– Dette er merkedag for det internasjonale rettssamfunnet.
Det sier statssekretær i UD Maria Varteressian (Ap) på telefon fra Luxemburg, der hun tirsdag ettermiddag representerte ett av 13 land som sluttet seg til den folkerettslige nyskapningen for vern av advokaters yrkesutøvelse.
– Initiativet kommer fra Europarådet, og Norge har vært blant de landene som har støttet arbeidet aktivt. Derfor er det stas å kunne være ett av de første landene som undertegner.
– Hvorfor trenger vi denne konvensjonen?
– Vi trenger å sikre rettsvernet til de som sikrer vårt rettsvern. I en tid der demokrati og menneskerettigheter og rettsstat er under press over hele verden, betyr konvensjoner som dette mye. Dessverre er det nok slik at de landene som trenger dette regelverket mest, ikke kommer til å signere i denne omgang. Men noen må gå foran, og så vil vi jobbe for at flere skal kunne undertegne senere, sier Varteressian.
Trenger åtte ratifiseringer
Den nye traktaten, med formelt navn The Council of Europe Convention for the Protection of the Profession of Lawyer, regulerer gjennom en lang rekke artikler hvordan statene plikter å sikre en utøvende og trygg advokatstand. I formålsparagrafen heter det:
«The purpose of this Convention is to strengthen the protection of the profession of lawyer and the right to practise this profession with independence and without discrimination, improper hindrance or interference, or being subjected to attacks, threats, harassment or intimidation.»
Konvensjonen regulerer også faglig ytringsfrihet og retten til et uavhengig disiplinærregime. Konvensjonen krever ratifikasjon fra minst åtte stater, i praksis deres respektive nasjonalforsamlinger, før den tre i kraft. De andre landene som signerte tirsdag var Andorra, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Litauen, Luxemburg, Nederland, Nord-Makedonia, Sverige og – interessant nok etter de senere årenes kontroverser – Polen.
Justisdepartementet har oppsummert hovedinnholdet her.
– Et merkeår
– De landene som signerte i dag var kanskje ikke uenige om særlig mye i denne materien. Er det noe det har vært særlige diskusjoner om her?
– I slike forhandlinger er det alltid et spørsmål om hvor sterkt språket skal være. Det vi har fokusert på, er imidlertid grunnplankene. Demokratiet hviler på skjøre prinsipper som vi er avhengige av å ivareta. Det som vil bli krevende, er å få de landene som i dag ikke signerte, til å være med.
Selv om det er UD som signerer traktater, er det Justisdepartementet som håndterer den videre oppfølgingen, inkludert arbeidet med å få den ratifisert av Stortinget.
– Dette året har vært et merkeår for advokatprofesjonen, og vi har tatt store steg både nasjonalt og internasjonalt for rettsutviklingen på dette viktige området. I tillegg til denne viktige signeringen, trådte jo den nye advokatloven i kraft 1. januar i år, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.