Hun stoppet kriseloven: – Mange uavklarte spørsmål

Sivilbeskyttelsesloven handler om hvordan landet skal styres hvis det skulle bli krig eller en annen dramatisk krise.

Kriseloven gir regjeringen rett til å beordre folk til arbeid med helt andre ting enn det de vanligvis driver med, hvis landet er truet av krig eller «rikets sikkerhet er i fare».

Men loven, som fikk flertall ved første gangs votering, ble kraftig kritisert.

Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mente den ga regjeringen altfor store friheter på bekostning av Stortinget, som er den folkevalgte forsamlingen. Hennes innlegg i sosiale medier i april førte til full stopp i Stortingets behandling av saken.

Og etter massiv kritikk fra henne og andre gjorde politikerne på Stortinget hastige endringer i siste sving, før saken på nytt skulle stemmes over denne uken.

Endringene har mildnet kritikken, men den er absolutt ikke borte før Stortinget for tredje og siste gang skal stemme over loven på mandag.

Men hvilke endringer har Stortinget gjort? Og hva er problemet nå?

Tre viktige endringer

Høgberg trekker fram tre konkrete endringer som gjør loven mer spiselig når det gjelder arbeidsplikt:

• Den viktigste forbedringen for vanlige folk er at regjeringen nå ikke kan kreve utlevert taushetsbelagte opplysninger om deg fra advokaten, presten, legen, psykologen eller andre personer som har taushetsplikt.
• I tillegg må regjeringen involvere partene i arbeidslivet, for eksempel din fagorganisasjon.
• Beordring kan ikke skje før 48 timer etter at Stortinget har fått full oversikt over hva regjeringen planlegger å gjøre.

Høgberg sier samtidig at det fortsatt er svakheter ved loven og mange uavklarte spørsmål.

Hun mener blant annet at regjeringen burde begynt arbeidet med totalforsvaret, altså hva som skal være sivile og militære bidrag i en krise, før den la fram kriseloven.

– Nå overlates det til regjeringen å planlegge totalforsvaret, uten at Stortinget trenger å kobles på før 48 timer før en regjering har tenkt å bruke sivile i forsvaret av landet, sier hun.

– Kosmetiske endringer

Nettopp den folkevalgte forsamlingens grad av kontroll – altså Stortingets mulighet til å gripe inn og holde regjeringen i ørene – er fremdeles et stort problem med loven. Det mener professor Morten Walløe Tvedt ved Universitetet i Innlandet.

– Selv med de åtte kosmetiske endringene av sivilbeskyttelsesloven, rokker den ved maktbalansen i norsk rett og innfører svært inngripende tiltak for nesten hele befolkningen, sier han.

Walløe Tvedt viser til at Stortinget er «avspist» med å kunne diskutere tiltakene i 48 timer før de trer i kraft.

Nå utfordrer han stortingsrepresentantene foran den avgjørende voteringen på mandag:

– Sivilbeskyttelsesloven bør ha en setning til: «Stortinget kan oppheve enhver bestemmelse gitt i medhold av denne lov,» sier han.

Høgberg mener det er greit at Stortinget vedtar loven med de endringene som er inne. Men hun er hun sterkt kritisk til politikernes behandling.

– I sum kan dette ikke sies å ha vært en god demokratisk prosess, sier Høgberg til NRK.

Walløe Tvedt forsøkte å følge med på prosessen i Stortinget, men fant ikke forslagene til endringer på Stortingets hjemmesider før vedtaket var gjort.

– Lovforslag skal ikke skrives eller omskrives i lukkede rom for så å gjøres offentlige den dagen loven skal vedtas.

– Pinlig og flaut

Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik er helt enig med jussprofessorene som kritiserer politikernes håndtering. Hun mener prosessen står til stryk.

– Dette er pinlig og flaut for Stortinget som burde ha fulgt bedre med i timen, sier hun.

Thorsvik mener all vesentlig informasjonen forelå lenge før lovforslaget ble stemt gjennom i Stortinget første gang.

– De omfattende endringene som nå er gjort, bekrefter bare det vi påpekte i april: Dette var et svakt og forhastet lovarbeid, som ga regjeringen altfor mye makt på bekostning av Stortingets rolle.

Trass i at Venstre endte med å stemme for det endrede lovforslaget, mener hun at hele saken burde ha vært sendt tilbake til regjeringen.

– Betydelig bedre

Saksordfører Helge André Njåstad (Frp) forklarer hvorfor partiet nå – sammen med et enstemmig storting – har stemt for loven.

– Regjeringen har strukket seg og gitt lovteknisk bistand. Stortingspartiene har samarbeidet om den. Og det har òg vært dialog med andre juridiske miljøer. Så jeg syns det har vært en god prosess.

Han erkjenner at den offentlige debatten som Høgberg førte an i påsken, har hatt stor betydning for utfallet.

– Så jeg syns at det som ligger på bordet nå, er betydelig bedre enn det som lå på bordet tidligere.

– Men var det nær ved å gå galt for Stortinget her?

– Når det blir stor offentlig debatt mellom første og andre gangs votering, vil jeg heller si at det er et uttrykk for at systemet fungerer, sier Njåstad og beskriver dette som en «sikkerhetsventil».