Hva kan landslaget lære av vikingenes største tap?

– Spill defensivt, hold dere til planen og ikke gå berserk.

Slik lyder rådene fra Are Sende Osen fra podkasten Kongerekka.

Han har dykket dypt ned i de gamle kongesagaene, og ser noen klare likhetstrekk mellom slaget på Stamford Bridge, og Norges kvartfinalekamp mot England i VM.

Vikingene tapte nemlig ikke fordi engelskmennene var bedre krigere, men fordi de gikk i en rekke taktiske, mentale og fysiske feller.

I denne saken får du lese om likhetene mellom slaget i 1066 og kvartfinalen i 2026:

• Harald Hardråde/Erling Braut Haaland
• Mannen på broen/Ørjan Håskjold Nyland
• Ulv Stallare Uspaksson/Ståle Solbakken
• Øystein Orre/Innbytterne

Om feilene det norske landslaget ikke har råd til å gjenta:

• Varmen
• Overmotet
• Kontringene

Og ikke minst:

• Hva om vikingene hadde vunnet?

Harald Hardråde – Erling Braut Haaland

Han er høy, svær og blond.

Den fryktinngytende superstjerna vi alle setter vår lit til. Erling Braut Haaland er vår Harald Hardråde, selve hovedpersonen i slaget om Stamford Bridge.

I likhet med Haaland, hadde Hardråde også en stor utenlandskarriere før han dro til England.

Hardråde hadde kriget for den østromerske keiseren i Konstantinopel, i tillegg til å ha herjet i Italia, Bulgaria, Sicilia og Hellas. Vi håper det går bedre med Erling enn med Hardråde, som fikk en pil i halsen og falt i slaget.

Det står skrevet i Harald Hardraades saga, kapittel 99:

«Kong Harald var smuk og værdig, havde blegt haar og skjeg og langt mundskjeg; af hans øienbryn var det ene noget høiere end det andet; han havde store hænder og fødder, men begge vel voxne. Hans høidemaal er 5 alen. Han var grum mod uvenner og refselysten imod al modstand.»

Mannen på broen – Ørjan Håskjold Nyland

Selv om det ikke finnes norske kilder på denne historien, er den godt dokumentert hos engelskmennene. Det er lett å skjønne.

Mot slutten av slaget hoppet en ikke navngitt nordmann opp på Stamford Bridge med øks. Han holdt broen helt alene og drepte 40 engelskmenn, før noen til slutt klatret under broen og stakk ham med et spyd.

Vikingen sto som en levende mur, akkurat som Norges keeper Ørjan Håskjold Nyland har gjort i VM.

Mannen på broen var, i likhet med Nyland, en helt som ingen hadde regnet med. Men da slaget var over, var det mannen på broen som ble skrevet om i de engelske historiebøkene.

Det står skrevet i The Chronicle of Henry Huntingdon:

«Her tok en enkelt nordmann, hvis navn burde ha vært bevart, oppstilling på en bro, og ved å hogge ned mer enn 40 av engelskmennene med en stridsøks – hans fedrelands våpen – stanset han hele den engelske hærens fremrykning frem til den niende time.»

– Han var ustoppelig! I likhet med Ørjan så kom han liksom litt ut av det blå. En veldig uventa helt, som dukka opp og stoppa alle fiendenes framstøt, forteller Sende Osen.

Ulv Stallare Uspaksson – Ståle Solbakken

De norske vikingene hadde ingen trener, de lente seg kun til «lagkaptein» Harald Hardråde.

Men Hardråde gjorde mange tabber i slaget mot engelskmennene. Utfallet av slaget hadde kanskje blitt annerledes hvis han hadde tatt med Ulf Stallare Uspaksson, en lur taktiker som var veldig godt likt.

Landslaget har heldigvis ikke det samme problemet som vikingene – vi har tatt med vår taktiker. Ståle Solbakken har allerede gjort harde, men kloke valg som har hjulpet Norge fremover i mesterskapet.

Det står skrevet i Harald Hardraades saga kapittel 37:

«Ulv Uspaksøn var hos kong Harald i stor yndest; han var en meget vis mand, veltalende, kraftig, storsindet og redelig.»

– Han var veteran, tidligere proffspiller og strateg. Han hadde vært med å planlegge invasjonen av England, før han døde, brått og uventet. Hvis Ulv hadde blitt med, så hadde kanskje ikke nordmennene blitt tatt på senga som de ble, sier Sende Osen.

Varmen på Stamford Bridge

Yorkshire er ikke kjent for sydentemperaturer, men 25. september 1066 var en fryktelig varm dag. Det nevnes i flere kilder, også engelske og Fagrskinna.

Det var så varmt at mange vikinger ikke brydde seg med å ta på den livsviktige brynjen.

Det gjorde jobben lett for presise engelske skyttere.

Under kampen mot England må Norge gjøre det samme, altså stoppe de engelske skytterne. Spesielt Harry Kane har vært god til å finne svakheter i motstandernes forsvarsrekker.

Det står skrevet i Harald Hardraades saga kapittel 87:

«Da var det meget smukt veir og hedt solskin. Mændene lod sine brynjer tilbage og gik op med sine skjolde og hjelmer og spyd, gjordede med sverd, og mange havde ogsaa bue og piler; de var meget lystige.»

Kom fra store seiere

De norske vikingene var seierssikre og overlegne etter å ha plyndret forsvarsløse byer i Danmark i årevis. I sagaene beskrives motstanden som ikke-eksisterende.

De hadde også opplevd flere store triumfer nylig, blant annet ved Fulford.

Det norske landslaget har hatt en lignende rekke triumfer.

Italia, Elfenbenskysten og til slutt Brasil. Da blir det viktig å gjøre som Erling Braut Haaland ofte sier: «Stay humble, eh?»

Det står skrevet i Harald Hardraades saga kapittel 83:

«Der gik han iland og herjede strax og lagde landet under sig; han fik ikke modstand.»

– Det sies at vikingene drepte så mange engelskmenn at man kunne gå tørrskodd over elven, sier Sende Osen.

Se opp for kontringer

En av de største tabbene vikingene gjorde ved Stamford Bridge, var da de brøt skjoldmuren.

Snorre forteller at vikingene holdt stand i starten av slaget. Da engelskmennene ikke fikk utrettet stort, begynte de å ri tilbake. Da forsvant all taktikk ut vinduet.

Vikingene brøt skjoldmuren og løp etter engelskmennene. Det gjorde dem sårbare for kontringer.

Det står skrevet i Harald Hardraades saga kapittel 92:

«Det var først en løs kamp, saalænge Nordmændene holdt sin fylking vel; men de engelske mænd red haardt paa og strax efter fra, naar de ikke fik gjort noget. Men da Nordmændene saa det, at de syntes at ride uden kraft paa dem, da søgte de imod dem og vilde forfølge de flygtende. Men da de havde brudt skjoldborgen, da red de engelske mænd paa dem fra alle kanter og bar spyd og skud paa dem.»

– Da Harald så at engelskmennene fikk overtaket, gikk han frem i slaget der våpenregnet var tettest. Akkurat som Haaland ville gjort. Dessverre førte det til at han fikk en pil i halsen, og døde, forteller Sende Osen.

Øistein Orre – innbytterne

Det norske landslaget består ikke bare av de 11 som starter kampen.

Som vi har sett flere ganger, er innbytterne veldig viktige i dette mesterskapet. Schelderup, Bobb og ikke minst Holmgren Pedersen har i aller høyeste grad satt sitt preg på mesterskapet.

Vikingene hadde også en superinnbytter. Under slaget kom Eystein Orre fra skipene med resten av hæren, men de hadde løpt så hardt i brennende hete at de kollapset av utmattelse før de i det hele tatt rakk å kjempe.

Det står skrevet i Harald Hardraades saga kapittel 93:

«Øisteins mænd havde faret saa hidsig fra skibene, at de fra først af var saa trætte, at de næsten ikke var kampdygtige, inden de kom til striden; men siden var de saa rasende, at de vergede sig ikke, saalænge de kunde staa oppe. Tilslut kastede de ringbrynjerne af sig. Da var det let for de engelske mænd at finde huggested paa dem.»

Hva hvis vikingene hadde vunnet slaget?

Vikingene tapte slaget ved Stamford Bridge.

Av de 300 skipene som dro til England, kom bare 24 hjem igjen til Norge.

Selv om det fortsatt ble plyndret og drept i mange år etterpå, regnes slaget som avslutningen på vikingtiden.

Men hva hvis pila aldri traff Hardråde? Hva hvis skjoldmuren holdt og ingen av innbytterne var slitne?

– Da hadde Harald Hardråde blitt konge over hele England. Hvis han hadde vært konge over Norge og England, da hadde han helt sikkert fått kontroll over Danmark, Sverige, Irland og Skottland i tillegg. Så da hadde vi snakket om et norsk nordsjøimperium, drømmer Are Sende Osen.

– Da hadde det ikke vært snakk om Great Britain i historiebøkene, vi hadde snakket om Great Norway.