Ikke skyld på treneren

Det er den tiltalte Gjert Ingebrigtsen som selv har sagt at trenerutgaven i større og større grad tok kontrollen og skjøv farsutgaven til side og til slutt nærmest over i periferien.

Dette har vært et kjernetema siden rettssaken mot ham startet i slutten av mars. Og det er det fortsatt, med bare prosedyrene igjen.

Aktorene Angjerd Kvernenes og Ellen Mellemstrand Gimre startet sin prosedyredag med én konklusjon:

«Tiltalte har òg vært tydelig på at det var vanskelig å skille rollene som trener og far. Påtalemyndigheten mener at det ikke er vanskelig. Han var far hele tida.»

De avsluttet med en annen:

Gjert Ingebrigtsen bør dømmes til fengsel i 2 år og 6 måneder.

Selv nekter han fortsatt for alt av straffskyld.

Hans forsvarere, Heidi Reisvang og John Christian Elden, kommer derfor til å be om full frifinnelse når de på torsdag avslutter sine avslutningsinnlegg.

Trenergjerningen og andre ugjerninger

Men uansett er saken mot Gjert Ingebrigtsen en påminnelse om noe mer generelt når det gjelder denne trenergjerningen, som er verdt å tenke på for atskillig flere enn en sjubarnsfar fra Sandnes:

Du kan ikke unnskylde din oppførsel med at idretten setter spesielle krav til adferd.

Eller til måten du snakker til andre mennesker på.

Du kan heller ikke skylde på at utøvernes ambisjoner tar deg fra en Far Jekyll til et Mr Hyde-monster.

Selv om utøverne er dine egne barn, og det derfor kan være ekstra vanskelig å skille når man er i de forskjellige rollene.

Det har ingenting å si, har aktoratet ønsket å fortelle oss.

Du skal uansett oppføre deg innenfor det akseptable.

Det mener de ikke Gjert Ingebrigtsen har gjort. Som far.

Men det er også en påminnelse verdt å ta med seg videre for andre foreldre som også gjøre en jobb som trenere.

Familieliv eller fryktregime

Hvis Gjert Ingebrigtsen dømmes, etter hele eller deler av tiltalen, så er det fordi han har utsatt sine barn for et fryktregime, der den underliggende trusselen om vold eller redselen for, sett fra barnas side, har ligget der konstant.

I tilfellet Jakob Ingebrigtsen, verdens beste løper, gjennom en tiårsperiode frem til han fylte 18 år. En periode fylt av en blanding av et særegent familieliv og stadig økende sportslige ambisjoner. Det er vanskelig å konkludere fra utsiden hva som kom først.

Men i tilfellet Ingebrigtsens har det unike sportslige og det dysfunksjonelt familiære blitt vevet sammen i en stadig mer uløselig floke.

Det hele endte i rettssalen i Sandnes.

Denne prosedyredagen med brødrene Henrik og Kristoffer og deres koner på tilhørerbenken, sammen med Jakob Ingebrigtsens kone Elisabeth.

På et tidspunkt, midt i aktors prosedyre, gikk dørene opp, og moren Tone tok plass to benkerader foran barna.

Ingen hilste.

Og man ble minnet på at dette likevel ikke ender her.

Mor Tones tilstedeværelse er like legitimert som noen andre tilhørere. Men man tok seg selv i å undre om tidspunktet for entreen var tilfeldig.

Konflikt på mye større scener

Uansett dom er det allerede avsatt tid til ankesak i januar 2026.

Hvis det blir anke, vil saken komme opp på nytt, forutsatt at lagmannsretten tar den inn.

Men på veien dit skal konflikten eksponeres på veldig mye større scener enn tingretten i hjembyen.

Jakob Ingebrigtsen skal vise sine sublime steg på tartandekker verden rundt i kamp med det ypperste av konkurrenter.

Blant dem Narve Gilje Nordås, elev av tiltalte Gjert Ingebrigtsen og vitne i rettssaken. Konflikten mellom de to har tatt mye plass allerede. Alt tyder på at det blir enda verre denne sommeren.

Det er ikke verdig. Og ikke til å unngå.

Nordås beholder Gjert Ingebrigtsen som trener inntil en eventuell dom er endelig og fellende. Det setter også fortsatt fokus på friidrettsforbundets åpne forskjellsbehandling mellom de to konkurrentene. Jakob Ingebrigtsen er fiksstjernen. Da er det hans ord som er norsk friidrettslov.

Den tiltaltes tre venner

Gjert Ingebrigtsen vet likevel å utnytte denne type underdog-situasjoner til det maksimale.

Han som har sittet på det nærmeste i ro gjennom snart halvannen måned på tiltalebenken i Sandnes.

Fokuset har tilsynelatende vært mest på mobiltelefonen på bordflaten foran ham- tidvis avbrutt av plutselige blikk mot enten vitner eller som i dag aktor på andre siden av salen.

Og jo mer sensitivt innholdet i påstandene mot Ingebrigtsen har blitt, jo mer intenst har han skrollet på den aldri hvilende mobilen, som har vært hans faste følgesvenn gjennom åtte rettsuker. Og tilsynelatende sendt mengder av meldinger.

Gjert Ingebrigtsen har også hatt to andre trofaste følgesvenner i retten.

Først den daglige pakken Fisherman’s Friend, symbolsk nok for mannen som har fortalt retten om sin enkle oppvekst med moren ved kysten i Nord-Norge.

I tillegg en flaske blå Farris.

Også den med en slags symbolikk.

Far og ris i en slags symbiose.

Som også kan fungere som en viktig påminnelse.

Om sakens onde ånder, som helst bør forbli innesperret i en flaske.