Holsether tar feil om NVE

FEIL OM NVE. Yarasjef Svein Tore Holsether tar feil om NVE, mener Kjetil Lund. Foto: Gisle Oddstad / VG

Yaras konsernsjef tar feil og misforstår om vår rolle.

Dette er et leserinnlegg

I en kronikk i E24 den 13. juni skriver konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether, om «Landet der alt ble for vanskelig». Ifølge Holsether er det landet Norge, og han kritiserer både lokalpolitikere og regjeringen for ikke å gjøre nok for å sikre industrien lavere strømpriser. Det er en politisk diskusjon jeg ikke skal legge meg opp i.

Men han skriver også at NVE «knapt gir konsesjoner», og at NVE «burde ha som hovedoppgave å sikre et varig kraftoverskudd». Det første er feil, og det andre viser at Holsether misforstår NVEs rolle i det norske samfunnet.

La oss ta det med konsesjoner først, og la oss begynne med nettkonsesjoner:

I fjor ga NVE rundt 300 nye nettkonsesjoner. Vi har effektivisert konsesjonsbehandlingen, fått ned køen av saker fra vel 100 til vel 30. Enkle saker behandler vi nå på tre måneder. Store saker med mye konflikt tar fremdeles tid, men også i slike saker jobber vi med bransjen, og Statnett spesielt, for å få ned tidsbruken.

Så til ny kraftproduksjon.

Forrige tiår tildelte NVE hundrevis av småkraftkonsesjoner. Av disse ble flere hundre stående ubrukte. Nå ønsker mange av disse likevel å bygge ut. Vi har derfor prioritert å godkjenne detaljplaner til allerede gitte konsesjoner. De siste par årene har vi godkjent detaljplaner til rundt en halv TWh ny småkraft. I 2024 ga vi i tillegg konsesjon til i underkant en halv TWh ny kraftproduksjon. Med stort og smått er det nå rundt 140 småkraftkonsesjoner rundt om i landet som står ubrukte.

Det ble også tildelt vindkraftkonsesjoner i stort omfang forrige tiår. NVE fikk i oppdrag å utarbeide en nasjonal ramme for vindkraft. Den la vi fram i 2019, men så snart den var ferdigstilt og sendt på høring, ble den lagt vekk av regjeringen på grunn av den økende vindkraftmotstanden i befolkningen. Året etter besluttet et samlet storting at NVE ikke skulle ta nye vindkraftsaker til konsesjonsbehandling, og at kommunen framover skulle få vetorett. Så det er først i det siste at NVE igjen har fått inn søknader om vindkraft. Vi har nå hele 11 store saker i Finnmark til behandling. og i det helt siste har vi også fått inn konsesjonssøknader i Sør-Norge. Disse prioriterer vi høyt, men vi vet alle at vindkraftsaker er kontroversielle i Norge.

I det siste har vi også fått inn nye saker om stor vannkraft. Disse sakene prioriterer vi også høyt, for de er viktige for forsyningssikkerheten. Men flere av de store vannkraftsakene er kontroversielle, med innsigelser, og kommuner som ber om mer tid.

Så til at Holseter mener at NVE bør sikre et varig stort norsk kraftoverskudd. Her misforstår han NVEs rolle. Kraftoverskuddet er bare differansen mellom hvor mye kraft som produseres og forbrukes i landet et år. Det er ikke en størrelse NVE sentralstyrer, og godt er det. I et fritt, vestlig land med markedsøkonomi bestemmes ikke produksjon og forbruk av kraft av et statlig organ, men direkte gjennom folks egne valg og næringslivets kommersielle beslutninger, og indirekte gjennom politiske rammevilkår.

Norge har faktisk et stort kraftoverskudd, og i 2024 hadde vi rekordhøy kraftproduksjon. Vi forventer at vi vil ha et kraftoverskudd også framover, og at kraftoverskuddet vil øke når vi etter hvert får inn mer vindkraft. En annen grunn til at vi venter kraftoverskudd framover er at flere industrielle aktører ikke gjennomfører de prosjektene de har varslet. Et godt eksempel på dette er Yara som har besluttet likevel ikke å elektrifisere anleggene på Herøya og kutte klimagassutslipp.