Ikke skyld på iPaden

Michael A. Riegler hevder i sin kronikk at foreldre settes i en umulig skvis: Barna får utdelt skjermer på skolen, og så får foreldrene foredrag fra staten om at skjermtid er skadelig.

Jeg forstår frustrasjonen, men vi må ikke blande sammen skjerm til læring med skjerm for underholdning.

Det blir som å skylde på skoleboka fordi barna leser tegneserier hele natta. For kanskje er det ikke skjermen som er problemet, men hva vi fyller den med.

Skjerm er ikke skjerm

All skjermtid er ikke lik. Å programmere med micro:bit i timen er ikke det samme som å skrolle gjennom TikTok til leggetid. Å bla på digitale kart for å utforske geografi, er ikke det samme som å skrolle seg gjennom reels i Instagram.

Når Helsedirektoratet anbefaler maks 1–1,5 time med skjerm for underholdning for barn, handler det om skjerm på fritiden – ikke i undervisningen.

Ifølge Ungdata bruker over 74 prosent av barn og unge mer enn tre timer på skjerm utenom skolen hver dag. Samtidig har 94 prosent av grunnskoleelever tilgang på egen digital enhet.

Dog betyr ikke dette at de sitter og spiller Roblox i timene, og får servert influenser-innhold på skjermen i spisetiden.

Det betyr at teknologien er tilgjengelig for dem, når det gir læringsverdi. Og dette skjer med veiledning og retning. Det er ikke vilkårlig bruk.

Skolen bruker skjerm med vilje – ikke vilkårlig

I klasserommet brukes skjermer til kildekritikk, koding, tekstskaping og læring. Når de brukes smart og med mening, kan de styrke både læring og motivasjon. Det viser norsk forskning – blant annet GrunnDig-rapporten.

Vi er ikke naive. Skjerm kan distrahere. Lesing på papir gir ofte dypere forståelse. Derfor handler det om balanse og pedagogisk dømmekraft.

Mange lærere jobber aktivt for å variere mellom skjerm og bok, mellom tekst og samtale og mellom klikk og konsentrasjon.

Skjermskammen må plasseres riktig

Riegler mener foreldrene blir stående igjen med skjermskammen. Problemet oppstår ikke i norsktimen – det oppstår hjemme, der barnet er på skjerm tre timer før leggetid og sovner med YouTube på telefonen.

Barn og unge ønsker mer styring. Litt flere «nå er det nok»-setninger, og litt færre «bare ti minutter til». Tre av ti svarer at de skulle ønske de klarte å logge av oftere, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.

Barn behøver nok andre stimuli, som: lesing på sengekanten, samvær og kjernetid med andre – framfor en time ekstra på mobilen før leggetid.

To sannheter samtidig

Ja, skolen bruker skjermer. Og ja, barn bør ha begrenset skjermbruk på fritiden. Det er ikke dobbeltmoral – det er sann og sunn fornuft. Skolen skal lære barna å bruke teknologien fornuftig som en verktøykasse til kreativ og nyttig bruk.

Hjemmet skal hjelpe barna med å bruke verktøykassen og verktøyene riktig. Og med måte. Det ene utelukker ikke det andre.

Skolen er ikke problemet – den er treningsarenaen

Hvis barna våre skal lære å bruke skjermer på en smart, kritisk og skapende måte, må de faktisk få øve seg. Det skjer ikke ved å forby skjermer, men ved å lære å bruke de med hensikt, og kløkt. Det er akkurat det vi gjør i skolen. Hver bidige dag.

Så la oss være ærlige: Problemet er ikke nettbrettet i samfunnsfag. Det er hva vi tillater den samme dingsen å gjøre når den blir med barna hjem.