Henlegger flere saker med kjente mistenkte – politiet erkjenner kapasitetsmangel

Vinningskriminalitet er en bred kategori som både omfatter mindre alvorlige og svært alvorlige lovbrudd.

Hverdagskriminalitet

I Skien troppet nylig ledere i seks borettslag opp hos politiet og krevde svar på hvorfor en rekke anmeldte innbruddstyverier har blitt henlagt.

– Vi har en følelse av at politiet har oppfattet det slik at dette er hverdagskriminalitet. De har tatt hvert enkelt tilfelle for seg og sagt at de ikke har ressurser.

Det sier Rolf Haugen som er styreleder i ett av borettslagene som møtte lovens håndhevere.

Han og naboene er ikke alene om å få slike tilbakemeldinger fra lovens håndhevere, selv om de ved flere anledninger har servert politiet overvåkingsbilder av gjerningspersoner.

Tall fra Riksadvokaten viser nemlig at også vinningssaker med én eller flere registrerte mistenkte stadig oftere blir henlagt.

Her har tallene skutt i været fra drøye 850 saker i 2017 til nær 4000 i fjor.

– Har ikke ressurser

Politistasjonssjefen i Grenland sier han skjønner at det er vanskelig å forstå hvorfor politiet legger bort saker som tilsynelatende er enkle å oppklare.

– Bakgrunnen er at vi ikke har ressurser til å etterforske alle straffesaker som blir meldt, sier Dag Størksen.

Han opplyser at bare i Sør-Øst politidistrikt får de rundt 40.000 meldinger hvert år. Når saker blir lagt bort skjer det etter en vurdering i hver enkelt sak, forklarer Størksen.

– For å kunne arbeide tilstrekkelig grundig med prioriterte straffesaker, må vi dessverre legge vekk noen av de mindre alvorlige straffesakene som er under etterforskning, sier politistasjonssjefen.

Flere vurderer å slutte

Fra høyeste hold tegnes det et dystert bilde av kapasitetssituasjonen i norsk politi.

– Store og komplekse saker binder opp de mest erfarne etterforskerne og påtalejuristene over lengre perioder, noe som reduserer tilgjengelig kapasitet på øvrige alvorlige saksområder.

Det skriver Riksadvokaten i sin vurdering av kriminalitetsbekjempelsen i straffesaker for den første tredjedelen av dette året.

I enkelte politidistrikter rapporteres det også om en turnover blant påtalejurister på inntil 70 prosent.

En undersøkelse som er utført av medlemsorganisasjonen Politijuristene, viser at 25 prosent av politiadvokatene vurderer å slutte som følge av høyt arbeidspress.

– Nesten tre av fire oppgir at de føler seg utilstrekkelige på jobb. Om lag én av tre oppgir at de sjeldent eller aldri får løst sin saksportefølje i tråd med riksadvokatens føringer.

– Nyter stor tillit

I Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter statssekretær Joakim Øren (Ap) at politisk ledelse er urolig for utviklingen.

– Målet er at vi skal ha færre saker som blir lagt vekk av kapasitetshensyn. For regjeringen er det viktig at de som gjør seg skyldig i kriminalitet blir stilt for retten.

– Hva tenker du at dette gjør med folks tillit til politiet?

– Politiet nyter stor tillit hos innbyggerne. Det viser også de siste årenes undersøkelser og sånn ønsker vi at det skal være i fremtiden, sier statssekretæren.

Øren mener regjeringen har iverksatt tiltak som bør resultere i at færre saker blir henlagt.

– Det skjedde senest nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der vi styrket politiet og påtalemyndigheten med 145 millioner kroner ut året.

– Skaper utrygghet

I Skien opplever Rolf Haugen at økte bevilgninger så langt ikke har ført til at deres anmeldelser av innbrudd og hærverk har blitt prioritert.

– Det er riktignok innført besøksforbud overfor én person i et borettslag, men utover det er vi ikke kjent med at politiet har etterforsket våre anmeldelser.

Haugen mener det ikke handler om den enkelte gjenstand som blir stjålet.

– Hovedproblemet er at det skaper en frykt blant flere hundre mennesker. Det er ikke gjenstandenes verdi, men det å oppleve utryggheten, sier borettslagslederen.