Kampen om skolene

Skoler legges ned over hele landet. Nå har turen kommet til Oslo og andre storbyer. Protestene er mange og temperaturen høy.

Det er ikke rart.

Skolenedleggelser rammer hardt og nært uansett hvor det skjer.

Utdanningsetaten i Oslo har planlagt å legge ned fem skoler og skroter planer om å bygge fem nye.

Det skaper så stor bekymring at det har kommet inn hele 1200 høringssvar, blant annet fra politiet og plan- og bygningsetaten i Oslo. Sistnevnte mener planen er for overfladisk og «svært problematisk». Mens politiet advarer mot alvorlige konsekvenser.

Politiet i Oslo mener planen viser lite forståelse for skolens samfunnsrolle. Særlig i en storby som Oslo som sliter med store sosiale problemer. Blant annet ungdomskriminalitet og integreringsproblemer i innvandrertette bydeler.

BRANN PÅ SKOLE: I 2019 brant det på Mortensrud skole for tredje gang. Politiet i Oslo mener det er viktig at planen om å bygge en ny, bedre tilrettelagt skole gjennomføres. Foto: Helge Mikalsen / VG

Bydel Søndre Nordstrand er en slik bydel hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn og hvor beboere har blant byens dårligste levekår.

En av de mest utsatte stedene i bydelen er Mortensrud. Her er det så store problemer med kriminalitet at regjeringen opprettet en egen politipost her så sent som i fjor. Hensikten var å «å forebygge at barn og unge rekrutteres inn i kriminalitet og kriminelle miljøer».

Det er også en storsatsing på gang, området skal få et viktig og omfattende løft med nytt sykehjem, fritidsklubb, bibliotek, idrettsanlegg og altså skoler.

Det betyr noe hvordan folk bor, og hvordan de har det der de bor.

Et godt oppvekstmiljø er jo en av de tingene som så langt har hindret, eller i alle fall forsinket de såkalte «svenske tilstandene» fra å komme til Oslo og Norge.

Ny Mortensrud skole er sentral i planen, den var tenkt utformet slik politiet ville ha den. Uten kriker og kroker hvor kriminelle kunne holde på med sine aktiviteter på kveldstid.

Men regjeringen og byregjeringen i Oslo snakker åpenbart ikke sammen. Den ene gir, mens den andre fjerner tiltak som skal gjøre området tryggere.

Toppbyråkrater i bydelen advarer mot «katastrofale konsekvenser».

I Bergen er bekymringene de samme. At skolenes rolle i kriminalitetsforebygging og integrering i utsatte deler av byen er fullstendig glemt.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

De stedene hvor skoleprotestene ikke handler om ungdomskriminalitet og integrering av innvandrere, handler det om andre ting. De er like viktige.

En nærskole gir trygghet og forutsigbarhet. Det handler om kvaliteten på utdanningen, om det sosiale livet og limet, og om reiseveien til skolen.

En skole som legges ned kan rive opp et helt lite samfunn.

Men Norge kan ikke fortsette som før. Landet er i endring.

Mange skoler er ikke liv laga. Om kort tid vil det ikke være elever nok til å gå på de mange skolene i landet.

Unge flytter fra distriktene, det fødes stadig færre barn og kommunene har fått dårligere råd. Mangel på penger kommer blant annet av lavere skatteinntekter i enkelte kommuner.

Dyrtid har også gjort kommunedriften dyrere. Og ikke minst en aldrende befolkning som krever mer og kostbare ressurser.

Derfor må det tas grep. Et av grepene er å ta fra de unge og gi til de aldrende.

Det er 376 færre grunnskoler i dag, sammenlignet med for 15 år siden, selv om antallet elever har økt, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Det er lagt ned flest skoler i Finnmark, Innlandet og Nordland.

Og nå har turen altså kommet til Oslo. Oslo er det eneste fylket i Norge som har fått flere, ikke færre skoler de siste 15 årene.

Det kan fremstå urettferdig.

Særlig om man husker tilbake på de voldsomme protestene i Innlandet i fjor vinter hvor folk gikk i fakkeltog, elever gråt og tryglet for åpen mikrofon og klaget fylkeskommunene inn for brudd på menneskerettigheter.

Ingenting førte frem, skolene ble nedlagt.

Alle skoler er like mye verdt for de som går der. Men noen skoler har en verdi utover den enkelte elev og umiddelbare nærmiljø.

Oslo med sine over 600 000 innbyggere står ved en korsvei, problemene i de fattige bydelene øker, den etniske segregeringen øker, volden blant barn og unge både øker og blir mer brutal.

Både beboere, interesseorganisasjoner, fagfolk, politiet, bydelene og andre som kjenner områdene, problemene og elevmassen slår full alarm om skolenedleggelser.

Spørsmålet er hva vi gjør med det.

Svaret på dette bør i det minste bli bedre utredet enn det Utdanningsetaten har gjort i sin altfor svake skolebehovsplan blant annet for Mortensrud skole.

Hvor det å spare penger er blitt listet opp som den eneste positive effekten.

Det sagt, noen skoler må legges ned, selv i hovedstaden.

Det er helt nødvendig å spare penger og ressurser.

Men det kan ikke være det eneste kriterium. Det er alvorlige og sammensatte samfunnsmessige forhold som står på spill.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.