Europa står midt i en sommer preget av gjentatte og intense hetebølger.
Men det som skjer på kontinentet, blir ikke nødvendigvis værende der.
De kraftige høytrykkene i sør styrer nemlig i stor grad hva slags sommervær vi får her hjemme.
– Det er to hovedscenarioer vi kan se for oss, og det er litt som en bryter som kan flippe begge veier, forklarer klimaforsker Hans Olav Hygen.
Hetebølgene i Europa fungerer som en gigantisk bryter, som kan flippe begge veier, mener klimaforsker Hans Olav Hygen.
Foto: Tom Balgaard / NRKDet første scenarioet er at det europeiske høytrykket brer seg nordover, passerer Skagerrak og gir spesielt Østlandet perioder med hetebølger.
Det har vært tilfellet så langt i sommer, og kommende helg er det varslet over 30 grader flere steder.
– Østlandet har vært helt i utkanten av disse høytrykkene, og har fått en del sol og varme, sier vakthavende meteorolog Magnus Ovhed ved Meteorologisk institutt.
Men situasjonen kan fort bli en helt annen.
Det andre scenarioet plasserer oss nemlig i en langt mer utsatt posisjon.
– Øker risikoen for styrtregn
Dersom Norge ikke inkluderes i det blokkerende høytrykket, tvinges de fuktige og varme luftstrømmene nordover i stedet for å gå inn over land i land som England og Frankrike.
– Da treffer de Norge med full kraft. Værsystemene trekker inn mot fjellene våre, og det kan utløse veldig kraftig regn og styrtregn, sier Hygen, og bekrefter at hetebølgene i Europa på denne måten kan plassere Norge direkte i skuddlinjen for ekstremvær.
Styrtregn har rammet flere steder på Østlandet de siste årene, og har forårsaket skader for enorme beløp:
Martin Torstveit / NRK
Bø i Telemark
21. juli 2024 drev luftmasser ladet med fuktighet inn fra Skagerrak og dundret rett inn i Lifjell, like nord for Bø. Slusene åpnet seg fullstendig over et ekstremt lokalt område. 350 personer ble evakuert.
Vestfold interkommunale brannvesen / Privat
Tjøme i Vestfold
29. juli 2021 opplevde Tjøme i Vestfold et skybrudd av historiske dimensjoner. Det falt over 82 mm. regn på 90 minutter, noe som er norgesrekord i intensitet
Merete Aarøy / Privat
Fredrikstad og Hvaler
Natt til 31. august 2019 åpnet himmelen seg over Fredrikstad og Hvaler. En voldsom, stasjonært nedbørsområde ble liggende rett over byen. Det ble målt ekstreme 115 mm på bare et par timer.
Mekanismen bak er enkel, men voldsom: Den ekstreme varmen i luften og i havet fører til fordampning, og atmosfæren lades med mye fuktighet. Når denne energirike luften presses opp mot norskekysten, dumper den all fuktigheten på kort tid.
– Dess lenger ut på sommeren vi går, jo større er sjansen for kraftige byger. Juni er ofte tørrere, men når vi kommer ut i august, er det veldig stor sjanse for kraftige ettermiddagsbyger som knekker seg helt over i styrtregnepisoder. Da er det mer energi og mer fuktighet i systemene, sier Hygen.
Både mer tørke og mer styrtregn i vente
I et lengre klimaperspektiv viser modellene at fremtidens norske somre vil by på mer ekstreme motpoler. Både risikoen for langvarig tørke – særlig på Østlandet – og risikoen for ekstremnedbør øker markant.
– Ekstremnedbør og styrtregn blir mer intenst og hyppigere, og dette er noe vi må ta innover oss. Noe kan knyttes direkte til hetebølgene nedover i Europa, og noe skyldes klimaendringer som gjør at nedbøren samler seg i mindre, men langt kraftigere bygetyper, sier klimaforskeren.
– På hvilken måte påvirker værfenomenet El Niño dette bildet?
– For Norges del ser vi veldig svake koblinger til El Niño, men det koblet seg jo på det generelle mønsteret i verden. Så det vil påvirke, men akkurat utslaget i Norge er veldig vanskelig å si noe om, avslutter Hygen.
Det store bildet: Klimaendringene gir mer styrtregn
Har du tenkt at sommerdagene oftere blir avbrutt av en plutselig, intens regnskur?
Da har du rett.
Klimaendringene har allerede ført til økning i ekstremnedbør i Europa og Norge, ifølge FNs klimapanel og Norsk klimaservicesenter.
Hvorfor regner det mer når verden blir varmere? Sveip for å lese mer.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
Regnet samler seg
Menneskeskapte utslipp av CO2 og andre klimagasser har allerede gjort verden varmere.
Når det er varmt, fordamper vann opp i atmosfæren. Varmere klima gjør også at atmosfæren kan holde på mer vann, ifølge klimapanelet.
Derfor fører en varmere verden til mer intens nedbør, særlig om sommeren.
Hvor mye mer styrtregn har vi fått?
Det har både blitt mer regn og mer styrtregn i Europa de siste årene, og det er knyttet til klimaendringene, ifølge FNs klimapanel.
Også i Norge har antallet styrtregn, og hvor mye regn som kommer, økt de siste tiårene. På Blindern er det målt dobbelt så mange styrtregn som før, men målingene er usikre.
Hvor mye verre blir det?
Så langt har verden blitt rundt 1,1 grad varmere siden førindustriell tid.
For hver grad varmere verden blir, venter forskerne nesten en dobling av antall ekstremnedbør-hendelser.
Med dagens klimapolitikk ligger verden an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
Publisert 10.07.2026, kl. 09.55













English (US) ·