Iraks statsminister avviser at de vil forlate Opec

3 hours ago 3

Irak har truet med å trekke seg ut av Opec hvis de ikke får øke oljeproduksjonen sin.
Analytikere advarer om at en irakisk exit kan sende oljeprisen helt ned mot 50 dollar fatet.
Opecs innflytelse på oljemarkedet vil bli kraftig svekket uten Irak og Emiratene.

Samarbeidet i oljekartellet Opec står i disse dager på spill.

Irakiske myndigheter vil produsere mer olje for å finansiere landet. Opec vil holde prisen stabil og høy, og tvinger landet til å produsere mindre enn det potensielt har mulighet til.

I slutten av juni truet Irak med å trekke seg fra hele samarbeidet om de ikke fikk lov til å produsere mer. Det sa talsperson Salim Al-Rikabi i det irakiske oljedepartementet til Bloomberg.

Torsdag denne uken avviste imidlertid statsminister Ali al-Zaidi at landet trekker seg ut, ifølge Reuters.

I et intervju med saudiarabiske Al Arabiya TV påpekte al-Zaidi likevel at landet vil fortsette å kreve en rettferdig produksjonskvote.

Les også

– Det beste investeringsrådet står i Bibelen

Advarselen kom bare noen måneder etter at De forente arabiske emirater forlot organisasjonen for å kunne øke sin egen produksjon.

En eventuell irakisk exit ville vært et hardt slag for oljekartellet, som allerede har mistet innflytelse på grunn av amerikansk skiferolje, krigen mellom USA, Israel og Iran, og Emiratenes nylige uttreden.

Vil miste påvirkningskraft

Oljekartellet Opec, som ble grunnlagt i nettopp Iraks hovedstad Bagdad i 1960, prøver å holde oljeprisene stabile gjennom å kontrollere produksjonen av olje, og dermed tilbudssiden i oljemarkedet.

Dette betyr at organisasjonen legger produksjonskvoter på flere av medlemslandene, slik at markedet ikke overfylles av olje, og prisene synker.

Innflytelsen på oljeprisen blir følgelig mindre når Opecs andel på det globale oljemarkedet blir mindre.

Ifølge IEAs rapport fra januar, før USA og Israels angrep på Iran, sto Opec uten Emiratene og Irak kun for rundt 19 prosent av den globale produksjonen.

– Uten Irak blir Opecs påvirkningskraft på markedet betydelig redusert, påpeker sjefanalytiker i Nordea, Thina Margrethe Saltvedt.

Thina Margrethe Saltvedt

Sjefanalytiker i Nordea.

Ønsker høyere kvote

Uten Irak hadde oljekjempen Saudi-Arabia blitt nødt til å stå for de største kuttene i produksjonen på egen hånd. Saudi-Arabia er den klart største produsenten i Opec.

Landet har ikke blitt like hardt rammet av stengingen av Hormuzstredet, siden de kunne eksportere noe olje gjennom rørledninger til Rødehavet.

Dette har ikke vært mulig for andre land i Persiabukta, blant annet Irak. Dette er nok et argument for Irak i favør av å få opp produksjonen hurtig; landet får over 80 prosent av inntektene sine fra olje, ifølge Verdensbanken.

Den irakiske økonomien er sensitiv for oljeprisen, siden det aller meste av landets inntekter kommer fra petroleumsindustrien.

Iraks kvote for juli er 4,4 millioner fat per dag, men produksjonen ligger langt under dette på grunn av trøbbel med å transportere oljen til markedet. Samtidig ønsker Irak i utgangspunktet å ha en kvote som er langt høyere enn den de har i dag.

Politisk posisjonering

Saltvedt i Nordea påpeker også at Irak nå ser at nabolandet Iran – som ikke har en produksjonskvote fra Opec, siden de i utgangspunktet er sanksjonert av USA – så smått har begynt å få lov til å selge olje igjen.

Det skjedde før våpenhvilen ble brutt, kamphandlingene ble gjenopptatt og USA trakk den midlertidige lisensen Iran hadde for å selge olje denne uken – etter flere angrep på skip i Hormuzstredet.

Selv om situasjonen endrer seg ofte, er sanksjonslettelser en del av forhandlingene mellom Iran og USA.

Dersom forhandlingene ender med at Iran får øke sin produksjon, kan det føles urettferdig for Irak, påpeker Saltvedt.

– Det har helt klart vært utfordringer i det politiske samarbeidet, og hvis Iran får en avtale med USA med mindre sanksjoner, vil de trolig få tildelt en kvote fra Opec. Under disse forutsetningene vil Irak sikre seg sin andel, forklarer Saltvedt.

I tillegg begynner andre land, som Canada, å rigge til forsyningskjedene for å eksportere olje til Asia som i utgangspunktet har vært Iraks marked når trafikken gjennom Hormuzstredet flyter, sier Saltvedt.

Det forrige møtet på Opec+ sitt hovedkvarter i Wien var i starten av måneden. Der ble det besluttet å fortsette økningene i produksjonen. Men for Iraks del, kunne økningene gjerne vært større.

– Da kollapset prisene

Iraks ønske om å få en romsligere kvote er også basert på at de i utgangspunktet har mulighet til å produsere mer enn de får lov til.

– Irak må bli møtt på noe av den økningen de ønsker internt i Opec. De føler de har fått mindre igjen for å holde produksjonen nede og prisene oppe, sier Saltvedt.

Hun trekker også frem risikoen for at etterspørselen etter olje kan avta i fremtiden.

Hvis fornybare energikilder, fra eksempelvis Kina, tar større andeler av oljemarkedet i det globale energimarkedet, vil Irak sitte igjen med olje i bakken som de ikke lenger kan tjene penger på.

– Det handler om at de vil hente det ut mens det fortsatt er etterspørsel, forklarer Saltvedt.

Saltvedt tror oljeprisen kan falle til nærmere 50 dollar fatet dersom Irak gjør alvor av truslene sine om å trekke seg ut av oljekartellet.

– Vi har sett tidligere i 2014 og 2020, akkurat da corona startet, at Saudi-Arabia ble lei av å bære kuttene alene mens Opec mistet andeler til USA. Saudi-Arabia droppet kvotesystemet, og da kollapset prisene. Det kan også bli utfallet på kort sikt, sier hun.

Read Entire Article