Ikke rart vi slutter å føde

Problemet er ikke at noen gravide kvinner trenger pause – det er at samfunnet vårt ikke tåler det.

BLE UTSLITT: «Jeg var ikke en sånn som gikk «og sykmeldte meg» bare fordi jeg var gravid. Jeg skulle klare alt», skriver Monica Løvvik. Bildet er en illustrasjon. Foto: Shutterstock

Tirsdag 15. juli kl. 11:53

Av: MONICA LØVVIK

Jurist og småbarnsmor

Det er ikke kvinners feil at noen blir sykemeldte når de er gravide og at fødselsratene synker.

Begge disse tingene er en del av et større samfunnsproblem.

Da jeg var gravid, hadde jeg et ganske ok svangerskap.

Jeg var mye trøtt og sliten, hadde en del vann i kroppen og forhøyet blodtrykk. Men jeg hadde da ikke noe å klage over?

Da permisjonen kom og jeg endelig fikk tatt det med ro – smalt det.

Jeg hadde store planer om hvordan jeg skulle utnytte de tre ukene med permisjon før fødsel.

Fryseren skulle fylles med de deiligste retter, slik at det skulle være enkelt for meg å få i meg god næring mens jeg var hjemme i barsel med mitt nyfødte barn.

Det ble ikke bakt så mye som en pizzabolle.

Jeg som hadde stått i full jobb hele svangerskapet ut, var stolt av meg selv.

Jeg var ikke en sånn som gikk «og sykmeldte meg» bare fordi jeg var gravid. Jeg skulle klare alt.

Premien jeg fikk var at fra den dagen jeg gikk ut i permisjon lå jeg strekk ut omtrent 23 av døgnets 24 timer frem til den dagen jeg fødte.

Jeg var helt utslitt.

Og mitt livs første sykemelding? Den fikk jeg like etter jeg fødte.

Hvorfor det, lurer du kanskje på?

Du var jo i permisjon, hva i alle dager skal du med en sykemelding da? Ja, det tenkte jeg også.

Men etter fødselen var jeg ikke i fysisk stand til å ta vare på barnet mitt alene.

Da jeg ringte fastlegen for å få sykemelding den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, holdt han på å dette av stolen.

Ikke for at jeg ikke trengte sykemelding i min tilstand, men fordi barnets far ikke har krav på betalt fri i forbindelse med sitt eget barns fødsel.

Det er ikke rart at fødselstallene ikke stiger.

Hvis fødselstallene skal opp er det mye som må endres, og debatten med gravide og sykmeldinger er bare en brøkdel av puslespillet.

Der er mange tiltak politikerne kan innføre som vil gjøre det mer attraktivt å få flere barn.

Dette er noen av dem:

Det å være gravid er ikke en sykdom.

Det er det eksempelvis ikke å bli enke heller.

Selv om noe ikke er en sykdom, så kan det likevel være gode grunner til at man trenger å hente seg inn.

Om ikke sykemelding er egnet, så trenger vi andre ordninger som likevel kan ivareta helsa vår.

Åtte timers arbeidsdag ble innført for 106 år siden.

Vi må vurdere om et samfunn der brorparten av den våkne tiden vår går til arbeid, er noe vi kan fortsette å ha når det går på bekostning av befolkningens eksistens.

Er permisjonsordningene gode nok? Jeg lar fødselstallene svare for det.

Lovfestet rett til (minimum) to ukers betalt permisjon for far/medmor i forbindelse med fødsel.

Lovfestet rett barnehageplass fra den dagen permisjonstiden slutter.

Ulønnet permisjon i forbindelse med barsel bør gi opptjening til pensjon og ferie.

Retten til betalt ammefri bør økes til WHOs anbefalinger som er å amme barna til de er to år.

Løsningene er der, men det hjelper lite når vi lever i et samfunn som ikke synes familielivet er verdt investeringene som trengs.

Selv ikke når vi driver med selvutslettelse.

Godt valg!