– Jeg trodde jeg kom til å dø

– Skal jeg ikke få oppleve at barna mine konfirmerer seg og gifter seg? Skal jeg påføre dem et traume ved å ikke ha mammaen sin i oppveksten?

Dette var de første tankene til Jeannett Horne Storhaug da hun fikk diagnosen tarmkreft i januar 2023. Hun var 43 år gammel.

Jeannett Horne Storhaug

– Du tenker at det er en dødsdom.

Forekomsten av tarmkreft hos personer under 50 år har økt dramatisk de siste 30 årene. Samlet for begge kjønn ligger Norge nå på tredjeplass i verden, forbigått kun av Australia og USA. Norske kvinner ligger på andreplass. I 2025 fikk 322 personer mellom 20 og 49 år diagnosen tarmkreft.

– Det er en utvikling som vekker bekymring, og som vi ikke fullt ut forstår, sier forsker Paula Berstad i Kreftregisteret.

Store smerter

Jeannett bor på Aulifeltet i Nes kommune med samboer Jonas og barna Matheo (14) og Mie (8). Hun jobber med transportplanlegging i Felleskjøpet. Tidligere har hun delt sin historie i Health Talk.

TØFF BESKJED: Jeannett Horne Storhaug fra Aulifeltet i Nes på tur med hunden Filippa. Som 43-åring fikk hun tarmkreft.

Hun hadde lenge slitt med jernmangel og gått på jernkurer. Disse kunne gi bivirkninger i form av magesmerter. I januar 2023 fikk hun igjen smerter, men denne gangen ga de seg ikke.

– Jeg følte at jeg kjente noe i magen. Det var så vondt at jeg trodde det var blindtarmbetennelse.

DELER SIN ERFARING: Jeannett Horne Storhaug deler sin erfaring med tarmkreft for å belyse en sykdom flere får, og for å gi håp. Her er hun med Yorkshire-terrieren Filippa hjemme på Aulifeltet i Nes.

Hun hadde en legetime for kontroll om tre måneder, men følte at hun ikke kunne vente og bestilte en hastetime hos fastlegen 11. januar 2023.

– Jeg glemmer aldri den datoen.

Legen klemte på magen, og det var så vondt at hun gråt. Smerten var på høyre side av magen. Det ble tatt ultralyd, og legen oppdaget at det var noe i magen og kalte inn en annen lege.

Fikk kreftbeskjed

Deretter ble hun sendt rett til Akershus universitetssykehus (Ahus).

«Bare det ikke er kreft», sa jeg. Men siden det virket som det kom relativt akutt, håpet jeg det kun var bivirkninger av jerntablettene.

TARMKREFT: Både i Norge og internasjonalt øker tarmkreft blant yngre. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.

Samboeren kjørte henne til akuttmottaket. Hun fikk etter hvert et eget rom på en avdeling. Flere leger var innom, men det ble ikke gjort flere undersøkelser den dagen. Fastlegen hadde ifølge Jeannett delt sin informasjon med sykehuset.

– Klokken kvart på tolv på kvelden kom en ny lege inn til meg. Jeg fortalte at det akkurat hadde vært en lege her. «Ok, så da vet du det», sa legen.

Jeannett svarte at hun visste at hun skulle ta mange prøver dagen etter.

– Så sa legen at hun ikke skulle gå rundt grøten, og ville si det som det var, at jeg nok har kreft. Det var et sjokk for meg. Legen spurte om det var noen jeg kunne ringe. Men du har jo ikke lyst til å ringe noen kvart på tolv på natten og si at du har kreft.

Ahus sier i dag at budskapet kunne og burde blitt kommunisert annerledes, og at alle leger nå må ta kurs i kommunikasjon i utdanningen.

– Nå er livet over

Hun ringte likevel samboeren, og foreldrene som var på sydenferie.

– Jeg hulket skikkelig. Nå er livet over, føltes det som. Jeg trodde jeg kom til å dø.

Sykepleieren på vakt tok godt vare på henne, og ga henne noe å sove på.

STOMI: Jeannett Horne Storhaug fikk stomi, som hun hadde i ni måneder. Dette er fra juli i 2023. Foto: Privat

Dagen etter gjennomgikk hun MRMREn bildediagnostisk metode som bruker magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av kroppens organer., CTCTEn bildediagnostisk metode som bruker røntgenstråler for å lage detaljerte bilder av kroppens indre strukturer. og koloskopi.koloskopi.En undersøkelse der en fleksibel slange med kamera brukes for å se inn i tykktarmen. Koloskopien viste en stor svulst øverst på høyre side av tykktarmen. Legene fryktet at den kunne blokkere tarmen, og hun fikk derfor stomi stomiEn kirurgisk åpning i magen som gjør at avføring kan passere ut av kroppen gjennom en pose.. I starten syntes hun det var vanskelig, men hun bestemte seg for å ikke skamme seg. Hun hadde stomien i ni måneder.

Prøvene viste at svulsten hadde biologiske kjennetegn som gjorde at den kunne være spesielt mottagelig for immunterapiimmunterapiEn type behandling som styrker kroppens eget immunforsvar for å bekjempe kreft.. Jeannett var den første pasienten på Ahus som fikk denne behandlingen før operasjon av tarmen.

God effekt

I februar 2023 startet hun immunterapien med medisinen pembrolizumabpembrolizumabEn medisin som brukes i immunterapi for å behandle visse typer kreft., som ble gitt direkte i blodåren. Deretter møtte hun på sykehuset hver tredje uke for nye doser.

IMMUNTERAPI: Jeannett Horne Storhaug fikk immunterapi hver tredje uke. Her er hun på sykehuset i februar 2023. Foto: Privat

– Behandlingen fungerte helt fantastisk. Svulsten begynte raskt å krympe, og friskt vev kom tilbake.

Hun fikk få bivirkninger og slapp både cellegift og strålebehandling.

– Jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli veldig syk, men jeg følte meg etter hvert sterk.

ETTER OPERASJONEN: Jeannett Horne Storhaug ble operert med åpen kirurgi. En uke etter operasjonen i september 2023 så arret slik ut. Foto: Privat

BEDRING: Rundt ni måneder senere så arret til Jeannett Horne Storhaug slik ut. Foto: Privat

I september 2023 ble hun operert med åpen kirurgi, hvor legene fjernet 50 cm av tykktarmen og 50 cm av tynntarmen, i tillegg til 67 lymfer lymfer Små kjertler som er en del av kroppens immunsystem og hjelper til med å bekjempe infeksjoner.som ble sendt til analyse.

Ventetiden etter operasjonen var krevende.

– Legene ga meg hele veien håp om at dette skulle gå bra, og jeg ble så godt ivaretatt.

GLEDER SEG OVER LIVET: Jeannett Horne Storhaug føler at hun har fått livet i gave etter å ha blitt frisk fra tarmkreft.

Det viste seg å ikke være tegn til kreft i det de hadde fjernet under operasjonen.

I april 2024 fikk hun endelig beskjed: «Du er kreftfri og kurert».

– Det føltes helt surrealistisk.

Jeannett lurer på hvorfor hun fikk tarmkreft.

– Jeg er en sunn og aktiv person. Hva kunne jeg gjort annerledes?

Som en ettervirkning av behandlingen har hun fått kolitt-lignende symptomer, men det lever hun godt med. I dag er hun tilbake i full jobb, med tilrettelegging i form av hjemmekontor noen dager i uken.

– Jeg har fått livet i gave.

– En folkesykdom

– Tarmkreft er en folkesykdom i Norge. Da jeg tok legeutdanningen, lærte vi at det var en sykdom som rammet eldre fra 60-70 år og oppover, sier Anne Hansen Ree, overlege ved Kreftavdelingen ved Ahus og professor ved Universitetet i Oslo.

BEKYMRET: Anne Hansen Ree er overlege ved Kreftavdelingen ved Ahus og professor ved Universitetet i Oslo. Hun er bekymret for økningen av tarmkreft blant yngre.

– Det er bekymringsfullt at risikoen for å få tarmkreft for personer under 50 år har doblet seg på 30 år. Beregninger viser at i 2030 vil én av tre som får endetarmskreft være under 50 år.

Ree forteller at tarmkreft hos unge ofte arter seg annerledes.

– Den er ofte mer aggressiv og kan ha spredt seg til andre organer. Selv om pasientene er unge og ellers friske, kan det ofte gå dårligere med dem. Behandlingen kan ha dårligere effekt, og de lever kortere enn 70-åringer med samme utgangspunkt.

Planer om Ung Tarmkreft-senter

Ved spredning kan konsekvensene være dramatiske.

– Levetiden kan dessverre være bare to til tre år. Da mister man mange år av livet.

Hun mener utviklingen gjør det nødvendig med flere behandlingsstudier rettet mot yngre.

MER FORSKNING: Professor og overlege Anne Hansen Ree mener det må forskes mer på behandling av tarmkreft rettet mot yngre.

Ambisjonen er å etablere et nasjonalt Ung Tarmkreft-senter ved Ahus. Sykehuset har fått tilbud om å knytte seg til et internasjonalt forskningsnettverk ledet av anerkjente Dana-Farber Cancer Institute i Boston.Dana-Farber Cancer Institute i Boston.Et anerkjent kreftforsknings- og behandlingssenter i Boston, USA.

Ree forteller at det ikke finnes mange behandlingsmuligheter for avansert tarmkreft.

– Målet er å finne behandlingen som passer best for den enkelte. Noen kan få immunterapi, slik Jeannett fikk, og de har ofte god og langvarig effekt. Men dessverre egner denne behandlingen seg kun for rundt ti prosent av pasientene.

Ree var ansvarlig for immunterapibehandlingen av Jeannett Horne Storhaug.

Hun understreker at de ikke kjenner årsaken til økningen.

– Det blir bare spekulasjoner. Vi spør oss om dagens unge har vært utsatt for noe i fosterlivet eller oppveksten som tidligere generasjoner ikke har vært utsatt for. Om det kan skyldes forurensning, endringer i tarmfloraentarmfloraenMikroorganismer som lever i tarmen og spiller en viktig rolle i fordøyelsen og immunsystemet., mer bruk av antibiotika, søvnvaner eller kosthold.

Ingen garanti

Forsker Paula Berstad i KreftregisteretKreftregisteretEn nasjonal database i Norge som samler informasjon om krefttilfeller for å fremme forskning og forebygging. viser til at tarmkreft har en rekke kjente risikofaktorer relatert til livsstil.

Paula Berstad

Forsker i Kreftregisteret

– Disse faktorene spiller en rolle, også hos unge mennesker, men i mindre grad enn for eldre, og de kan ikke alene forklare den økte forekomsten.

– Noen endringer i risikofaktorer på befolkningsnivå gjenspeiler seg i forekomsten av nye tilfeller av tarmkreft. Overvekt har økt og kostholdet har endret seg. Dagens unge voksne har et høyere inntak av kjøtt, hurtigmat og sukker, og selv om alkoholkonsumet har gått ned, var det over lang tid en økning i forbruket.

Berstad mener det viktigste rådet for å forebygge tarmkreft er å følge de nasjonale anbefalingene for kosthold og livsstil.

– Kreft rammer uansett ofte helt urettferdig og uventet, og selv om en sunn livsstil reduserer risikoen og kan gi utslag på befolkningsnivå, kan ingen av oss få garanti mot kreft.