miljøutløste, mulig arvelige forandringer i mekanismer som bestemmer om et gen skal være aktivt eller inaktivt.

Professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse, UiB. (Foto: Privat)
– Fedres overvekt i puberteten var assosiert med et sterkt signal i barnas genuttrykk. Dette genuttrykket var knyttet til økt sannsynlighet for at barna selv ble overvektige eller fikk astma, sier Dr. Negusse Tadesse Kitaba.
Hun er hovedforfatter og seniorforsker ved Universitetet i Southampton. Dette støtter tidligere UiB-forskning.
Forskerne mener den tidligere puberteten, når guttenes sædceller begynner å modnes, er kritisk. I denne alderen kan ulike livsstilsfaktorer påvirke hvordan genene til framtidige barn skrus av og på.
Viktig for folkehelsen
Professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse, UiB, utdyper:
– De nye funnene har stor betydning for folkehelsen, og kan bli en «gamechanger» i ulike tiltak for å bedre den. Funnene antyder at manglende innsats for å bekjempe fedme blant unge tenåringer i dag kan skade helsen til fremtidige generasjoner. Manglende innsats kan også forsterke helseforskjeller i flere tiår fremover.
Ikke samme funn hos jenter
Interessant nok finner forskerne ikke en tilsvarende kobling til forandringer i genuttrykk, astma og redusert lungefunksjon hos jenter. Dette gjelder også selv om kvinnen var overvektig i tenårene.
– Vi spekulerer i at det kan skyldes svært ulik utvikling av kjønnscellene hos jenter og gutter. Hos jenter gjennomgår kjønnscellene kanskje fire-fem delinger fra tidlig i fosterlivet og fram til eggene er klare for befruktning. Hos gutter er det en prosess med kanskje 40-50 celledelinger fra tidlig fosterliv frem til modne spermier. Det er også flere faser hvor de reprogammeres i løpet av puberteten, forklarer Svanes.
– Hos mor er jo svangerskapet den sårbare fasen, legger hun til.
Mulig å påvirke
Forskerne mener funnene gir grunn til optimisme: Det er mulig å påvirke unge menns helse og kostholdsvaner i puberteten.
– Jeg tenker at dette burde påvirke ressursene i skolen, for eksempel knyttet til fysisk aktivitet og skolemat. Vi har nok data nå til å kunne være ganske overbevist om at pubertet hos gutter er veldig viktig, sier Svanes.
Forskergruppen ved UiB er allerede i gang med en oppfølgingsstudie. Forskerne skal blant annet se på snusbruk hos gutter og jenter.
Referanse:
Negusse Tadesse Kitaba mfl.: Father’s adolescent body silhouette is associated with offspring asthma, lung function and BMI through DNA methylation. Communications Biology, 2025. Doi.org/10.1038/s42003-025-08121-9
Genetikk
Ordet epigenetisk handler om hvordan gener reguleres – altså hvordan de slås av og på – uten at selve DNA-sekvensen endres.
Enkelt forklart:
- Genetikk handler om selve DNA-koden du arver fra foreldrene dine.
- Epigenetikk handler om hvordan miljøfaktorer påvirker hvordan genene dine brukes.
For eksempel:
- Hvis en far er overvektig i ungdomsårene, kan det føre til epigenetiske endringer i sædcellene hans.
- Disse endringene kan påvirke hvordan visse gener fungerer hos barna hans – for eksempel gener som styrer fettlagring eller lungefunksjon.
Hvordan skjer dette?
En vanlig epigenetisk mekanisme er DNA-metylering, som er en slags «kjemisk merkelapp» som festes på DNA og påvirker om et gen er aktivt eller ikke.